HISTORIE Den 22. juni 1941 startet det nasjonalsosialistiske Tyskland «Operasjon Barbarossa». I en lederartikkel samme dag hyllet Aftonbladet dette som «Europas frihetskrig» og advarte mot «usvenske elementer».
Hvordan en avis uttrykker seg kommer veldig an på hvem som eier den. Den 22. juni 1941 advarte for eksempel Aftonbladet i sin avis mot «usvenske elementer» – i dag finnes det knapt noen i avisens redaksjon som ikke stemmer med denne beskrivelsen.
Mellom 1929–1956 var Aftonbladet eid av Torsten Kreuger, som gjorde seg kjent for å bekjempe Bonniers makt over Sverige. Den jødiske familien Bonnier startet Expressen i 1944 som en direkte motpol til Aftonbladet, fordi den var tyskvennlig.
I 1956 kom nådestøtet for Aftonbladet, da avisen ble kjøpt opp av Landsorganisationen i Sverige (LO) og ble «uavhengig sosialdemokratisk», og dermed internasjonal. Aftonbladets artikkel, som advarte mot «det røde regimet» i Sovjet-Russland, ville aldri ha blitt publisert hvis avisen hadde vært sosialdemokratisk – da sosialdemokratiet i Russland utgjorde grunnlaget til bolsjevismen (Lenin var som kjent leder av Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti).
Aftonbladets artikkel er en leder som ble skrevet av Ture Jansson. Av denne lederartikkelen kan vi fastslå at avisen så det nasjonalsosialistiske Tyskland som Europas beskytter og at England og de vestallierte vanskeliggjorde kampen mot bolsjevismen og satt Europa på spill. Bloggen Klartexten, som fant frem artikkelen fra arkivet, ironiserer i sin artikkel om at «Aftonbladet har røttene i nazismen».
Les Aftonbladets artikkel nedenfor, fritt oversatt av Frihetskamp:
Det av vestmaktene omringede Tyskland har brutt sine lenker og går nå med fri og økt styrke til sin europeiske, sitt verdenshistoriske oppdrag med å knuse det røde regimet som har utgjort en konstant trussel mot selve prinsippet om frihet.
I form av en kunstig statsdannelse har Moskva terrorisert hele vår samtid. Det var Englands ubegripelige og utilgivelige feilsteg å ikke fra begynnelsen av være delaktig i en europeisk politikk som oppstilte en samlet front mot det sovjetiserte øst. Nå har Tyskland blitt tvunget til å først gjøre rent hus på det servilt styrte kontinentet for å så med ryggen fri kunne skride til det mest betydningsfulle slaget.
Under et interregnum var Tyskland tvunget til å med diplomatisk pakt paralysere det røde kjemperiket for å unngå en umiddelbar tofrontskrig. Denne pakten var en manøver, påtvunget Tyskland av den omringede vestmaktspolitikken. Nå har pakten gjort sin jobb og kastes over bord – Sovjet-Russland har som det nå er avslørt bedrevet falskspill og i henhold til sine politiske regler stevet for å dra størst mulig fordeler av den sivilisasjonens bankerott som Moskva har arbeidet på og satt sin tillit til.
Under Tysklands ledelse går Europa til en folkekrig mot det røde veldet. På flankene marsjerer Finland og Romania. Det ble Finlands store og ærefulle oppdrag å i Norden sikre springbrettet mot den røde tsarismen. Finland har allerede blødd for denne oppgaven og gir i denne stund nye offer for Nordens sak.
Om utgangen av denne krigen kan ingen tvil råde. Tysklands egen innsats og organisasjon av de allierte betyr en seirende og uovervinnelig makt. Det råder heller ingen tvil om hva Sveriges folk føler i denne stund. Man overdriver ikke hvis man konstaterer at den igangsatte krigen på denne verdenshistoriske dag får en avgjørende betydning også for Sveriges fremtidige stilling.
Av største viktighet er det at myndighetene med alle de midler som de nå har til disposisjon holder et våkent øye på alle usvenske elementer hvis virksomhet under Finlands-krigen så voldsomt forstyrret den svenske opinionen.
