NYTTÅRSTALE Her er Den nordiske motstandsbevegelsens leder Simon Lindbergs årlige nyttårstale.
Listen to «Simon Lindbergs nyårstal 2020» on Spreaker.
God ettermiddag alle lyttere! Vi er nå på den siste dagen av det første året på 20-tallet. Det er altså nå den 31. desember 2020, og det har blitt dags for meg å på sedvanlig måte avslutte året med noen ord til dere. Til en viss grad kommer dere kjenne igjen denne nyttårstalen fra tidligere år, da også 20202 har vært et år fullt av radikal nasjonal kamp, men på mange andre måter har også mye med 2020 vært annerledes.
At år 2020 har vært et annerledes år tror jeg faktisk at hele det nordiske folket kan stemme i med, og det fullstendig uansett hvilke politiske meninger man har. Utbruddet av Covid-19, etablissementets enorme hype rundt viruset og systemets mange restriksjoner har naturligvis ikke heller latt Den nordiske motstandsbevegelsen stå uberørt. Tvert imot har også vi gjennom alt dette stått overfor et veldig utfordrende kampår.
Det tydeligste eksempelet er at vår fine tradisjon med å hylle den nordiske arbeideren med en storslått demonstrasjon 1. mai, i år ble avbrutt da vi ble tvunget til å avlyse den planlagte og annonserte demonstrasjonen i Uppsala. Eller vi ble i det minste tvunget til å utsette den på ubestemt tid, for selvfølgelig skal vi eie Uppsalas gater i rett tid. Vær sikker.
Alt rundt Korona har også ført til en ordentlig reduksjon av offentlig aktivisme da vi bevisst har valgt å nedtone dette i år, fordi det har vært mindre mengder folk ute på gater og torg. Det har ført til redusert medieoppmerksomhet da forsidene i stedet har vært fylt med Korona-relaterte nyheter. Vi har faktisk også hatt det litt vanskeligere med å rekruttere nye medlemmer, sannsynligvis på grunn av en kombinasjon av alt det tidligere nevnte og at folk har fulgt restriksjonene og derfor unngått nye kontakter. Generelt kan det sies at alt rundt Korona virker å ha passivisert folket ytterligere. Gjort de mer systemvennlige. I det minste midlertidig og tilsynelatende, for under overflaten bobler det nok enda mer enn før.
Selv om det er fantastisk gøy å kunne rapportere om aldri før sette fremganger og aktivitetsrekord etter årets slutt, og dette ikke kommer til å bli tilfellet i år, så skal det likevel sies at Den nordiske motstandsbevegelsen aldri har agert med kortsiktighet i tanke. Vårt mål har aldri på noen kapitalistisk måte vært evig vekst og økning hvert år – men i stedet har vårt mål helt siden grunnleggelsen i 1997 vært å seire til slutt og å bygge bevegelsen som trengs for å klare dette.
Kampens være eller ikke være handler derfor så klart ikke på noen måte bare om år 2020 og på sikt er jeg faktisk fortsatt 100% overbevist om det jeg skrev i min artikkel i mars: ettervirkningene av Korona kommer til å bli alvorlige og disse nye vanskeligere tidene kommer til å gagne oss. Hvis tidene blir riktig vanskelige kommer det til å gagne oss på riktig.
I løpet av en femårsperiode kan jeg til største del garantere at Den nordiske motstandsbevegelsen kommer til å stå sterkere enn noen gang tidligere. Hvor sterke er opp til omstendighetene og hvor godt vi kan utnytte dem, men sterkere enn nå – absolutt. Her og nå i dag handler det dog om å fokusere på det vi kan, det vil si på optimalisering slik at vi står klare for denne forventede veksten og på å ri stormen som råder her og nå.
Så fraværende stordemonstrasjon, mindre offentlig aktivisme, noen færre rekrutter og ingen ny aktivismerekord. Med disse svarte pillene levert kan jeg likevel med glede annonsere at vi selvfølgelig har vært lagt fra inaktive i 2020 og at det faktisk finnes utrolig mye godt å finne også når året gjennomgås. Vi har også dette året vært Nordens overlegent mest aktive nasjonale organisasjon med flere aktiviteter om dagen i alle deler av vårt vakre Norden. Tusentalls aksjoner er gjennomført og i snitt har det likevel blitt gjennomført 1,5 offentlige aksjoner i uken bare i Sverige. Tross stengte grenser og karantene klarte vi også å være tilstede i både Berlin og Sofia for å støtte våre kamerater i Der Dritte Weg og den nå forbudte organisasjonen BNS.
Jeg sa at 1. mai-demonstrasjonen måtte utsettes. 1. mai tilpasset vi oss i stedet den rådende situasjonen og sendte våre taler digitalt samtidig som det ble satt opp plakater i massevis av byer i hele Norden. Den mest verdige aksjonen dagen til ære skjedde dog i Stockholm hvor aktivister utkledd som bygningsarbeidere midt på lyse dagen klatret opp og satt opp et banner hos de arbeidsforaktende fagforeningspampene i LO-høyborgen.
