HISTORIE Etter en tysk bombing lekker store mengder sennepsgass ut fra et alliert båtvrak. Rundt tusen sivile mister livet og det viser seg at mange av disse døde grunnet en mørklegging beordret av Churchill.
Den 2. desember 1943 sender Luftwaffe 105 Junkers JU 88 til havnen ved Bari sør-øst i Italia, som på denne tiden var under kontroll av de allierte. Kommandøren for det britiske luftvernet i Nord-Afrika, flygeneralen Arthur Coningham, trodde at tyskerne alt hadde tapt luftkrigen og hadde samme dag sagt: «Jeg skulle ta det som en personlig fornærmelse hvis fienden skulle sende et eneste fly over byen.»
Den tyske Luftwaffe-bombingen kom som en total overraskelse for både Coningham og de andre som var stasjonert på havnen ved Bari, og var meget vellykket. På én time lyktes tyskerne å senke 28 fartøy ved Bari og dermed drøye den allierte fremrykkingen i Italia.
Et av fartøyene som ble senket var det amerikanske militærlasteskipet «John Harvey» som hadde blitt sendt med en hemmelig last med 2 000 M47A1-sennepsgassbomber, tilsvarende 100 tonn. Meningen var å ha sennepsgassen «i reserve» i Europa. Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt uttalte seg offentlig sterkt imot bruken av kjemiske våpen.
Under bombingen tok «John Harvey» fyr og eksploderte hvilket førte til at hele lasten med dødelig sennepsgass havnet i vannet og fordampet. Dette var katastrofalt – ikke mist for italienske sivile.
Fra det allierte marinepersonellet falt omtrent 1 000 offer for bombingene. Av det militære personalet ble også 628 personen pleiet for sennepsgasskader, og av dem døde nærmere 100 i løpet av en måned.
For de italienske sivile ved havnen så det betydelig verre ut. Selv om det ikke finnes noen eksakte opplysninger regner den amerikanske forfatteren og historikeren Rick Atkinson at omtrent tusen sivile døde som følge av den allierte sennepsgassen. I boken «The Day of Battle: The War in Sicily and Italy, 1943-1944» forteller Atkinson om den lidelsen som oppsto i Bari som tvang tusenvis av sivile til å forlate byen. Atkinson forklarer også hvordan den allierte mørkeleggingen gikk til.
Det var en britiske statsministeren Winston Churchill som beordret at alle britiske dokumenter skulle forfalskes og alle henvisninger til sennepsgass strykes. Alle som ble skadet eller døde på grunn av sennepsgassen skulle listes som «brannoffer for fiendtlige handlinger». Mørkleggingen fortsatte i lang tid, men i 1967 begynte forfatteren Glenn B. Infield å nøste i historien i boken sin «Disaster at Bari». Andre historikere begynte også få greie på sannheten, men det drøyde helt til 1986 før den britiske regjeringen erkjente at det var dens egen sennepsgass som hadde forårsaket katastrofen.
Det var ikke bare sennepsgassen som forårsaket katastrofen, men også selve mørkeleggingen. Den australske marineoffiseren Mac Gregory, som deltok i krigen på de alliertes side, har kommentert hendelsen og konstaterer i likhet med mange andre:
Det finnes ingen tvil om at hans [Churchills, red. anm.] insistering på hemmelighold kan ha forårsaket flere dødsfall, ettersom ofrene, spesielt italienske sivile, skulle kunne fått riktig behandling for skadene sine hvis de bare kjente til den virkelige årsaken.
Anbefalt lesing:
The Day of Battle: The War in Sicily and Italy, 1943-1944
