HISTORIE Etruskerne, et oldtidsfolk med et unikt språk, deler ifølge en genetisk analyse opphav med de andre folkene i datidens Italia.
Plate med inskripsjon på det etruskiske språket.
Det har lenge vært et mysterium hvor det italienske oldtidsfolket etruskerne, som snakket et språk som ikke var indoeuropeisk, kom fra. Nå har imidlertid genetiske analyser blitt gjennomført med hjelp av levninger i sentrale og søndre Italia.
Studien ble gjennomført av et internasjonalt forskerlag og er basert på individer som levde mellom 800 f.Kr. og 1000 e.Kr. Resultatet viser at etruskerne var genetisk veldig like sine italienske naboer, hvilket peker på at også de stammer fra grupper med røtter i det forhistoriske pontisk-kaspiske området nord for Kaukasusfjellene.
På grunn av det unike, nå utdødde språket har det blitt spekulert rundt hvor gruppen stammer fra. Teorier har vært at etruskerne skulle stamme fra grupper som hadde migrert fra anatolia eller de greske øyene, eller rett og slett stammet fra en befolkning som allerede bodde i Italia.
Forskerne har dog ikke kunnet se noen bevis for at etruskerne skulle stamme fra Anatolia. Det unike språket virker dog fortsatt forbli noe av et mysterium, med svaret langt bortenfor nedskrevet historie.
Det etruskiska alfabetet. Enkelte bokstaver liker i utseende nordiske runer, mens andre bokstaver fører tankene til sine greske tilsvarende.
Dominerte Italia på tiden før Romerriket
Etruskerne var på tiden før Romas oppgang en sterk kraft i Italia, sentrert nord for Roma. Folkets høydepunkt var omtrent år 700 f.Kr., og byene de bygde skal ha vært like sofistikerte som de antikke greske byene – etruskerne skal ha vært sterkt påvirket av den greske sivilisasjonen. De skal også ha vært veldig rike, blant annet på grunn av handel.
Gruppens utbredelse skal ha vært størst omtrent år 500 f.Kr., da områdene fra Podalen i nord til Campania i sør samt øya Corsica ble kontrollert av dem.
Dette skulle dog ikke bestå. Omtrent år 300 f.Kr., begynte en assimileringsprosess inn i den romerske sfæren, etter en rekke kriger mellom etruskerne og romerne. År 90 f.Kr. ble folket bevilget romersk statsborgerskap og i år 27 f.Kr. ble deres territorium inkorporert i det romerske keiserriket.
Genetiske forandringer under det romerske keiserriket
I løpet av det romerske keiserriket ble den genetiske sammensetningen i Italia forandret, sannsynligvis på grunn av innførselen av soldater og slaver fra områdene rundt de østre delene av Middelhavet. Deretter, i forbindelse med rikets kollaps, fikk gener som spores tilbake til germanske migranter spredning i området.
Deretter virker dog genetikken å være ganske uforandret. I regionene Toscana, Lazio og Basilicata finnes en genetisk kontinuitet frem til i dag, hvilket tolkes som at genbassenget i sentrale og søndre Italia fikk sin nåværende form for omtrent tusen år siden.
De antikke italienske folkeslagene som skapte den etruskiske sivilisasjonen og det romerske kongedømmet, deretter republikk og keiserrike, virker dermed ha gått tapt i sin opprinnelige form.
