KRONIKK I denne kronikken skriver 16 år gamle Cedric Höglund om hvorfor Nordens ungdom må engasjere seg i kampen for rasens overlevelse.
Vi lever i en tid der den ariske rasen, vår rase, nok engang settes på prøve. En prøve vi ikke har råd til å mislykkes med. Vi ariere har alltid blitt satt fremfor vanskelige prøvelser opp igjennom tidene og gått seirende ut av kampene. Denne gangen er det annerledes. Nå er ikke fienden på den andre siden av slagmarken. Nei, i dag er den verste fienden oss selv.
I århundrer har vi blitt hjernevasket og bedratt av fremmede krefter med hjelp av forrædere midt i blant oss. De truer med å utrydde vårt folk og rase. Det er vår egen feil.
Mange tror kanskje at Europa og deres folk er fortapt, at fremmende krefter allerede har vunnet. Alle disse defaitistene har en ting til felles. De har ikke mot til å reise seg opp og kjempe!
De sier at alt er fortapt. Dette for å unnskylde sin egen feighet og passivitet. Men vi i Den nordiske motstandsbevegelsen vet at kampen ikke er over så lenge det finnes nordiske menn og kvinner som står rakrygget opp for sitt folk.
Men det er ikke bare voksne nordiske menn og kvinner som må kjempe; også den nordiske ungdommen.
Vi ungdommer kan bidra mye i vårt folks frihetskamp. Vi er mer enn revolusjonære av oss. Vi har fordelen med oss, at vi møter andre ungdommer på skolen og har dermed muligheten til å spre nasjonalsosialismen og rekruttere.
Da jeg ble medlem i Motstandsbevegelsen høsten 2017 var det ikke mange jevngamle ungdommer. I det minste var de ikke synlige på våre landsdekkende aktiviteter. Men takket være løgnpressens oppmerksomhet, vår økende aktivisme og spektakulære aksjoner, syntes flere og flere ungdommer i våre rekker på våre sammenkomster i 2018.
Den 25. august i år da vi holdt en manifestasjon i Stockholm fikk vi samlet en stor del av Sveriges nasjonale ungdom, som Fredrik Vejdeland nevnte i sin oppsummering av manifestasjonen, men fortsatt ikke i nærheten av alle.
For jeg vet at i chatrom, forum, sosiale medier og i andre ungdomsorganisasjoner finnes det nasjonale ungdommer over hele Norden som tar del av vår propaganda og hedrer våre aktivister og medlemmer. Til dere ungdommer har jeg følgende å si: Engasjer dere!
Nordens ungdom trengs i dagens kamp, og vil trenges for å kunne fortsette kampen inn i fremtiden. Det nordiske mennesket er kjent for å være et av de mest dedikerte og pliktoppfyllende i hele verden. Likeså den nordiske ungdommen. Derfor er det på tide at vi lever opp til det og dedikerer våre liv til denne store saken.
Nordens ungdom har våknet, nå gjelder det å fange dem opp
Nordens ungdom har våknet. Det finnes ikke lenger en skole der alle er hjernevasket og svelger alt som blir trykt ned i halsen på dem. På hver eneste skole og i hver eneste by finnes det ungdommer som kjenner at de ikke passer inn og at de var ment for noe annet, noe høyere enn dem selv.
Denne høyere meningen med livet er så nær, men likså langt borte for mange. Det er vår oppgave å nå ut til disse ungdommene og ta dem inn for å utvikle dem til det de er ment til å bli, nemlig stridsdyktige nordboere.
Selv om statens institusjoner og skoler er mer folkefiendlige nå enn før og mer aktivt forsøker å bryte ned vårt folk med perversjon og flerkultur, finnes det alltid en til i akkurat din klasse eller på din skole, som mener det samme som deg.
Vær et godt forbilde for dine klassekamerater, prat med dem, omgås dem og inspirer dem. Noen synes kanskje det er fremmed og unaturlig å hele tiden måtte omgås med rasefremmede; bruk det i så fall. Kritiser flerkulturen og påpek raseforskjellene.
Noen blir kanskje kvalme av å sitte og diskutere kjønnsbytte med perverse og ubehagelig lærere. Påpek da for dem at samfunnet ikke alltid har vært sånn og at det finnes ett radikalt sunnere alternativ.
Du som er nasjonalsosialist, hjelp dine kamerater til å befri seg selv fra det sionistiske tankesettet!
Selv om nasjonalsosialister skal være imøtekommende og vise ydmykhet mot andre mennesker er det mye viktigere, definitivt mye viktigere enn det førstnevnte, å aldri vike unna, vise redsel eller forhandle med meningsmotstandere eller rasefremmede.
Tvil aldri når du skal forsvare deg selv eller dine kamerater, på så vel skolen som på våre aktiviteter, hvis det oppstår konfrontasjoner. Du som arisk ungdom skal vite at om du forfekter nasjonalsosialismen i en diskusjon, er det du som har rett og alle de andre har feil. De skal tilpasse seg deg og du skal ikke tilpasse deg etter dem.
Hvis du ikke kan håndtere dine foreldre, hvordan skal du da kunne håndtere våre fiender?
