ØKONOMI USAs økonomiske sanksjoner mot Russland har slått tilbake og truer med å senke den amerikanske dominansen på finansmarkedet.
I den internasjonale politiske økonomien og relasjonen mellom internasjonal handel og staters regjeringer finansierer både private aktører og stater forskjellige prosjekter.
I lang tid har storbanker i Amerika styrt alt. Derfor har den amerikanske dollaren vært overalt og har alltid vært ønskelig. Slik er det ikke lenger i samme utstrekning.
Den Shanghaibaserte BRICS-organisasjonen utfordrer det rådende SWIFT-systemet i vesten, som styres av jødiske storbanker. Siden 2014 har BRICS-området – som utgjøres av medlemslandene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – sin egen utviklingsbank som nå konkurrerer med Det internasjonale valutafondet og Verdensbanken. Den kalles Den nye utviklingsbanken (NDB).
NDB utsteder obligasjoner i valutaen yuan i stedet for dollar. I begynnelsen av mars ble det utstedt nye obligasjoner for utviklingsprosjekter i Kina til en verdi tilsvarende tre milliarder dollar. Tidligere har utviklingsprosjekter i både Russland og India blitt finansiert via NDB.
NDB tenker å utvide sin virksomhet på mange områder i medlemslandene. For tilfellet sitter banken på en kapital tilsvarende ca. 100 milliarder dollar.
– Når 2021 er over vil vi ha ca. 100 utviklingsprosjekter og den totale lånesummen kan lande på tilsvarende mellom 35 til 40 milliarder dollar, sier NDBs sjef, inderen Kundapur Vaman Kamath.
Dollarens største problem
– Den har mer gull enn noen annen på planeten, og alle FN-land kan vende seg til NDB i stedet for de amerikanske utviklingsbankene for hvilket utviklingsprosjekt som helst, sier amerikaneren Matthew Raphael Johnson, doktor i politisk filosofihistorie.
– Dette er sannsynligvis det største problemet for dollaren, sier Johnson og fortsetter:
– Folk stoler ikke på dollaren lengre, ikke på den amerikanske økonomiens stabilitet, ikke på USAs politiske stabilitet, de liker ikke alle kravene som USA stiller på omverden og alle militære policyer. De stoler ganske enkelt ikke på Amerika. Denne dårlige tilliten kommer til å forverres i takt med at etterspørselen etter dollaren minsker.
Dette innebærer i følge Johnson at jo mer NDBs obligasjoner utstedes i andre valutaer enn dollaren, minsker etterspørselen etter dollaren, og de dollar som fortsatt finnes kommer da til å bli mindre og mindre verdt. Dette kommer til å skape alvorlige problemer for USA.
– Detter er et av resultatene av at USA har innført økonomiske sanksjoner mot Russland og Kina. Sanksjonene har ikke vært noe mindre enn en velsignelse for Russland, hevder Johnson.
EEU er en finansiell trussel mot EU og USA
Den eurasiske økonomiske union (EEU) som ble grunnlagt i 2015 – hovedsakelig bestående av Russland, Hviterussland, Armenia, Kasakhstan og Kirghistan, med resten av Sentralasia som observatører – samt BRICS-landene utgjør en egen økonomisk motor i motvekt til USA.
– Problemet her er at Brasil er veldig gjeldstynget, India er gjeldstynget og hva jeg vet eksisterer knapt Sør-Afrikas økonomi lengre, og dette utgjør BRICS‘ svake ledd, så EEU er nøkkelen til fremgang, sier Matthew Johnson.
– Alle opptøyene i Ukraina i 2014 kom av at de jødiske bankene fikk panikk da landets daværende president Viktor Janukovytj annonserte at Ukraina skulle gå med i EEU i stedet for EU. Derfor kastet de i realiteten regjeringen over ende.
– Når dollaren er truet, er den jødisk-dominerte finanssektoren truet, og det er alltid bra, sier Johnson.
Eget betalingssystem
På grunn av sanksjonene mot Russland og Kina utvikler BRICS sitt eget betalingssystem, BRICS Pay. USAs president Donald Trump har dessuten truet Russland med å stenge landet ute fra SWIFT-systemet.
– Det er til stor del en tom trussel, ettersom Russland nå har sine egne systemer og det dessuten bare skader USA selv hvis ikke Russland inngår i SWIFT, sier Matthew Johnson.
– SWIFT er et monopol, et privat foretak lokalisert i Belgia, innhyllet i uklarhet for utenforstående. Foretaket forener alle betalingssystemer i vesten og vi bruker deres system hvor enn vi reiser, fortsetter Johnson.
– Nå skriker makten i USA og krever sanksjoner mot Kina også. Det kan kineserne bare le av. Deres system er russernes svar på SWIFT.
Tjenesten BRICS Pay likner Samsung Pay. Betalere kan bruke sin telefon for å gjøre transaksjoner uavhengig av valutaen som brukerens konto er knyttet til. Det bygges en egen såkalt skyplattform for å koble BRICS-landenes nasjonale betalingssystemer sammen.
BRICS Pay reduserer markant avhengigheten av jødiske globale betalingsorganisasjoner som Mastercard, VISA og AmEx. Sjefen for Russlands handelshus har sagt at integrasjonen av nasjonale betalingssystemer er høyprioritert på grunn av det ustabile markedet og dollarkursen.
– Det er komisk å se amerikanske banker som Citibank og Wells Fargo bryte mot USAs sanksjoner ved å ville inngå i BRICS-systemets betalingsløsninger, hvilket viser hvor mye tiltro de har til sin egen valuta, sier Johnson.