En del rekorder har faktisk også blitt slått. Vi har i løpet av året holdt torgmøter med tale i flere byer enn noen sinne tidligere. Blant disse kan spesielt det i Härnösand til minne om den falne nasjonalisten Tommie Lindh, lyndemonstrasjonen i Örebro under temaet White Lives Matter og det i Kungälv for å hedre drepte Anna-Lena Lerne nevnes. Under det sistnevnte ble det også gjennomført en spontandemonstrasjon gjennom Kungälvs ghetto.
Vi har feiret Yom Kippur med pomp og prakt over hele Norden og satt søkelyset på jødespørsmålet med plakater og flyveblader, men også med flere offentlige aksjoner hvor de utenfor synagogen i Oslo og Norrköping virkelig stikker ut.
Vi har utover disse sakene gjennomført en hel del andre konfronterende aksjoner slik som uthengingen av den folkefiendtlige familien Strand i Vellinge, dokumentert og konfrontert under en Black Lives Matter-aksjon i Umeå, en søppelfordelingsaksjon i Norrtälje, opphenging av en dukke forestillende en rasefremmed kvinnemorder i Uddevalla sentrum, avsperringer av pedofile eventyrstimer i Nyköping, boikottsaksjoner mot SAS i både Norge og Sverige og offentlig aksjon utenfor biblioteket i Sjöbo da netthetsgranskeren og dyreplageren Tomas Åberg skulle holde foredrag.
Vi har for første gang noensinne arrangert tre vellykkede interne rikssamlinger i løpet av ett og samme år i stedet for to som tidligere. Vi har arrangert de litt tøffere Kampdagene eksklusivt for våre aktivister, de informative Organisasjonsdagene for alle medlemmer og Nordendagene hvor familiene sto i sentrum med hoppeslått og minidisko.
Så har vi selvfølgelig utnyttet Korona på den måten vi kan, gjennom spesiallagde flyveblader og plakater, torgmøter utenfor riksdagen og kanskje spesielt gjennom det nye grepet Coronabunkern hvor vi under noen intensive uker virkelig fikk teste oss selv når det kommer til vår radiokapasitet da vi daglig holdt fullspekkede programmer. En vellykket test som garantert kommer til å gi uttelling i en annen form i fremtiden.
Vi har faktisk også hatt flere tøffe villmarksaktiviteter enn noensinne før i løpet av ett og samme år, hvor femdagsvandringen i Sarek får stå som kronen på verket.
I løpet av året har det også blitt tatt store steg fremover med skrivebordsnazismen. Greenpilled har sluppet den beste versjonen av Adolf Hitlers «Min kamp» på svensk som noensinne har sett dagens lys og det har blitt gjort ytterligere en kulturgjerning ved å trykke Anton Holzners «Mestre livet».
Den veldig verdsatte podkasten Aristogenesis har blitt lansert og Leadership perspective har virkelig tatt fart. Så selv om ikke Motstandsbevegelsen har noen med det å gjøre vil jeg også nevne lanseringen av de veldig interessante prosjektene Avmaskerat.com og HMF-medaljen.
Året ble avsluttet på topp med flere vellykkede aksjoner gjennomført i folkefellesskapets tegn gjennom utdeling av mat og klær til utsatte nordboere. Ekstra eloge får her vår danske gren for den veldig godt gjennomførte aksjonen i Århus.
I Danmark har vi også brutt gjennom Korona-tåken og faktisk fått en hel del medieoppmerksomhet. Ikke bare slikt koblet til dommen mot Jacob Vullum Andersen, men også gjennom to ganske objektive dokumentarprogrammer i Dansk radio DR P1.
I Norge og på Island har det blitt kjempet med uforminsket styrke med flere gode aksjoner og også i Finland har massevis av nå ulovlige tyrruner prydet gater og torg. Dette sammen med den veldig gode kontakten vi fortsatt har med enda ikke-ulovlige nasjonale organisasjoner i landet gjør at jeg med all sikkerhet kan si at kampen for et fritt nasjonalsosialistisk Norden går fremover også der.
Internasjonalt har vi fått oppmerksomhet blant annet gjennom et intervju i TV-kanalen Al Jazera og gjennom en russisk informasjonsfilm som har gått viralt på VK.com.
Oppsummert kan det altså sies at vi også dette året har nådd ut til og påvirket massevis med mennesker i en positiv retning og sett til at kampen for vårt folk stadig har gått jevnt fremover.
Som et av mange bevis for organisasjonens fremgang de siste årene har vi i 2020 også brukt utrolig mange dager i domstolen med blandet resultat. Så vel Pär Öberg som jeg selv og mange andre har blitt dømt etter undertrykkelsesloven hets mot folkegruppe. Kameratene i Näste 3 ble dømt til fengsel for å ha slått tilbake mot venstreekstremister i Lund og på grunn av dette fikk vi også årets beste film produsert. I Danmark ble som sagt redesjefen Jacob Vullum med ikke-eksisterende bevis dømt for hærverk, i Norge ble sjefen Tommy Olsen friet for hets mot folkegruppe. I Finland ble det rettsstridene forbudet av organisasjonen fastslått også i høyesterett. Størst og viktigst av alt er dog at vi også i lagmannsretten ble friet i den såkalte Gøteborgsrettssaken der systemet på dårlig maner forsøkte å forby oss fra å bedre all form for aktivisme i det offentlige.