Det hender ofte at venner, slektninger og familie tar avstand fra nasjonalsosialismen på grunn av manglende kunnskap om hva nasjonalsosialismen egentlig er. Som voksen er dette ingen unnskyldning for å slippe unna sin plikt som nordboer.
Men som mindreårig kan dette være et problem, hovedsakelig siden det er foreldrene som bestemmer, til en viss grad. I mange tilfeller har foreldrene ikke sammen meninger som sine barn, spesielt ikke hvis barnet er nasjonalsosialist.
For en nasjonalsosialist er familien et av de aller viktigste spørsmålene. Vi anser naturligvis at barn skal respektere sine foreldre og at familien er en av livets absolutt største gave. Men det er en hard tid vi lever i, da vi i stedet for å prioritere familien må prioritere rasen og dens overlevelse.
Derfor er det ikke bare nødvendig, men også en selvklarhet å trosse foreldrene som er imot at du engasjerer deg i Motstandsbevegelsen. Du skal alltid respektere dine foreldre og adlyde når de snakker, men husk at du er din egen mann/kvinne som aldri noen sinne viker fra sine meninger.
Den dagen du oppsøker Motstandsbevegelsen og offisielt viser deg frem, vil du ikke bare møte motstand fra dine foreldre. Nei, du kommer til å møte motstand fra alle kanter, utenom bakfra, for der kommer alltid dine kamerater til å stå.
Når du har sagt opp ditt verdens-statsborgerskap og forlatt saueflokken som marsjerer mot slakteren og rettet ryggraden, ja da er du systemets fiende.
Da kan du regne med at systemet vil forsøke å knuse deg. Til vår fordel er systemet så korrupt og kjønnstilpasset at det verste som kan skje akkurat nå er noen samtaler med sosialtjenesten, ferie fra skolen eller mindre trakasserier fra det politiske politiet. Også de små hindre som enkelte møter fra meningsmotstandere er nesten ikke verd å nevne. Systemets lakeier, antifascister og lignende skapninger, er utrydningstruet i Sverige.
En del ungdommer er kanskje urolige over sine karakterer og å gjøre seg uvenn med lærerne. Men sannheten er den, at uansett hvor gode karakterer du får på skolen så vil ikke disse ha noen betydning hvis vår rase dør ut. I et samfunn med raseblandede individer der kaos og anarki råder hjelper dine karakterer deg neppe.
Selvsagt skal en nasjonalsosialist alltid streve etter å bli sitt beste jeg, og dermed alltid gjør sitt beste. Men hvis du da gjør ditt beste og fortjener gode resultater og respekt fra lærerne og ikke får det på grunn av at lærerne er korrupte politiske aktivister som ikke gjør jobbene sine. Ja, da er det ikke mye mer man kan gjøre enn å stå opp for sine meninger. Å tilpasse seg er å være en feiging.
Skolen er en av statens institusjoner, det viktigste våpenet de har. I skolen kan staten tale fritt, fem timer om dagen, lyve for Nordens barn og skape den type barn som staten selv vil ha. Derfor kan du ikke klandre skolen for at du lærer for lite eller for at du kun får lære deg om fremmende kulturer og religioner eller hvorfor du ikke skal stemme på SD.
Om du har ekstremt hjernevaskede foreldre eller et fullstendig «venstreblivet» miljø og du ikke kjenner deg klar for et helhjertet engasjement, så kan du i alle fall søke om et passivt medlemskap i bevegelsen, eller et støttemedlemskap; da hjelper du likevel til i kampen.
Mine personlige utfordringer
Jeg ble med i Motstandsbevegelsen i begynnelsen av høsten 2017. På den tiden var jeg ikke 100% sikker på ideologien og visste heller ikke mye om politisk aktivisme.
Jeg visste absolutt ikke hva det vil si å være revolusjonær. Men Den nordiske motstandsbevegelsens kraft i sin propaganda og deres «militante» stil vekket noe i meg som fikk meg til å søke.
Noen uker senere var jeg ute og marsjerte i Göteborgs gater. Min beslutning om å søke medlemskap er en beslutning jeg aldri har angret og heller aldri kommer til å angre.
Jeg bestemte meg for å holde medlemskapet litt hemmelig i begynnelsen, selv om jeg var med på så mange offentlige flyvebladsutdelinger og demonstrasjoner jeg kunne.
Etter at jeg gikk med i Motstandsbevegelsen har jeg kun blitt invitert til samtale med sosialtjenesten en enkelt gang, samt mistet noen illojale slektninger og venner som nå er erstattet med trofaste kamerater.
Kjemp og ofre alt!
Om vi seirer eller ei er opp til deg. Hvor mye du er villig til å ofre og hvor mye tid akkurat du legger ned på kampen. Så ta deg selv i kragen du nordiske ungdom og ofre alt!
Vår streben i dag er veldig enkel og smertefri sammenliknet med hva våre forfedre karolinerne og vikingene måtte tåle på slagmarken og havet, og likevel har vi så mye mer å tape enn det de hadde. Hvis vi ikke går seirende ut av denne kampen er vår rase dømt til døden, og dermed også menneskeheten.
Gjør din plikt for Norden og kjemp!
/Cedric Höglund
