Evig front #4: Lov og lydighet

EVIG FRONT Lover som tjener folkefellesskapets interesser skal følges og disse lover står ofte i konflikt med de lover og interesser som føres frem av internasjonale sammenslutninger.

Overalt hvor mennesker lever i fellesskap med hverandre fordrer den naturlige livsordningen at det eksisterer en ledelse og hierarki. Ledelsens oppgave er blant annet å skape forordninger, vedta tiltak og handlingsplaner og stifte lover som tjener det samlede fellesskapets interesser.

Folkets oppgave er å følge forordningene og lyde lovene, med tillit til ledelsens gode intensjoner og omdømme. Dette gjelder for foretaket, for forsamlingen, for staten. Dertil er det også en forutsetning for dette at ledelsen følger de naturlige livslovene. Det fellesskap som i guds skapelsesorden kommer i første hånd i menneskenes liv, er folkefellesskapet.

Lovene for hvordan man leder sitt folk er derfor også de helligste lover som finnes. De forplikter til uvilkårlig lydighet. Når folkefellesskapets interesser krever lydighet, når folkets livsnødvendigheter gjennom ledelsens stemme fordrer oppofrelse og underkastelse, eller kaller til kamp og arbeide, da kan individet ikke lenger bekymre seg om seg selv, sine eiendeler, sine midler eller sitt liv. Da må til og med familien vike for det store folkefellesskapet.

Fremmede, overstatlige makter har forsøkt å ødelegge, omforme eller svekke disse naturlige livsregler. Det internasjonale frimureriet, den internasjonale marxismen, samt en internasjonal konfesjonalisme forsøker alle å stille sine overstatlige fellesskaper over det naturlige folkefellesskapet. Den som er medlem i deres losjer, fagforeninger eller sekter anses være en broder eller søster – selv om han er av en annen rase – og står over enhver folkekamerat som ikke tilhører noen av disse konstruerte fellesskapene.

Lovene for disse overstatlige makter står for tilhengerne av disse verdensanskuelsene derfor over lovene for folkefellesskapet og folkets ledelse. Statlige lover, enhver ordning og ethvert tiltak mot et selskap, eller kommunens og statens myndighet – er kun noe de føler seg forpliktet til så lenge de harmonerer med lovene til deres losje, sekt osv. Hver ed har for dem kun gyldighet så lenge den ikke står i motsetning til deres internasjonale forpliktelser.

Den som formelt betegner seg som tilhenger av en overstatlig makt eller som føler seg forbundet med en slik makt, må være klar over at denne dag for dag kan tvinges til avgjørelser som på alvor tvinger en til å velge mellom å gjøre sin plikt for sitt folk eller for en internasjonal sammensvergelse. Det finnes tusenvis av situasjoner der lydighet mot lovene til folkets ledelse er uforenlig med lydighet overfor overstatlige makter.

En valutasvindel kan være en fortjeneste for en overstatlig makt og samtidig være en forbrytelse mot sin nasjon og dens ressurser og midler. Å rette klager mot en landsforræder kan være en hellig forpliktelse overfor folkefellesskapet, men samtidig være et forræderi mot en overstatlig makt. Et ekteskap kan på ene siden utgjøre et lovbrudd mot de lover som verner folkets interesser, men på andre siden være tillatt i henhold til den overstatlige maktens lover.

Å lese en viss bok kan være ønskelig fra en nasjonal synsvinkel, men samtidig være forbudt i en internasjonal. En lærer kan på grunn av sine overstatlige forbindelser føle seg forpliktet til å gjøre skade på, forstyrre eller sabotere den nasjonalsosialistiske oppfostringen, som det i henhold til folkets ledelses lover kreves at han følger og fremmer. En politimann eller en dommer kan i sin samvittighet føle seg forbundet med en overstatlig makt, og dermed behandle kriminalitet mer skånsomt, hvilket han i henhold til de naturlige folkelovene må agere mot på det skarpeste.

Med tanke på den enorme mengden av interessekonflikter som kan oppstå mellom lydighet mot lovene til folkets ledelse og lydighet mot en overstatlig makt, må en sak være klinkende klar for ethvert nordisk menneske: De naturlige lovene for folkets ledelse, lovene for vårt naturlige fellesskap, er for oss selve skapelsesordningens lover. Alle andre forbindelser mister sin kraft når de stilles mot disse lover. Lydighet mot disse lover står derfor over all annen lojalitet.

Lykkelig er det menneske hos hvilket folkets vel har blitt den eneste forpliktende røsten, selve guds røst. For det mennesket kan det ikke lenger finnes noen tvil eller konflikter. Lov og lydighet har for denne blitt noe krystallklart og entydig.