NYSPRÅK I fredagens sending av HBOs Real Time kritiserte programlederen den «orwellske» redefinisjonen av ord som «hat», «vold» og «hvitt overherredømme» i hans hjemland.
I George Orwells roman 1984 beskrives manipulasjon av språket som et våpen i maktens hender. Samme tema ble på fredag tatt opp i et amerikanske snakkeprogram.
Programlederen Bill Maher påminte i sendingen av programmet Real Time (HBO) om at George Carlin (amerikansk ståoppkomiker, forfatter, samfunnskritiker og skuespiller, 1937–2008) i 1972 presenterte de syv ordene som man da ikke fikk ytre på amerikansk TV.
Ordene er, i rekkefølgen som Carlin presenterte dem: shit, piss, fuck, cunt, cocksucker, motherfucker og tits.
Maher vil ikke bli mindre udødelig enn Carlin, så han presenterer i sendingen sin egen liste – over «kraftig misbrukte ord»:
Tja, her er mine åtte ord som man burde slutte å redefinere: hat, offer, helt, skam, vold, overlever, -fobisk og (person som forfekter) hvitt overherredømme.
Programlederen fortsetter med å fortelle om et tilfelle hvor ordene «hatefull» og «hundefløyte» – to ord som ikke finnes på hans liste – misbrukes.
Konklusjonen blir at det første ordet brukes tilfeldig, hvor den anklagende personen ikke har en anelse om talerens følelsesmessige motiv, mens det siste ofte gis betydningen «aggressivt budskap» i stedet for det opprinnelige «et budskap som kodes for at taleren ikke våger å være direkte».
Ordet «vold» er ifølge Maher grovt misbrukt da det brukes for situasjoner hvor ingen vold forekommer.
Han påminner om at det skal brukes «når det gjør vondt» og at det vanligvis etterlater «et slags merke etter seg».
Han fortsetter:
Selvfølgelig kan utallige antall hendelser føre til vold, men jeg beklager, du kan ikke bare ta det ordet og bruke det for alt som er skummelt for deg, eller bare verbalt, hvilket er noe som jeg veldig konkret fikk lære meg i barnehagen.
Politisk balltre
Den lengste utleggingen har Maher om det engelske «supremacist» (person som forfekter «hvitt overherredømme»).
Han konstaterer at New York Times i 2010 brukte ordet 75 ganger – mot over 700 i fjor, samt at det har begynt å brukes som et balltre mot alle som har noen som helst innvendinger mot den rådende politiske agendaen.
Maher tar i denne sammenhengen opp de florerende anklagene mot SAT-testen (adgangstest til høyere utdannelser i USA) om å være «vinket på en måte som gagner kaukasier».
Og ja, medgir han, et spørsmål er sannsynligvis lettere for hvite å besvare:
Biff og Chip seiler i en jakt til øya Catalina og en Ed Sheeran-konsert. Jakten gjør tolv knop og Catalina ligger fire mil unna. Hvor mange white claws (en type cider) må de ta med seg?
Saken er bare den, konstaterer Maher, at dette spørsmålet – eller noen andre på samme nivå – tvert imot hva wokehetens forfektere mener, fullstendig mangler på SAT-testen, som er seriøs oppbygd.
Maher avslutter sine refleksjoner om nyspråk med denne konklusjonen:
Du kan forsøke å endre virkeligheten ved å endre ordene, men det går ikke. Den hindrer deg ganske enkelt i å gjøre det. En av de dårlige personene i romanen 1984 sier: «Hele meningen med nyspråk er å begrense tankenes omfang …» Ja, det er orwellsk, og «Orwell ender aldri vel» sier de.
