SVERIGE Her følger en reportasje fra Simon Lindberg, som satt blant publikum under rettssaken mot den tidligere ansvarlige utgiveren for Motståndsrörelsen.se. Foruten å fortelle om rettergangen deler han en del tanker om den svenske loven «hets mot folkegruppe».
Idet motståndsrörelsen.se har utgivelsesbevis er siden grunnlovsbeskyttet, og en person er utnevnt som ansvarlig utgiver. For å ikke skremme bort skribenter fra å ville skrive, eller kreve at alle som skal publisere en tekst setter seg inn i svensk lov, er det den ansvarlige utgiveren som juridisk anses ansvarlig for alt som publiseres på siden.
På en sann opposisjonell nettside som Motståndsrörelsen.se kan man være helt sikker på at dette i et demokratisk diktatur som Sverige før eller senere kommer til å innebære rettslige prøvinger av innlegg som systemtro foreninger anser at kanskje skal kunne dømmes ifølge en alvorlig innskrenking i ytringsfrihetsloven, som har fått navnet hets mot folkegruppe.
Disse systemtro foreningene, slik som Juridikfronten og Näthatsgranskeren, er dessuten åpenbare kverulanter som aktivt arbeider med å forandre svensk lovgivning og som arbeider for å gjøre unntakene fra ytringsfrihetsloven stadig større. Av den grunn innebærer det at den ansvarlige utgiveren også med største sannsynlighet etter hvert kommer til å bli dømt for noe. I mange tilfeller for ting som denne umulig på forhånd har kunnet vite at skulle komme til å bli ulovlige.
En av flere offervillige helter som på tross av denne kunnskapen har tatt på seg ansvaret i løpet av årene er Hampus Maijala, for øvrig også fremgangsrik sjef over Näste 7.
Den 8. oktober var det hans tur til å tiltales, mistenkt for 40 tilfeller av hets mot folkegruppe. Motpart i rettssaken var Justiskansleren (JK), som agerte etter en anmeldelse fra den tidligere nevnte Juridikforonten. JK ble representert av den beryktede aktoren (inkvisitøren) Fredrik Ingblad, som tidligere har bidratt til fellende dommer mot Fredrik Vejdeland da han var ansvarlig utgiver for nettsiden Nordfront.se. Det var for øvrig også under en av disse rettssakene at Vejdeland holdt sin episke forsvarstale for nasjonalsosialismen, som også ble utgitt i trykt skrift.
Ingblad var den som lanserte begrepet «tolkningsfakta», som innebærer at hensiktsbegrepet fullstendig har mistet sin mening, da det ikke lenger er opp til hva du som sprer et budskap mener, men i stedet hvordan aktor på verst mulig vis kan tolke det du har sagt. Dette, sammen med at loven om hets mot folkegruppe tydelig endevender prinsippet om likhet for loven, da ulike mennesker dømmes på ulike måter for samme uttalelse avhengig av etnisitet, religion eller politisk mening, innebærer at Sverige som rettsstat ikke lenger eksisterer.
Loven om hets mot folkegruppe endevender tydelig prinsippet om likhet for loven, da ulike mennesker dømmes på ulike måter for samme uttalelse avhengig av etnisitet, religion eller politisk mening – innebærer at Sverige som rettsstat ikke lenger eksisterer.
Dette blir enda tydeligere når vi gransker det som Hampus Mailjala faktisk sto tiltalt for i den aktuelle rettssaken. Et stort antall av de 40 tilfellene berører nemlig bilder som aldri noensinne er blitt publisert for offentligheten, og som heller ikke har hatt til hensikt å bli publisert, men som har ligget på en server som restmateriale etter at visst annet materiale har blitt flyttet over fra Nordfront.se og blitt publisert i sammenheng med lanseringen av Motståndsrörelsen.se.
