AKTIVISME Motstandsbevegelsen minnet ofrene for terrorbombingen av Dresden.
På årsdagen for terrorbombingen av Dresden satt Den nordiske motstandsbevegelsen fokus på folkemordet som fant sted i 1945 – vi glemmer aldri!
Nedenfor er noen utvalgte sitater fra overlevende som beskriver terroren, etterfulgt av bilder fra aksjonene som ble gjennomført i Norge.
Unge kvinner bærende på barna sine løp opp og ned gaten med kjolene og håret i brann og skrek innen de falt i bakken, eller til de kollapsende bygningene raste over dem.
Tysk person (overlevende).
Når brannbombene falt, klamret fosforen seg fast på kroppene og forvandlet dem til menneskelige fakler. Skrikene fra dem som ble brent levende, føyde seg til ropene fra dem som ennå ikke var rammet. Det behøvdes ingen signallys for å lede den andre bølgen av bombefly til sitt mål, ettersom hele byen var blitt en gigantisk fakkel. Dresden hadde intet forsvar, ingen luftvernskanoner, ingen lyskastere, ingenting.
Victor Gregg (britisk krigsfange, overlevende og forfatter av boken «Dresden: A Survivor’s Story»).
Les mer: Vitnesbyrd fra terrorbombingen av Dresden
Tidligere terrorbombinger av tyske byer hadde utløst ildstormer, men mer som en bieffekt. Angrepet på Dresden ble imidlertid omhyggelig planlagt for å skape nettopp en ildstorm. Det første angrepet skulle bli etterfulgt av et mye sterkere, tre timer senere. De allierte regnet da med å ha «lurt inn» ikke bare Dresdens eget brannforsvar, men også omkringliggende brannvesen og redningsarbeidere – for å ødelegge dem. Man regnet med at den første angrepsbølgen skulle slå ut all form for kommunikasjon, og at byens innbyggere derfor ikke skulle kunne varsles av flyalarmen til det tyske luftforsvaret, innen de påfølgende angrepene.
Les mer: Ildstormen i Dresden
