AFGHANISTAN Keith Woods analyserer invasjonen av Afghanistan, motivet bak konflikten og hvor stort USAs nederlag egentlig er.
Irlenderen Keith Woods som er nasjonalist og produserer mange filmer med ideologiske analyser har sluppet ut en film med anledning av Talibans seier i Afghanistan.
I filmen analyserer Woods motivet bak USAs invasjon av Afghanistan og hvorfor amerikanerne nå velger å trekke seg tilbake.
Under den innledende diskusjonen om Talibans tilkomst mener Woods at både USA og den pakistanske etterretningstjenesten ISI la fundamentet til Taliban da Sovjet invaderte Afghanistan og mange afghanere flyktet til Pakistan. I Pakistan fikk krigsflyktingene opplæring i madrassaer, muslimske skoler, som ofte predikerte en konservativ form av islam. Samtidig støttet USA og deres allierte rebellske afghanere med militær utrustning for å danne en motstand mot Sovjet og det kommunistiske regimet i Afghanistan.
Disse islamistiske mujaheddins, som ble utviklet til Taliban og tok makten over Afghanistan i 1996, er bare en av flere militante islamistiske bevegelser som USA har støttet for å destabilisere styret i en rekke nasjoner der man ikke likte den sittende regjeringen. Syria er et annet bra eksempel på dette, mener Woods i filmen sin. USA har dessuten allierte som wahhabitiske Saudi-Arabia – en stat som finansierer islamister i Europa – mens man bekjempet mer sekulære nasjonalistiske styrer som Khadaffi-styret i Libya og Saddam Hussein i Irak.
Kontroll over narkotikahandelen – et skjult motiv til krigen?
En av sakene som Woods tror fikk USA til slutt til å angre på sin støtte til islamistene i Afghanistan, var at de stengte ned opiumfeltet som sto for en stor del av den globale heroinproduksjonen.
– Narkotikahandelen skaper «off the books»-penger som kan finansiere hemmelige operasjoner som ingen – ikke kongressen eller noen annen offisiell del av den amerikanske staten – kan spore. Men CIA har disse pengene som kommer inn fra slike illegale aktiviteter og ser du på krigsherrene som CIA finansierte i Afghanistan, så er de fleste av de kraftig involverte i narkotikahandelen, sier Woods og nevner også at USA har agert på samme måte ved å involvere seg i narkotikahandelen i Burma, Indokina og Sør-Amerika.
Woods legger siden til at det sannsynligvis finnes flere ulike grunner til at krigen startet.
– Det er vanskelig å identifisere en eksakt eller enkelt årsak til krigen. Det finnes definitivt et nivå av autonomi som etterretningstjenestene har, som er vanskelig å spore i termer av hvor disse beslutninger blir tatt og eksakt hvor deres finansiering kommer fra. Men jeg tror at opiumproduksjonen og behovet av å beholde kontrollen over den internasjonale narkotikahandelen var en del i dette.
Geopolitisk kamp for å forsvare den sionistiske verdensordenen
En annen grunn Woods nevner, utover kontrollen over narkotiske stoffer, er den geopolitiske maktkampen, der USA stadig mer åpent og bevisst har begynt å agere som et imperium som slår ned på alle trusler mot sin makt. Afghanistan ligger fra dette synet strategisk mellom Russland, India og Kina og det oljerike Midtøsten. Statsviteren og geostrategen Zbigniew Brzezinski, som har hatt en stor innflytelse over den amerikanske utenrikspolitikken, forespråket akkurat at USA må ta kontrollen over Sentral-Asia for å forhindre at Russland øker sin innflytelse der.
