JØDESPØRSMÅLET Jødinnen Paula Grossman tar til orde for å innføre en kjøttskatt og forvise kjøttsalg til et monopolutsalg. Samme system ble brukt for å få ned alkoholkonsumet, og bør derfor også benyttes for å få ned kjøttforbruket, mener Grossman.
Jødinnen Paula Grossman, som oppholder seg i Sverige, tar til orde for å innføre en kjøttskatt og forvise kjøttsalg til et monopolutsalg, som Systembolaget. Samme system ble brukt for å få ned alkoholkonsumet, og bør derfor også benyttes for å få ned kjøttforbruket, mener Grossman.
Grossman, som nok er best kjent i Sverige for å sitte i arbeidsgruppen som skal utarbeide en opplæringsplan for innføring av jiddisch i grunnskolen, er av profesjon SFO-lærer, men omtaler seg der det er formålstjenlig også som miljøaktivist. Og det er med sistnevnte titulering at Grossman nå angriper kjøttproduksjonen i landet. Hun vil riktignok også avslutte importen av kjøtt, men svenskprodusert kjøtt skal være en eksklusiv, dyr vare, som kun skal kunne kjøpes på statseide monopol.
– På kjøttbolaget skal det selges svenske økologiske kjøttprodukter av høy kvalitet – den luksusvaren som kjøtt egentlig burde være, sier Grossman.
Formålet er selvsagt å få ned forbruket gjennom å gjøre det dyrere, mindre tilgjengelig og ved å innføre en kjøttskam ved å sidestille det med alkohol. Det blir også da samtidig et klassespørsmål, uten at vi tror sosialistene vil være spesielt interessert i dette aspektet, ved at store deler av befolkningen ikke vil ha råd og være ekskludert fra en hel matvaregruppe. De som produserer denne varen og alle som er avhengige av at bransjen opprettholdes er selvsagt ikke nevnt.
Grossman kan dog ha andre, vikarierende motiv for sitt utspill i det hun i siste instans anbefaler at politikken gjennomføres gjennom et diktatur.
– Må vi få et diktatur for at politikerne skal våge å ta «ubehagelige» beslutninger?, spør hun. Politikerne er handlingslammet fordi de er demokratisk valgt; den enste måten plebeierne, den gemene hop, vil endre vaner, er gjennom et diktatur, i følge Grossman.
Grossman-ene og Kohn-ene frykter således det rurale; Blod og Jord fremstår irrasjonelt og skremmende så lenge det ikke er for deres egne. Der prinsippet og konseptet med Blod og Jord blant ikke-jøder dominerer vil kapitalmakten, dekadansen og motkrefter mot tradisjonelle samfunn og deres verdier ikke finne grobunn. Alle tendenser mot samfunnsnedbrytning vil stikke seg ut og bli sosialt ostrakisert. De som vandrer evig tjener derimot på færrest mulige grenser, mentale så vel som fysiske. Derfor finner de seg bedre til rette i det kosmopolitiske, det flytende, identitetsløse, og derfor må det rurale dø der de til enhver tid skulle befinne seg.
