HISTORIE Den 16. desember 1940 gjennomførte britene, på ordre fra Churchill, den første terrorbombingen med hensikt å oppnå maksimal ødeleggelse i de sivile delene av Mannheim.
Bakgrunnen til de alliertes massakre på sivile i Dresden, Hamburg, Köln og 51 andre tyske byer, var bombingen av Mannheim den 16. desember 1940. Denne bombingen blir kalt for «det første tilsiktede terror-raidet», og «terror-raid» var også det som de britiske bombe-besetningene kalte det for.
Den nye bombepolitikken ble beordret av Winston Churchill selv den 1. desember og ble erklært i det britiske krigskabinettet den 12. desember. Den 13. desember ble den godkjent som en del av «Operation Abigail». Et vilkår for å godkjenne terrorbombingen av Mannheim var at den skulle betraktes som et eksperiment og at almenheten ikke skulle kjenne til den.
Internt ble terrorbombingen rettferdiggjort med at den var en gjengjeldelse for de tyske bombingene av Coventry. I virkeligheten var «Blitzen» en tysk gjengjeldelse for sivile mål som britene bombet i Tyskland og Italia tre måneder tidligere.
Det som skilte bombingen av Mannheim fra de tidligere bombingene av sivile mål var at de nå ikke ville spre ut sine bomber, men ved vilje å «konsentrere den maksimale mengden ødeleggelse til byens sentrum», som daværende fly-general Richard Peirse senere forklarte. Mannheim ble ansett som et egnet mål, da bygningene hovedsakelig var firkantede og byen var bygd i et rutesystem.
Den 16. desember 1940 slapp 100 britiske bombefly 100 tonn med høyeksplosive bomber og 14 000 brannbomber over Mannheim. Selve bombingen var imidlertid mislykket, da de åtte bombeflyene som skulle slippe brannbombene bommet på byens sentrum, som gjorde at de øvrige bombeflyene ikke fikk opplyste mål. 34 døde og 81 ble skadet.
Eksperimentet derimot, ble ansett som meget vellykket. Lærdommene fra den store spredningen av bombene over Mannheim gjorde at de utviklet «bombstream»-strategien, noe som kom godt til nytte ved de senere, så mye mer ødeleggende, terrorbombingene.
Den eksperimentelle bombingen av Mannheim førte til at britene skiftet fokus fra presisjonsangrep mot militære mål til å i stedet gjennomføre bombinger mot sivile i bysentra, såkalte moral bombings. Ifølge Area Bombing Directive fra 1942 var hensikten med disse bombingene å «konsentrere angrepene på moralen hos fiendens sivilbefolkning og da spesielt industriarbeidernes».
Mannheim ble utsatt for 150 fly-raid, hvorav ett av dem, i mars 1945, laget en ildstorm. De allierte slapp 25 000 tonn bomber bare mot den lille byen Mannheim, noe som kan sammenliknes med de 72 000 som ble sluppet over hele Storbritannia. Mannheim var også et av målene for et alliert atombombe-angrep mot Tyskland. Da Mannheim ble okkupert før atombomben var ferdigbygget ble dette våpenet istedet anvendt mot
japanske sivile i Hiroshima og Nagasaki.
