NORGE Systemet trapper opp homopropagandaen rettet mot barn og unge, og forsøker samtidig å skremme mennesker fra å ytre seg systemkritisk.
Det er informasjonstjenesten Ung.no som norske myndigheter nå aktivt bruker for å føre frem kulturmarxistisk homopropaganda. Nettstedet – som er drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) – forsøker også å skremme de unge fra å drive med «hatprat» og oppfordrer også til angiveri.
Ukens tema på Ung.no er ikke helt uventet «Love is love» med tilhørende homoflagg. Dette i anledning av den pågående homofestivalen Oslo Pride, som denne uken arrangeres i hovedstaden.
Homopropaganda fra systemet
Blant artiklene som fører frem kulturmarxistisk homopropaganda kan nevnes: «Hva betyr regnbueflagget?», «Ordliste LHBTIQ» og «Er du lesbisk, bifil eller homofil?». Vi siterer fra sistnevnte:
Det er vanlig å prøve ut forskjellige måter å være på i ungdomstida. Dette betyr at mange også utforsker seksualiteten sin og sin seksuelle identitet. Noen tiltrekkes av personer av samme kjønn, mens andre kan oppleve disse følelsene i møte med personer av et annet kjønn. Mange tiltrekkes også av flere kjønn. Andre igjen tiltrekkes ikke av noen. Her finnes det ingen fasit.
I «Ordliste LHBTIQ» proklamerer norske myndigheter overfor barn og unge at det ikke eksisterer to kjønn, og at dette kun er en «idé».
Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. Tokjønnsnormen er ideen i samfunnet om det kun finnes to kjønn, mann eller kvinne. Tokjønnsnormen er basert på tanken om at kjønn er det samme som kropp. Normen fører til at alle andre kjønnsidentiteter og kropper (f. eks. transpersoner og interesex-kropper) blir snakket lite om og/eller sett på som noe annerledes.
I artikkelen «Jente, gutt eller…?» presiseres det at kjønn er mer enn biologi, og at det kun er individet som kan vite hva man er. Som bevis for at det finnes langt flere enn to kjønn, legger man frem det man velger å omtale som «intersex-barn» – altså et avvik som omfatter en særdeles liten gruppe barn (mindre enn ti per år) som blir født med «kjønnsorganer som ikke er entydige». Derfor, mener myndighetene, at det fra naturens side finnes et «mangfold» av kjønn og at man selv kan velge fritt hva man er:
Det er du selv som eier din kroppsidentitet og bestemmer selv hvilket kjønnsuttrykk du trives best med. Husk at det kun er du som har fasiten på hvilken kjønnsidentitet og hvilket kjønnsuttrykk som gjør deg lykkelig. Samfunnet har i mange år sortert mennesker etter to kjønnskategorier. Det kommer gradvis flere forståelser og kategorier som inkluderer flere måter å være kjønn på.
For å gjøre det hele ennå mer forvirrende for barn og unge, kan man i samme artikkel lese om at det ikke er uvanlig å være «født i feil kropp» og at dette naturligvis er noe som kan fikses med «kjønnsbekreftende behandling». Eller hva med å være «genderqueer» som fritt kan bytte mellom å være gutt, jente eller ingen av delene?
Å være genderqueer betyr at man har en kjønnsidentitet som verken er jente eller gutt. Genderqueer er et samlebegrep, og det finnes mange ulike måter å kjenne på kjønn på. Man kan for eksempel kjenne seg som både gutt og jente, som ingen av delene eller man kan oppleve av kjønnsidentiteten veksler mellom jente, gutt eller noe annet. På norsk brukes blant annet ordene ikke-binær, kjønnsskeiv og kjønnsfri.
Omfanget av homopropagandaen på denne siden er så stort, at Frihetskamp dessverre ikke har tid eller mulighet til å gå gjennom alt, da dette skulle vært særdeles tidkrevende og gjort denne artikkelen lang som en bok. Før vi tar neste emne, kan vi likevel runde av med at myndighetene oppfordrer barn og unge til å feire med homoflagget på 17. mai. Ikke fordi det er Norges nasjonaldag, men snarere fordi dette tydeligvis er «den internasjonale dagen mot homonegativisme».
«Hatprat»
I artikkelen «Hva er hatprat?» understreker myndighetene at «hatprat er alvorlig», og at det til og med kan være straffbart dersom det rammer minoriteter (seksuelle, etniske eller religiøse) eller de med nedsatt funksjonsevne.
Å bli utsatt for hatprat kan ifølge myndighetene føre til at man blant annet: blir trist, får dårlig selvbilde, blir stresset, får mindreverdighetsfølelser, får dårlig konsentrasjon, søvnproblemer, får vondt i hodet, føler seg utestengt, føler seg alene, får dårlig matlyst eller får vondt i magen. Myndighetene oppsummerer det hele med at: «dette er ikke greit».
Har man blitt rammet hatprat oppfordres man også til å rapportere det til myndighetene, gjerne skole eller politi. Det samme gjelder så klart dersom man har «observert hatprat», hvor man oppfordres til angiveri. Det understrekes også at det er viktig å bli «tatt vare på» etter man har blitt rammet av hatprat.
Myndighetene vil også at man skal sikre bevis av hatprat i form av skjermdumper og lignende, og lenker avslutningsvis til en rekke tjenester som stopphatprat.no, politiet.no og politiets nettpatrulje.
