POLITISK FORFØLGELSE På vei til fredelig opinionsdannelse i form av en banneraksjon ble aktivister fra Motstandsbevegelsen stoppet av svensk politi, som tilrøvet seg alt av politisk materiale og rettet grunnløse anklagelser mot aktivistene om «grov forbrytelse».
Polititrakasseringer er hverdagskost for Den nordiske motstandsbevegelsens aktivister, særlig i forbindelse med offentlige aktiviteter på våre gater og torg.
Ordensmakten egner seg i disse sammenhenger regelrett til politisk motiverte og rettsstridige inngripelser som alt fra kroppsvisiteringer, husransakelser av boliger, konfiskeringer av propagandamateriale, grove fornærmelser, mishandling, fordrivelser fra steder – motivert av grunnløs «mistanke om lovovertredelser».
En politiaksjon mot en banneraktivitet gjennomført av Motstandsbevegelsens Rede 7 mellom Värnamo og Ljungby lørdag den 6. november, utmerket seg ved polititrakasseringer på et nivå over gjennomsnittet vedrørende offentlige aktiviteter i organisasjonens regi.
Allerede på vei til aktiviteten ble en bil med aktivister stoppet og politiet kroppsvisiterte samtlige fire i bilen. De gjennomførte også en ransakelse av bilen.
Korrupte og falske anklagelser om forbrytelser
Alt politisk materiale inklusivt flygeblader, klistermerker, plakater og bannere som aktivistene hadde på seg og som var i bilen, ble konfiskert med henvisning til «en prevensjon av planlagt forbrytelse».
Aktivistene ble siden tildelt mistanke om «forberedelse til grovt skadeverk» og også avhørt angående denne antatte forbrytelsen.
En av politifolkene forklarte nemlig at propagandamaterialet i bilen var ment til å bli eksponert for allmenheten, hvilket skulle utgjøre «grovt skadeverk».
Rede 7 sine aktivister påminner i sin artikkel rundt aktiviteten at straffeloven om grovt skadeverk kan gi fengsel opptil seks år i Sverige.
I Wikipedias artikkel om forbrytelsen kan man lese:
«Ved bedømmelsen skal særskilt beaktes om gjerningen medførte særlig fare for noens liv eller helse.»
og videre:
«Grovt skadeverk foreligger også om skaden rammet sak av stor kulturell eller økonomisk betydelse eller om skaden på annen måte er spesielt sensitiv.»
Aktivistene fortsatte etterhvert til en samlingsplass der andre aktivister velutstyrt med propagandamateriale ventet.
Banneraksjonen ble dermed gjennomført som planlagt på en bro over E4.
Det ble ledsaget av et politinærvær overraskende uten nye inngripelser, kanskje fordi forsterkningene, da dette etter en tid møtte opp, ikke var av tilstrekkelig stort antall.
Det liberale demokratiet og det frie ordet
Det åpenbare spørsmålet å stille i dette sammenhengen blir:
Hvordan er det mulig at ordensmakten i et samfunn, som utgir seg for å omfavne ytringsfrihet, kan behandle fredelige meningsformidlere på denne måten?
Anledningene til politiets oppførselsmønster i situasjoner som beskrevet ovenfor burde kunne inndeles i to hovedkategorier:
- Allerede ved inntaket til politihøyskolen skjer det en filtrering utifra politiske kriterier. De aspirantene som ikke omfavner et kulturmarxistisk grunnsyn slippes ikke gjennom. Videre innkvoteres kvinner, seksuelt avvikende samt ikke-svensker til utdannelse, der studentene drilles i det nevnte ideologiske synet.
- Politifolk vet at når de inngriper mot genuine systemkritikere så har de, uansett hvor rettsstridig ærendet er, samtlige av disse i ryggen:
- overordnede innenfor sin egen organisasjon
- riksmediene
- rettssystemets representanter
- politikere ved makten
/Kristoffer Boström