Annen represjon mot oss har i år blitt sett ved at SÄPO har ligget i høygir for å sende inn urosanmeldelser til sosialen mot aktivister som har barn og at Svenska akademin har saksøkt Nordfront i et forsøk på å hindre oss i å sitere gamle nordiske literaturlegender.
En kjempe som virkelig er verdt å hylle når det prates om represjon er Freddy Nerman som fikk sitt nye hus brent til grunnen, og deretter startet en innsamling for å få støtte av sine kamerater og for dette fikk sin private bankkonto nedstengt av den avskyelige Sparbanken Syd.
Nerman står dog støtt og lojalt, over 100 000 kr kunne tross alt bli samlet inn og selvfølgelig ble det gjort en hel del aktivisme for å sette søkelyset på Sparbanken Syds kunder om deres oppførsel.
Om alle motstandsmenn og motstandskvinner tar til seg Nermans usvikelige lojalitet og fanatiske innstilling til kampen er det ingen tvil om at våre fiender aldri kommer til å kunne stoppe oss og at vi således kommer til å seire!
Som dere veldig tydelig har hørt har det altså tross alt vært alt annet enn et rolig år, Korona må ha forandret hvordan vi jobber, men det har IKKE passifisert Motstandsbevegelsen, og da har jeg likevel spart en del store saker under året som er virkelig avgjørende for fremtiden og det kommende årets fremgang. Et par av de kan jeg ikke prate om enda, men saker som allerede har blitt offentligjort er dels den utrolig viktige lanseringen av organisasjonens egen nettside Motståndsrörelsen.se og del byttet av redesjefer i flere reder i Sverige.
Angående Motståndsrörelsen.se er dette en virkelig milepæl som dels gjør at det nå er enklere enn noen gang før å fremme informasjon om organisasjonens virksomhet og ideologi, men også at Nordfront har kunnet fritas og blitt enda bredere for å ytterligere kunne finslipes på vei mot målet om å bli Nordens ledende alternative medieplattform. Begge disse sidene kommer garantert til å utvikles og bli enda bedre i 2021.
Angående nye redesjefer så handler det også om å finslipe organisasjonens kampkraft og hele tiden streve etter rett mann på rett plass. Med Byström, Sigvardsson, Thunlind og Gerdås er jeg overbevist om at vi sammen med de øvrige redesjefene og at de gamle redesjefene har fått nye ansvarsposter i organisasjonen, på sikt kommer til å ta organisasjonen til nye høyder. Hva disse herrene vil gjøre har vi også å se frem til i 2021.
Ellers under det kommende året vil nok Korona-hysteriet fortsette. Represjonene kommer neppe til å avta. Enda mer sikkert enn disse to sakene er dog at Den nordiske motstandsbevegelsen kommer til å fortsette å kjempe i ur og skur, så vel som i solskinn det neste årets 365 dager. Vi nasjonalsosialister forstår at livet er en kamp og i stedet for å rygge for dette faktum ønsker vi det velkommen. Vi hyller naturen og livet gjennom fortsatt kamp for vår rettferdige sak.
Takk alle som takkes bør for kampåret 2020. Takk for deres lojalitet, for deres innsats og for deres offer. Vi fortsetter med oppbrettede ermer også i 2021 i det harde, med også fantastisk morsomme arbeidet som den nasjonalsosialistiske frihetskampen utgjør!
Og dere som hører på dette og fundere på hvilke nyttårsløfter som dere skal gi. Kanskje har dere tenkt å slutte å røye eller begynne å trene. Er dere ikke allerede engasjert i kampen så burde dere i stedet dette året love deres barn og barnebarn at dere skal gjøre alt der bare kan for å knuse globalismen. Velger dere da dessuten å gjøre det sammen med oss i Den nordiske motstandsbevegelsen så kommer de andre selvforbedringsløftene på kjøpet. Bli nordiske overmennesker sammen med oss!
Dere som allerede er tilsluttet kommer garantert å vokse og bli bedre mennesker i 2021 med det eneste løftet at ære fortsatt heter troskap og at dere således kommer til å stå plikttro under tyrrunefanen. Det aller bedre felles nyttårsløftet for oss alle som derfor også blir mitt nyttårsløfte gjentar jeg igjen: Jeg lover å i 2021 gjøre alt som står i min makt for å knuse globalismen!
Jeg vil ellers avlutte denne nyttårstalen med å hedre en fallen kjempe som akkurat levde sitt liv utfra det løftet. Jeg snakker så klart om Axel Eriksson. La ham finnes med ved deres bord når dere feirer inn det nye kampåret i kveld.
Med det sagt vil jeg takke for deres oppmerksomhet. Korona eller ikke – leve livet og leve kampen.
Et riktig godt nytt år ønsker jeg til alle i den nåværende og kommende skaren av kjempende folkekamerater! Godt nytt år og hill dere!