Russland har også satt skjærebrenner mot foretak som akkurat Mastercard og VISA. I fjor minimerte en av Russlands statlige banker, Promsvyazbank, sine reserver tilgjengelig for disse foretakene.
I begynnelsen av mars begjærte Russlands handelsorganisasjoner at landets konkurranseverk skulle «gjøre noe med» Mastercards og VISAs påståtte misbruk av sin markedsposisjon i Russland. Foretakene øker sine avgifter og tvinger kjøpere og selgere til å betale dem for å i det hele tatt kunne handle.
«Mulig løsning for Den nordiske motstandsbevegelsen»
Sven Longshanks på den engelske radiostasjonen Radio Aryan foreslår at BRICS Pay kan være en løsning for blant annet Den nordiske motstandsbevegelsen og Marine Le Pen:
– Grupper som Den nordiske motstandsbevegelsen har fått alle sine bankkontoer nedstengt av samtlige banker i Sverige. Marine Le Pens Nasjonal samling i Frankrike har liknende problemer. Adgang til BRICS‘ banksystem kan bli deres løsning, sier Longshanks, og Johnson mener det samme:
– Jeg kan ikke se noen hindringer for det, men det må undersøkes, sier Johnson.
I 2018 lanserte Russland sitt alternativ til SWIFT, men det finnes sjefer fra USA-banker som styrer hva europeiske land får og ikke får gjøre av transaksjoner.
Derfor overveide EU at akkurat som Russland skape et alternativ til SWIFT for å hjelpe europeiske foretak å gå rundt USAs økonomiske sanksjoner mot Iran. Det forslaget ble stoppet og store europeiske foretak forlot Iran. En slik viktig aktør var Volvo Lastvagnar, selv om Volvo selv i pressen skylte på Irans «umulige» banksystem – som tidligere var alt annet en «umulig» for Volvo å bruke – og fornektet at det hadde med USAs sanksjoner å gjøre.
Nå er det russiske alternativet til SWIFT mer populært i Russland enn hva det globale nettverket er, sier Anatoly Aksakov, sjef for den russiske parlamentskomitéen for finansmarkeder.
I følge Aksakov fører Russland også samtaler med Kina, Tyrkia og Iran om å integrere samtlige involverte lands systemer for økonomiske overføringer. Også andre utenlandske banker ønskes velkommen til å tilslutte seg BRICS Pay, som en alternativ løsning til SWIFT.
Statlige banker – bedre enn private
– Poenget er at jo mer denne utviklingen fortsetter, og jo mer det viser hvordan statstyrte banker fungerer bedre enn oligarkstyrte banker, desto mer ustabil kommer den vestlige økonomien til å bli, hvilket gjør at enda flere slutter seg til de nye systemene, sier Johnson.
– Hvis Venezuela overlever kuppene som USA utsetter landet for, blir de et selvklart medlem av BRICS. Neste steg kan bli at gjelden til India og Brasil betales av BRICS slik at disse landene setter seg i en avhengighetsposisjon til BRICS og blir helt uavhengig av dollaren, fortsetter Johnson.
– Vladimir Putin har rensket ut private oligarker og deres innflytelse fra rundt en tredjedel av Russlands banker, og stengt mange av de korrupte private bankene. Når de amerikanske skattebetalerne ble tvunget til å betale for bankkrisen i USA i 2008 fikk de ingenting tilbake, påminner Johnson.
Alle de amerikanske bankene som fikk skattepenger for å dekke sine bortspekulerte penger var private.
– Hvis bankene oppfører seg dårlig og får akutthjelp av skattebetalerne, bør bankene deretter eies av folket. Dette gjelder også på et kapitalistisk og fritt marked. Skattebetalerne løser bankene fra deres gjeld og skal da ta over ressursene. Slik gjorde Putin. Bankene fikk skattemidler og ble omgjort for å finansiere forsvarssektoren. Det høres ikke så bra ut, men det ble i det minste til nytte for folket på en måte. Dette kan bare gjøres i land hvor statene er sterkere enn bankene og ikke omvendt, som det er i USA, sier Matthew Johnson.
Under den svenske bankkrisen som ble gjennomført i 1993 var situasjonen en mellomting, der staten og kapitalen passet på hverandre på samme måte som i USA, men hvor folket heller ikke fikk noe nytte av at Nordbanken ble statlig eid – som gjennom flere løsninger senere ble Nordea – som gjennom bankkrisen fikk 63 milliarder skattekroner for å redde og restabilisere bankvesenet som hadde blitt misbrukt av bankenes ansvarlige.
Pengene ble likevel i stedet brukt innad i banksektoren selv, hvilket i sin tur forverret valutakrisen som gjorde det mulig for den jødiske «filantropen» George Soros å spekulere mot kronen på en måte som mange svensker fortsatt lider av økonomisk.
Det samme skjedde i Sverige som i Amerika i 2008, og tidligere ved en amerikansk bankkrise som ble gjennomført i 1979: Bankene tok skattepengene og økte sin egen profitt med dem.
– Bankene har ikke villet lære av sin egen historie. Situasjonen er den samme i dag med for høyt gjeldstyngede lavinntektstakere, med mer. Vi har allerede en boble. Det kommer til å skje igjen, sier Johnson.
Med et dårlig system er det en god idé å bytte til et bedre. Men i følge Matthew Johnson kommer BRICS‘ utvikling til å kalles for noe dårlig i vesten.
