KOMMENTAR Fredrik Vejdeland kommenterer dommen som har falt mot kamerater for påstått vandalisme av et minnesmerke for sigøynere.
På onsdag ble tre medlemmer fra Den nordiske motstandsbevegelsen dømt for å ha «vanhelliget» minnesmerket for sigøynere i Skåne. Det høres jo så klart kjempegrusomt ut, særlig idet det i media beskrives som om de skulle ha skjendet graver eller noe liknende. En del håper sikkert på at Den nordiske motstandsbevegelsen nå skal gå ut med en pressemelding der vi tar avstand fra aksjonen. Eller at vi velger stillhet utad, men eksklusjoner og represalier internt.
Problemet er bare at ingen av dem gjorde noe galt.
Utenom å bli pågrepet.
La oss se på hva som virkelig har skjedd. Tre personer fra Den nordiske motstandsbevegelsen har begitt seg til Bromölla og Kivik der de (i hvert fall ifølge dommen) har vandalisert et minnesmerke for sigøynere. Faktaskilt ble brutt løs og merket ble sprayet med ordene «Nei, ut». Ved merket ble det plassert et skilt med teksten «Her burde det stått en statue tilegnet det nordiske folket» med en Tyrrune nedsatt i bakken.
Ja, det er ulovlig med vandalisering. Men det er fremdeles mot døde ting og mot et minnesmerke hvis hensikt er at svensker i vårt eget land skal kjenne skyld til, og underdanighet overfor, et annet folkeslag. Det var en kreativ aksjon som satte spørsmålstegn ved hvorfor det finnes minnesmerker i Sverige for sigøynere med ingen for svensker.
Hvorfor får ikke svensker et minnesmerke? At sigøynere ble «tvunget» til å bo i sigøynerleire på dette stedet (hvilket minnesmerket handler om) skiller seg knappest fra de svensker som i dag tvinges til å bo i flerkulturelle ghettoer på grunn av den antihvite politikken som føres. Forskjellen er at det siste er farligere og ikke sjelden fører til menneskelig lidelse. Dette burde så klart få oppmerksomhet på en eller annen måte, men stedet hadde også kunnet blitt brukt til noe hyggeligere og mer historisk med et minnesmerke for våre forfedre som har bodd på stedet i tusenvis av år.
Sammenlikninger med gravskjendinger er helt opp etter veggene. En gravplass er hellig uansett hvem som ligger der. Et minnesmerke for andre folkeslag, skapt av innenlandske forræderpolitikere i den hensikt å utmale svensker som forøvere og ikke-svensker som ofre, er noe helt annet. Det eneste som er blitt besudlet her er våre forfedres mark.
Ifølge dommen skal aksjonen ha hatt til hensikt å krenke den sigøynerske gruppen, men jeg mener at det snarere er en politisk aksjon. Visselig spør kanskje en del seg hvorfor sigøynerne bodde i leir i utgangspunktet. Hva som fikk Malmö-politiet til å se det som nødvendig å opprette et register over kriminalitetstilbøyelige sigøynere. Hvorfor en viss statistikk viser at det er 52 ganger mer vanlig for en sigøyner enn en svenske å begå kriminalitet. Hvordan det har seg at de mest kriminelle lederskikkelsene innenfor ekstremvenstre har sigøynersk blod i årene, deriblant beryktede Kim Fredriksson – en dømt kvinnemishandler som står bak flere sadistiske overgrep mot kvinner og mange andre forbrytelser.
Slike saker må debatteres. Hvem vet, det er kanskje svenskene som er skurken i dramaet da vi ikke har lykkes med å integrere dem. Kanskje trenger sigøynerne enda flere rettigheter og minnesmerker.
Men denne aksjonen handler ikke om dem. Aksjonen var ikke rettet mot sigøynerne i seg selv, men var et forsvar av det folk som aldri fikk et minnesmerke, og dessuten en aksjon mot det rådende systemet som gjør forskjell på folk og bedriver en anti-hvit politikk der ikke-hvite bedømmes som mer verneverdige og med større behov for minnesmerker. Igjen: Hvorfor intet minnesmerke for de svensker som har bodd på stedet i tusener av år?
Det eneste man eventuelt skulle kunne holde mot dem som utførte Bromölla-aksjonen, foruten å bli pågrepet, er at det alltid er en risiko ved å gjennomføre denne typen aksjon og kan gi høy straff om man bare blir pågrepet. I verste fall kan slikt føre til at gode kjemper blir borte fra kampen under lengre tid. Så var det dumdristig – eller modig?
For å sammenfatte har altså tre medlemmer i Motstandsbevegelsen utført noe kanskje dumdristig, men likevel modig, de har gjennom en symbolsk aksjon forsvart sitt folk og deretter gått til motangrep mot det folkefiendtlige systemet som vil utrydde oss. Hva var det nå vi skulle ta avstand fra igjen?