Hvordan disse bildene har kunnet fås fram av Juridikfronten er noe uklart, en ulovlig datainntrengning kan ikke utelukkes. Klart er det i hvert fall at om meningen med loven om hets mot folkegruppe faktisk var å beskytte etniske, religiøse og seksuelle minoriteter fra trusler og krenkelse, hadde selvsagt ikke disse punkter ført til tiltale – helt logisk ettersom ingen etniske, religiøse eller seksuelle minoriteter har kunnet nå bildene og således heller ikke blitt krenket av dem. Men, da loven og hets mot folkegruppe i stedet handler om beskytte systemet fra opposisjon og om å straffe dem som er engasjert i motstanden, førte disse sakene likevel til tiltale. Selv om de altså lå skjult for allmennheten.
Blant øvrige tiltalepunkter fantes det blant annet bilder av omslaget til Adolf Hitlers bok «Min kamp» (ja, samme eller liknende omslag som samtlige bokhandler som selger boken bruker), bilder av Horst Wessel, propaganda rettet mot rasefremmede voldtektsmenn, tekster om homolobbyen og om jødiske religiøse skikker. Det kanskje mest absurde bildet blant tiltalepunktene var av Vera Oredsson når hun vinker under en demonstrasjon i Falun i 2017. En vinking hun har blitt tiltalt, men frikjent for, da retten ikke kunne motbevise at hun nettopp vinket og ikke heilet, som aktor da påsto. Vera Oredsson gikk altså fri fordi hun nettopp vinket og ikke gjennomførte noen forbudte armbevegelser, men på tross av dette ble nå Maijala tiltalt for bildet av Vera Oredsson da hun vinket, med motiveringen at hun skulle heile på bildet.
Et fåtall punkter berørte dog slikt som allerede tidligere er bedømt som hets mot folkegruppe i tidligere ankerettssaker, og Hampus Maijala lot derfor gjennom sin advokat Carl-Oskar Morgården meddele at han erkjente seg skyldig i lovbrudd når det gjaldt disse, men nektet for straffeskyld i alle de andre sakene. Erkjennelsene handlet selvsagt ikke om at Maijala holder med i at ytringene burde være kriminalisert, men i stedet som sagt om at de var av slik art at de gjennom tidligere prejudiserende dommer syntes umulig å kunne frikjennes fra, og derfor ikke fantes noe poeng i å ødsle tid og energi rundt å forsvare seg mot.
Aktor Fredrik Ingblad hadde av uklare årsaker en entourage med skatteavlønnede kvinner og en hen-filur fra JK med seg (som ikke så ut til å gjøre noe annet enn å bære rundt på tunge vesker med papirer i).
Inkvisitøren forsøkte under hele rettssaken å tillegge Maijala og Motstandsbevegelsen at vi skulle stille oss bak en masse propagandaløgner slik som at utenomnordiske menneksker (ja, altså til og med tyskere og engelskmenn) skulle være mindre verdt enn nordiske, og at homofile som individer ifølge oss skulle utgjøre en alvorlig trussel mot den nordiske rasen.
Ingblad oppførte seg ellers generelt som en særdeles usympatisk bølle – den utvilsomt mest utrivelige og arrogante aktor jeg noensinne har sett i en rettssak.
Under forhøret av Maijala var han særlig drøy idet han serverte ferdige setninger med meninger som han forsøkte å få ham til å svare ja på. Når han fikk et nei eller annet svar som ikke var det han forsøkte å presse frem gjentok han spørsmålet om og om igjen slik til den grad at dommeren flere ganger måtte si til ham at han måtte godta svaret han får fra fornærmede.
Ingblad, med følge, var også merkbart ett til to minutter senere enn alle andre ved samling igjen etter hver eneste av pausene i løpet av de to dagene. Ved et tilfelle brølte han også mot Maijalas advokat Carl-Oskar Morgården og mente at denne ikke agerte korrekt, noe også dommeren ble merkbart irritert over.
Maijala fikk spørsmålet om han ikke forsto hvordan det være krenkende at man etter et Talmud-sitat hvor det fremgikk at jøder får ha lov til å ha samleie med ikke-jøder over 3 års alder oppfordrer folk til å kjempe mot pedofili. Da han svarte nei og at det jo nettopp er selve definisjonen av pedofili om man vil ha sex med barn, svarte Ingblad «det mener du ja», som man selv syntes det var noe hyggelig og ønskelig som ikke på noe vis burde bekjempes.
