NORSK POLITIKK «Vi vil ikke føde for Erna!» var en av parolene i blant annet Oslo og Drammen under kvinnedagen 8. mars, samtidig som den såkalte tredelte foreldrepermisjonen er innført. Den tidligere Høyre-kjempen Kåre Willoch går i rette med politikken som ligger bak begge.
Partiet Høyre har avholdt landsmøte, og lørdag var den gamle Høyre-kjempen Kåre Willoch hedersgjest. Willoch har blitt 90 år gammel, men kommer stadig med klarere og mer opplyste holdninger og meninger enn sine yngre arvtakere på Løvebakken. Han har vært prinsippfast som antisionist (og dermed antisemitt hvis den nye definisjonen etterhvert får gjennomslag) og som en klar stemme for normalisering av forholdet til Russland.
Under Høyres landsmøte var det imidlertid folkeutbyttet og problematisering av likestillingspolitikken som var i fokus for Willoch.
– Kan vårt samfunn se rolig på at det fødes så få barn. At den norskfødte befolkningen kan bli mer enn halvert på bare noen få generasjoner, var det retoriske spørsmålet fra Willoch.
– Foreldre som velger å redusere arbeidstiden utenfor hjemmet i en periode, for å få tid til å ta seg av barn, de får mindre pensjon, sa Willoch og fortsatte:
– Jeg synes nok at mor gjør mer for barnet før det blir født og når det blir født, enn far, for å si det forsiktig. Jeg synes en mulighet for mor til å være mye sammen med sitt barn, om hun finner sterke grunner til det, er noe man må ha respekt for.
Willoch vet at livet ikke er evig, han har et perspektiv få forunt. Det er få ting viktigere enn nasjonen og sitt folk, det meste må underordnes dette. Faller folket venter mørket:
– Å legge til rette for flere fødsler, er en oppgave som vil appellere til mange. Kanskje vil man også erkjenne at dette er enda viktigere enn andre utgifter til gode formål.
Willoch gir imidlertid inntrykk av at han ikke skjønner at dette er en villet politikk, et ønske om folkeutbytte er målet, man har bare tatt i bruk flere og ulike veier. Mest trolig er det imidlertid bare snakk om en mann i livets høst som vil beskytte ettermælet, men samtidig plante frø hos befolkningen som forhåpentligvis vil spire når tiden er inne.