HISTORIE Den 20. april 1889 ble nasjonalsosialismens grunnlegger, Adolf Hitler, født i Braunau. Hitler var kunstner, politiker, forfatter, feltherre og folkeleder.
Første verdenskrig
I begynnelsen av 1912 forlot Adolf Hitler Wien og dro til München. Bayerns hovedstad var noe ganske annet enn det «folkerasenes Babylon» han hadde bodd i de siste fem årene. Tiden han tilbrakte i «den tyske kunstens metropol» ble ifølge ham selv hans mest lykkelige og harmoniske periode før krigens utbrudd. På denne tiden hadde Hitler større interesse for utenrikspolitikk enn for sosialpolitikk. Med stor interesse fulgte han med i avisene for å se hva som hendte i blant annet boerkrigen og den russisk-japanske krigen. Hitler forstod at også Tyskland, som var omringet av tre stormakter, var på vei mot en større krig.
I august 1914 brøt første verdenskrig ut og Hitler søkte om lov til å gå med i et bayersk regiment. Til tross for at han var østerriksk statsborger fikk han gå med i og tilhøre infanteriregimentet i List under hele krigen. Hitler ble regimentets ordonnans og meldte seg alltid frivillig til farlige oppdrag.
Hitler ble fort kjent for sitt «mot og sin eksemplariske oppførsel i strid». Dette kombinert med hans «beundringsverdige beskjedenhet» gav ham respekt blant både overordnede og mannskapet. At Hitler ikke ble forfremmet, skal ifølge en av hans offiserer, reserveløytnant Horn, være fordi «om Hitler hadde blitt forfremmet til sersjant kunne han ikke være ordonnans», og regimentet hadde dermed «mistet en av sine beste ordonnanser». I krigens løp mottok Hitler en rekke utmerkelser og ble tildelt to jernkors. Han ble også såret ved to tilfeller.
Da Tyskland kapitulerte i november 1918, var Hitler såret og befant seg på et militærsykehus i Berlin. Det var en prest som kom med beskjeden, og fortalte, med tårer i øynene, til de sårede soldatene, at keiseren hadde blitt tvunget til å abdisere, og at sosialistene hadde erklært en republikk. Hitler var fortvilet.
Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderparti (NSDAP)
Mens tyskerne hadde kjempet ved fronten, arrangerte marxistene, med sosialdemokratiet som sin fremste representant, en anti-krigsfront på hjemmebane. Sosialdemokratiets mål var å komme til makten, styrte monarkiet og innføre en republikk, men et seierrikt Tyskland stod i veien for deres planer. Derfor propagerte disse mot en tysk seier i Tyskland.
Resultatet av dette dolkestøtet ble at Tyskland tapte krigen, og at novemberrevolusjonen, som begynte som et mytteri i den tyske flåten, brøt ut. Ulike marxistiske grupperinger, sosialdemokrater og bolsjeviker kjempet om hvem som skulle ha makten. Den jødiske kommunisten Kurt Eisner, som senere kom til å bli skutt ned av en reserveoffiser, innførte diktatur under ledelse av i hovedsak jøder, og den 9. november avgikk keiseren. Den store trusselen om borgerkrig tvang dog sosialdemokratene til å søke støtte hos militæret, og de mest ekstreme bolsjeviklederne ble fanget og henrettet, deriblant de jødiske spartakistene Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg. I august 1919 ble Weimarforfatningen undertegnet, og Tyskland ble et parlamentarisk demokrati.
Hitler returnerte til München først i november 1918 og senere i mars 1919. Han takket ja til et tilbud om å bli politisk agent for riksvernet og fikk i oppgave å undersøke en liten forening ved navn Det tyske arbeiderpartiet, som på det tidspunktet kun hadde seks medlemmer. Hitler hørte på et foredrag av den «kjedelige foreningen», som han kalte den, og var klar til å gå, da en diskusjon skulle avholdes. En av møtedeltakerne argumenterte for at Bayern skulle løsrive seg fra Preussen, hvilket var slikt folkesplittende snakk Hitler avskydde og ville komme til å bekjempe i mange år. Hitler ba om ordet og sa sin mening. Dette gjorde et slikt inntrykk på deltakerne at partiet ønsket å rekruttere ham. Til slutt, etter mye tvil, godtok han også dette tilbudet.
Hitler begynte sitt politiske arbeide som partiets propagandaansvarlig. Han ville at partiet skulle få flere medlemmer, og lyktes få de øvrige medlemmene til å representere partiet offentlig. Til å begynne med besøkte kun et fåtall partiets møter, men etterhvert steg antallet til hundre. Dette var en stor fremgang og reddet partiet fra dets pengeproblemer. I løpet av vinteren 1919–1920 talte Hitler regelmessig, og man samlet hundrevis av tilskuere på disse møtene.
Den 24. februar 1920 arrangerte partiet sitt første massemøte i Hofbräuhaus. Ved dette møtet, som samlet over tusen tilskuere, la partiet frem sitt partiprogram på 25 punkter. Partiet het fortsatt Det tyske arbeiderparti, men i april samme år ble dette endret til Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderparti (NSDAP). Partiprogrammet, som i sitt innhold ikke bare var nasjonalistisk, men også sosialistisk, ville blant annet knuse fremmede innflytelser over media, rive i stykker Versaillestraktaten og forene Tyskland.
Partiets møter ble nå beskyttet av Sturmabteilung (SA), som ble grunnlagt i 1920. Hitler gjorde det tidlig klart at SA ikke skulle være en hemmelig organisasjon, og skrev i Mein Kampf at SAs skolering skulle være i henhold til partiets målsetninger. Et annet synspunkt Hitler hadde, var at partiet skulle selv sørge for sin egen sikkerhet ettersom han anså at «hvert møte som utelukkende beskyttes av politiet, diskrediterer arrangørene i det brede publikums øyer».
Den 3. februar 1921 avholdt NSDAP sitt første store massemøte på Cirkus Krone, og samlet 6500 tilskuere. Hitler talte i to og en halv time, til tross for de rødes trusler om å storme møtet. Hitler, som på dette tidspunktet allerede ble betraktet som leder av partiet, ble offisielt partileder i juli samme år.
Etter flere tomme trusler fra de røde om å storme NSDAPs møter, ble det til slutt en realitet. Da NSDAP den 4. november 1921 avholdt møte i Münchens Hofbräuhaus, ble hundrevis av kommunister kommandert til møtet. Kun 46 nasjonalsosialister var på plass i lokalet, klare til å forsvare møtet. Dette da NSDAP akkurat hadde fått nye lokaler og ikke rukket å installere telefonene. Dette kom til å bli SAs første store fysiske konfrontasjon. I Mein Kampf skriver Hitler om hvordan det hele braket løs og hvordan SA slo tilbake:
Striden hadde knapt begynt da mine stormtropper, som de ble kalt fra og med denne dag, gikk til angrep. I grupper på åtte eller ti, kastet de seg som ulver over fienden – om og om igjen – helt til de gradvis fikk jaget de ut av lokalet. Innen fem minutter var de fleste av dem dynket i blod. […] Tyve minutter varte det infernalske bråket, men så var motstanderne, som talte 700–800 mann, jaget på flukt ut av salen og nedover trappene av mine tropper, som ikke engang talte 50 mann.
Les også:
Historien om Adolf Hitler – del 1
Historien om Adolf Hitler – del 2
Historien om Adolf Hitler – del 3
Historien om Adolf Hitler – del 4
Historien om Adolf Hitler – del 5
Historien om Adolf Hitler – del 6
