AVPLATTFORMERING Nettavisen Exakt24 er nå den siste i rekken av politiske utestengelser fra Youtube.
Etter at ulike aktører innen media og politikk, fra Den nordiske motstandsbevegelsen til Svensk webbtelevision, er blitt rammet av politisk motivert avplattformering spør mange seg ofte hvilken aktør som blir den neste som rammes. Onsdag ble nettavisen Exakt24 stengt ned på Youtube.
2/2 Vi jobbar nu stenhårt med att få tillbaka kanalen, men också med en plan b som är att upprätta så goda alternativ till Youtube-monopolet som bara möjligt 🤺
📺 Du kan stöda oss genom att prenumerera – ett helt avgörande stöd för vår överlevnad: https://t.co/bDykED1VBJ
— insikt24 (@insikt24) April 28, 2021
Utestengelsen er blitt hardt kritisert på Twitter, av blant annet Sverigedemokratenes riksdagsrepresentant Martin Kinnunen.
Detta är en mediestödsberättigad nyhetskanal med närmare 10M visningar som enligt uppgift stängs ned utan vidare förklaring. Detta är orimligt och vi behöver få på plats en reglering av techbolagen för att möjliggöra transparenta och rättsäkra processer vid nedstängningar. https://t.co/46JQjSKeBA
— Martin Kinnunen (@Martin_Kinnunen) April 28, 2021
Exakt24 oppgir i innlegg på Twitter at man ikke har fått noen advarsel før kanalen ble stengt ned. Ikke heller skal man ha fått noen som helst begrunnelse.
Andre alternativmedieaktører er også kritiske. Her spør Fria Tider seg hvilken aktør som rammes neste gang. Fria Tider selv, eller kanskje den SD-tilknyttede kanalen Riks?
Där raderade Google @Exakt24 från Youtube. När ryker @Riksstudios? @friatider? @kvartalet? Kanske är @SvD i farozonen också snart?
— Fria Tider (@friatider) April 28, 2021
Avplattformering på nettet – et sosialistmonster?
Utviklingen med såkalt avplattformering har gått fort. I 2018 hadde problemet med Youtube eskalert for Den nordiske motstandsbevegelsen, og straks innen hadde ulike klipp begynt å bli merket med advarsel og «skyggebannet». I et særlig latterlig tilfelle ble klippet «ødelagt oppvaskmaskin» sensurert.
På rundt samme tidspunkt fikk organisasjonen, som i flere år har vært registrert som parti hos valgmyndigheten i Sverige, store problemer med å kunne ha bankkontoer. Visse problemer hadde man hatt fra tidligere av, men her et sted ble det verre.
En større offensiv mot dissidenter på nettet ble innledet i begynnelsen av 2018, da Bonnieravisen Expressen innledet en hetskampanje mot blant andre Granskning Sverige og Motstandsbevegelsen. Dette ble fulgt opp av at den svenske regjeringen kalte inn Google til et kontroversielt møte. Hva som egentlig ble sagt på møtet er det blitt spekulert rundt, men mange mistenker at regjeringen presset Google til å sensurere annerledestenkende, mens regjeringen selv fornekter dette.
Slik svarte dog justisminister Morgan Johansson på spørsmål fra Avisenes Telegrambyrå.
– Møtet er satt til den 13. april. I første omgang vil jeg se en dialog og en selvsanering. Det er jo slik vi har løst det for de tradisjonelle mediene, men om det ikke går er jeg ikke fremmed for å gå frem med lovstifting, enten på nasjonalt nivå eller på EU-nivå.
TT: Regner du med at de kommer?
– Ja, det gjør jeg. Det jeg forstår er at de vil gjøre ting bedre. De vil jo ikke kobles sammen med hat og vold. Jeg tror de forstår at de nå er i en slik situasjon at de lytter til kritikken. Og om vi i regjeringen kan agere for å øke presset, så er det et initiativ jeg gjerne tar.
Enda flere banknedstenginger neste skritt?
Som tidligere nevnt har eksempelvis Den nordiske motstandsbevegelsen og Nordfront blitt rammet av nedstenging av bankkontoer. Fria Tider er også innblandet i en rettsprosess koblet til nedstenging av kontoer. Også enkeltpersoner som er dissidenter er blitt rammet, slik som Joakim Kannisto.
Koblingen her er at det finnes mistanker om at det svenske sikkerhetspolitiet Säpo kan være innblandet i nedstengingen av bankkontoer. Myndigheten har en gruppe som jobber med å stoppe «terrorfinansiering», noe som kan innbefatte å hindre dissidenter fra å ha en økonomi i den hensikt å «beskytte demokratiet».
Å «beskytte demokratiet» ble også anført som et argument av Säpo da man i fjor gjorde en rekke politiske anmeldelser av barn til barnevernet. Ved det tilfellet hadde en Säpo-agent også den frekkhet å sende en slibrig SMS til akkurat Kannisto, fordi en journalist hadde ringt til myndighetens pressetjeneste.
Om avplattformering på nettet, som et resultat av sannsynlig påtrykk fra regjeringen, er noe som rammer stadig flere ubekvemme stemmer, er kanskje også banknedstenginger, om mistanken om statlig innblanding stemmer, noe som kommer til ramme flere annerledestenkende stadig mer i fremtiden.
Den som lever får se. Til slutt kan artikkelen Represjon og solidaritet som berører emnet anbefales for lesning.
