JØDISK MAKT Lederen for jødiske ADL skryter i et intervju av den politisk motiverte sensuren som lobbyorganisasjonen bedriver på Facebook og Twitter. Han beskriver også gruppens grep om resultatet av presidentvalget.
Anti-Defamation League (ADL), Amerikas mest prominente sionistlobby, ligger bak sensuren på sosiale medier av Donald Trump og hans støttespillere, hevder organisasjonens leder Jonathan Greenblatt.
I et intervju fra 14. oktober med Times of Israel gir Greenblatt en rekke grupper ledet av ADL – slik som «Stop Hate For Profit» og «Real Facebook Oversight Board» anerkjennelse og berømmelse.
Årsaken er at disse gruppene har tatt initiativ til bannlysingen fra sosiale medier av grupperingen Q-Anon og brukere som uttrykker «holocaustrevisjonisme», samt for at man har introdusert et selekterende program viet til «faktakontroll» av politiske reklameannonser og nyheter.
En nylig gjennomført studie har vist at Trump-annonser på Facebook har blitt sensurert 65 ganger under påskuddet om at «faktakontroll» er utført, mens ingen reklamer for Joe Biden enn så lenge er manipulert på liknende vis.
Greenblatt har også stolt bekreftet at Twitter omgående ville slette et hvilket som helst forsøk av presidenten på å tilkjennegi valgseier eller stille spørsmål ved resultatet – etter valget men før Biden har erkjent seg beseiret:
Så om USAs president, hvilket fremstår som høyst sannsynlig, går ut på nettet og sier at han har vunnet i en stat innen myndighetene har deklarert at det er helt registrert eller statssekretæren har verifisert resultatet, kommer det innlegget til å elimineres med en gang.
I en video som ble lastet opp 1. oktober for Real Facebook Oversight Board, uttalte Greenblatt sine krav om sensur, og han inkluderte samtlige Donald Trumps innlegg «om disse oppvigler til vold».
De største giverne til så vel Joe Biden som Donald Trump er jødiske milliardærer, men en overveldende majoritet av jøder i Amerika foretrekker Biden fremfor Trump – 75 prosent mot 22.
Nettsiden National Justice peker på hvor fremgangsrike ADL har vært i sin streben etter å få bedrifter til å utnevne organisasjoner drevet av deres medlemmer til «faktakontroll».
Poynter Institute, som sertifiserer Facebooks «faktakontrollgruppe», finansieres av den jødiske sexhandelsprofitøren Craig Newmark, som er grunnleggeren av Craigslist, og som også er grunnleggeren av ADLs tekniske påtrykksgruppe for sensur, Center for Technology and Society.
En direkte bannlysing av rapportering i New York Post om Hunter Biden anses allment å ha foranlediget at republikanerne har blåst nytt liv i diskusjonen om Facebook og Twitters rolle som kontrollører av informasjon – og potensielt som måldommere i presidentløpet.
«Vi hysjer ned idéer vi ikke synes om»
Samtidig munner en debattartikkel i Israel Hayom ut i en beskyldning rettet mot nettopp Greenblatt for å med slike metoder «skyte over målet» – men det underforstås i artikkelen samtidig sterkt at det generelt er jødiske grupper som ligger bak fenomenet å hysje ned idéer – som jøder ikke synes om.
ADL og dens datterorganisasjoner som Poynter Institute viser tegn på å være opprørt over Facebook og Twitters overdrevne iver etter å sette stopp for omtalen av Biden samt over det faktum at dette potensielt kan utløse tiltak fra statens side.
For tre dager siden slapp Poynter en uttalelse der man fordømmer de innblandede sosiale medieforetakene for deres fremferd i dette tilfellet.
«Hvilken tilsynsmyndighet gransker jødisk lobby?»
Spørsmålet har blitt reist i sosiale medier om hva en slikt posisjon kan føre til. Det er knappest sannsynlig at ADL, en Israels femtekolonne, kommer til å konfronteres av noen tilsynsmyndighet, eller en gang at noe påtakelig tiltak kommer til å vedtas for å garantere et rettferdig valg.
Hva gjelder denne slags sensur kan den beviselig rettes mot varierende politiske hold:
Mens jødiske grupper primært er ivrige etter å hysje ned prohvite idéer, ligger de også bak en intensifisert kampanje for å motarbeide venstregrupperinger som kritiserer Israel.
Spørsmålsstillingen, som i litt ulike versjoner nå ventileres på sosiale medier, kan sammenfattes slik:
ADL og dets medlemmer har altså fremgangsrikt brukt sine penger, sin innflytelse og sin vanntette mediekontroll for å utestenge hundrevis av millioner (ikke-jødiske) amerikanere fra en diskusjon omkring et helt avgjørende tema:
Bør det virkelig tilkomme jødisk lobby å bestemme over hvem som kan bruke internett – og hvem som ikke kan gjøre det?