Under Ingblads sluttprosedyre forsøkte han igjen å tilskrive Maijala og Motstandsbevegelsen de meninger han hadde forsøkt å tillegge dem under forhøret, selv om han klart og tydelig hadde fått andre svar. Han viklet seg ellers mest inn i et resonnement hvor han mener at alt må ses i sin sammenheng, samtidig som han i neste sekund mente at man kan dømme bilder og tekster uten å behøve å bry seg om deres sammenheng.
Med det førstnevnte mener han at ulikhet for loven gjelder. Om Motstandsrörelsen.se viser frem et spesifikt bilde eller tekst skal denne tolkes annerledes enn om Socialdemokraterna.se viser frem eksakt samme bilde eller tekst ettersom Motstandsbevegelsen bekjenner seg til nasjonalsosialismen.
Dette hindret ham ikke i å altså også samtidig synes at man bør dømme bilder som tas ut av sin sammenheng fra artikler på Motståndsrörelsen.se. Om Motstandsbevegelsen skriver en kritisk og negativt vinklet artikkel om en Hollywood-nazistisk gruppe som går rundt med hakekors-armbind på seg og velger å illustrere dette med et bilde, så er bildet likevel å anse som hets mot folkegruppe da det skal kunne bedømmes uten at man bryr seg om dets sammenheng. Igjen ulikhet for loven, da det selvsagt finnes millioner av slike bilder i alle de store mediene som Ingblad aldri skulle drømme om å ville tiltale.
Det eneste vettuge man kan gi Ingblad at han faktisk kunne klemme ut av seg var at Motstandsbevegelsen meget profesjonelt presenterer sin hjemmeside slik at den som besøker den kan styrkes i sin overbevisning og forstå at nasjonalsosialismen er den eneste veien fremover. Der kan jeg bare bukke, takke og holde med.
Ingblad nedla påstand om seks måneders fengsel og bøter, men at dette bør gjøres om til betinget dom ettersom Maijala ikke har noen dommer siden tidligere utover et brudd på ordensloven.
Carl-Oskar Morgårdens sluttprosedyre var metodisk, ordentlig og fri fra hersketeknikker og løgner. Han mente at store deler av Ingblads tiltale skal avvises idet det bryter mot regjeringsformen, som sier at alle må behandles likt av loven uansett politisk mening. Om Maijala hadde vært ansvarlig utgiver for eksempelvis Expression hadde det ikke blitt noen rettssak av det, ettersom det Ingblad vil gjøre gjeldende er at nasjonalsosialister skal ha betydelig mye mindre ytringsfrihet enn andre borgere av Sverige. Han pekte også på en uttalelse fra Europakonvensjonen der disse har kritisert Sverige for å dømme folk i henhold til loven om hets mot folkegruppe alt for lettvint.
Om Maijala hadde vært ansvarlig utgiver for eksempelvis Expression hadde det ikke blitt noen rettssak av det, ettersom det Ingblad vil gjøre gjeldende er at nasjonalsosialister skal ha betydelig mye mindre ytringsfrihet enn andre borgere av Sverige.
Da dette som sagt var en jury-rettssak fikk deretter juryen bestående av landstingspolitikere for de ulike partiene diskutere. De fikk muligheten til å for hver av de 40 sakene avgjøre om de så dem som lovlige eller ulovlige. Det juryen frikjenner på kommer automatisk også til å frikjennes på i den endelige dommen, og det juryen feller på gås også gjennom av retten, som deretter avgjør om det skal frikjennes eller felles.
Juryen frikjente på 13 av de 40 punktene, hvilket innebærer at det som gjenstår for retten å ta stilling til er de resterende 27. Dommen kommer til å meddeles senere i oktober.
Maijala og Morgården gjorde det bra under rettssaken, og jeg velger å avslutte denne artikkelen med å sitere Hampus Maijala fra det kortintervju Motståndsrörelsen.se gjennomførte med ham i går:
«Kampen har i disse to dagene blitt ført i rettssalen, og helt uansett utfall kommer den til å fortsette videre uhindret.»
