1984 Forskere foreslår metoder som kunstig intelligens og nettpatruljer for å bekjempe såkalt netthat i Norge.
Diskrimineringsombudet vil ha «resolutt handling» for å hanskes med hva de omtaler som «fordommer og spredning av hat». Samtidig ønsker de også å forhindre at «rasistiske holdninger får slå rot i befolkningen». Regjeringen på sin side, har lovet å ta «netthatet på alvor».
Det var i den sammenheng at såkalte forskere ved Institutt for samfunnsforskning leverte rapporten «Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge» til myndighetene med forslag på hvordan man kan «motvirke jødehat på nett og i sosiale medier». Primært er det tre ulike metoder forskerne konkluderer med kan være effektive:
- Kunstig intelligens for å overvåke internett og rapportere «hat».
- Statstøttede moderatorer som overvåker Facebook, Twitter, Google osv. (i samarbeide med eierne).
- Statsstøttede «nettvakter» som patruljerer internett og rapporterer «hat».
Til sitt første punkt har forskerne hentet inspirasjon fra Israel, hvor myndighetene har utviklet dataprogrammer for å overvåke og rapportere om såkalte antisemittiske ytringer. Programvaren skal løpende få tilbakemelding fra utviklere, slik at den blir mer og mer effektiv.
I punkt to foreslår man å inngå samarbeide med ulike sosiale medier slik at eksempelvis Google selv ansetter en ansatt som kan tråle YouTube etter innhold som anses være «antisemittisk», «hatefullt» osv. Dette kan deretter flagges og rapporteres til både Google og norske myndigheter.
I punkt tre foreslår man å ansette personer eller grupper som skal agere som «nettvakter». Disse skal lete på sosiale medier og øvrige internett etter «hatefulle ytringer» og deretter rapportere dette inn til selskapene og myndighetene.
Forskerne peker på primært fem grupperinger som sprer antisemittisme på internett. Ifølge forskerne er disse: Ytre høyre-grupper, konspirasjonsmiljøer, enkeltpersoner fra ytre venstre, samt kristne og muslimer.