– Vi hadde Wesley Clark, som er en veldig høyt oppsatt amerikansk general, som fortalte at etter den 11. september fikk han presentert at de skulle invadere sju land som inkluderte Libya, Syria, Afghanistan, Irak og til slutt Iran. Og jeg tror at det var hovedgrunnen til krigen i Afghanistan, man forberedte seg for en krig mot Iran. Om USA hadde kunnet slå ut Iran, Irak og Afghanistan, så hadde det virkelig skapt en fullstendig hegemoni i Midtøsten for USA-Israel-Saudi-alliansen. Det mislyktes til slutt tross de neokonservatives harde anstrengelser. Jeg tror ikke vi kommer å få se en krig mot Iran, tiden for det har passert sier Woods.
Ikke et totalt tap
Tross at Taliban igjen tar makten i Afghanistan mener Woods at krigen ikke har vært fullstendig mislykket – i det minste ikke ut fra den amerikanske maktelitens perspektiv. For selv om krigen kostet blod og penger for det amerikanske folket, så har det militær-industrielle komplekset gjort store penger på å selge utrustning som er anvendt i krigen.
Det amerikanske militæret og de private selskapene som har bistått okkupasjonsstyrkene i Afghanistan har også kunnet teste ut ny teknologi og øve inn nye metoder for å kontrollere befolkninger og bekjempe rebeller, tillegger Woods.
Videre har Taliban lovet å ikke ødelegge en viktig naturgass-rørlinje som det USA-støttete regimet begynte å anlegge i 2018. I stedet for å demolisere det har Taliban sagt at det skal bygges ferdig, hvilket innebærer at handelen i området kommer å utvikles på den måten USA ønsket da rørlinjen omgår Russland og Iran som ellers har en stor innflytelse over den handelen i regionen.
– Så selv om USA drar seg tilbake og på sikt kommer å tvinges å erkjenne Taliban som det legitime regjeringen i Afghanistan, kommer de fortsatt å ha TAPI-rørlinjen som blir brukt til å føre gass og olje fra det kaspiske hav til India og vestlige markeder. Hvilket gjør at man blokkerer Iran fra å skape noe lignende med India. Så man kan si at dette er et tap for USA og på sett og vis er det helt klart det – jeg tror at USA hadde foretrukket å forlate landet med en stabil, liberal, vestvennlig regjering ved makten, men det er ikke det som hender nå. USA har derimot ressursmessig sikret opp tilgangen til det kaspiske havets gassreserver som kan pumpes gjennom et vestvennlig neoliberalt land som India.
En hvit pille for fanatiske motstandsmenn
Avslutningsvis sier Woods at USAs retrett fra Afghanistan og Talibans gjenvinning av makten i landet er en hvit pille som viser at de som fanatisk og offervillig tar striden til slutt kan beseire en materielt overlegen fiende.
– Jeg tror at om USA virkelig hadde behøvet å bli værende i Afghanistan lengre, så hadde de gjort det. Men det finnes en hvit pille i dette, hvilket er at jeg er sikker på at USA trodde at de skulle utslette Taliban, at de skulle kunne danne en stabil vestvennlig regjering i Irak – men det skjedde ikke, sier Woods og fortsetter siden:
– Tross alle milliarder dollar som ble pumpet inn i krigen virker vi å få se et skifte til fjerde eller til og med femte generasjons krigføring, lignende det som hendte i Vietnam, der vi ser hvordan de store imperiene – det største imperiet i verdenshistorien om vi snakker om USA – ikke er kapable til å kue dedikerte befolkninger og fanatiske krigere som er villige til å sette kampen foran personlige interesser og deres egne liv. Og det er noe som disse imperiene ikke har. De må selge inn krigen gjennom løgner, «tilvirke samtykke» (manufacture consent) og jeg tror at vi ser et tap i stormaktenes muligheter til å føre disse imperialistiske krigene. Jeg holder fortsatt fast ved at USA ikke skulle kunne føre en konvensjonell krig mot Iran. Befolkningen er for utspredt, med internett og polariseringen finnes det for mye mistillit og alt regjeringen gjør – særskilt når det kommer til start av nye kriger. Så jeg tror ikke USA skulle kunne holde moralen oppe på hjemmeplan under en krig mot Iran.
