HISTORIE Den 19. februar år 1865 ble Sven Hedin født i Stockholm. Han ble en verdensberømt oppdagelsesreisende og kjent som en sta forsvarer av det nasjonalsosialistiske Tyskland.
Da Sven Hedin vokste opp var oppdagelsesreisende som Adolf Erik Nordenskiöld, Fridtjof Nansen og noe senere også Roald Amundsen de store idolene for de unge. Unge Hedin hadde en sterk trang til å etterligne disse eventyrerne og oppdagerne. Sten Selander, som ble Sven Hedins etterfølger i Svenska Akademien, skrev i sin biografi om Hedin at da han en vinterdag i Stockholm fikk øye på polfareren Nordenskiöld gikk han hele Drottninggaten og tråkket forsiktig i sporene hans i snøen. Selander skrev at Hedin ikke nøyde seg med slike symbolske handlinger, men at han også ville «gjøre seg verdig å tråkke i den store mannens fotspor på annet vis»:
For å herde seg sov han gjennom vinteren med åpent vindu i et uoppvarmet rom. Han forsøkte å vende seg til å spise så lite som mulig. Han slukte all litteratur om polarområdene som han kunne komme over. Og fremfor alt tegnet han kart.
Hedin havnet dog ikke på en slik polarferd, men skjebnen ledet ham til Asia. Etter eksamen ble Hedin spurt om han ville tjenestegjøre som veileder i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan. Dette ble han første store reise. Etter at tjenesten var utløpt bestemte Hedin seg for å ri gjennom Persia og Mesopotamia, noe som var en reise på 300 mil. Vel hjemme i Stockholm et år senere skrev han sin første bok: «Gjennom Persia, Mesopotamia og Kaukasus: reiseminner». Han ville komme til å skrive et 60-talls bøker.
Etter en ytterligere Persia-reise tok Hedin opp sine studier i geografi og geologi hos professor Ferdinand von Richthofen i Berlin. Etter noen år egnet Hedin seg til å forelese, skrive artikler og bøker samt oversette andres verk.
I 1893, ved 28-års alderen, bar det i vei på hans første oppdagelsesreise til Sentral-Asia. Hedin ville gjennomføre tre ekspedisjoner mellom årene 1893 og 1909, og en fjerde fra 1927 til 1935. På disse reisene ville han kartlegge store landområder som tidligere hadde vært hvite flekker på kartene. Hedin reiste til steder som Tibet, Kina, Xinjiang og Mongolia. Han red på kameler, besteg fjell, trosset ørkener, fant rester av tibetanske templer, bortglemte elver og mye annet. Hedin var første europeer på utallige plasser.
Sven Hedin ble med sine reiser og innlevelsesfulle fortellinger verdensberømt. En mann som i sine ungdomsår leste Sven Hedins bøker og var en stor beundrer var Adolf Hitler. Sven Hedin var på sin side opprinnelig tyskervenn, og han ble også positivt innstilt til nasjonalsosialismen, mye på grunn av at den beskyttet Europa fra bolsjevismen. Det må dog bemerkes at Sven Hedin aldri var nasjonalsosialist, men en kristen-konservativ rojalist; en høyrenasjonalist. Hitler og Hedin forsto begge farene ved bolsjevismen, men nasjonalsosialismen var revolusjonær og det var ikke Hedin. Hedin vendte seg imot kristendomskritikken som fantes i Tyskland og kunne heller ikke forstå jødespørsmålet, antageligvis fordi han hadde en sekstendels jødisk blod i seg. Han sa: «Jeg holder på min sekstendel og vil ikke miste den.» Hedin ble dog imponert av nasjonalsosialistenes autoritære styre, og uttalte seg om demokratiet på følgende måte: «Den demokratiske metoden tåler ingen sterke og maskuline personligheter.»
Da Hedin var i Peking fikk han høre at nasjonalsosialistene hadde tatt makten i Tyskland, og på vei hjem reiste han til det nye Tyskland. Hedin og Hitler møttes for første gang, sammen med Hermann Göring, høsten 1935. Hedin ble møtt med ordene: «Endelig får jeg treffe herr Doktor!»
Hedin ble imponert av det nye regimet som gav tyskerne arbeid og det sterke lederskapet som var personifisert av Adolf Hitler. Reisen resulterte i boken «Tyskland og verdensfreden», som ble utgitt i 1937. Boken ble dog ikke utgitt i Tyskland på grunn av at Hedin stilte spørsmål ved nasjonalsosialistenes grunnsyn med hensyn til det jødiske spørsmål, men den ble utgitt i flere andre land og Hitler skrev personlig til Hedin og takket ham for at han belyste Tysklands søken for fred. Hitler satte også pris på boken «Amerika i kontinentenes kamp», som ble utgitt i 1942, der Hedin satte søkelyset på krigshisseren Franklin D. Roosevelt.
I 1949 gav Hedin ut boken «Uten oppdrag i Berlin», som inneholdt brevkorrespondanse mellom ham og fremtredende nasjonalsosialister, samt møter med disse i Tyskland i årene mellom 1939-1942. Selv fire år etter at den andre verdenskrig var slutt beskrev Hedin de tyske nasjonalsosialistene, og da fremfor alt Hitler selv, i generelt positive ordelag. Hedin fortalte i denne boken om sine møter med Hitler, Göring, Goebbels, Hess, Himmler, von Ribbentrop og mange andre av det tredje rikets store personligheter. Hedin fikk under disse samtalene fortelle om sine reiser til Tibet og diskusjoner ble ført om den verdenspolitiske situasjonen. Fremfor alt ville Hedin grave i hvordan Tyskland stilte seg til Finland og freden. De mange samtalene hadde såvel personlig som diplomatisk karakter.
Hedin deltok også regelmessig i sendingene til den tyskkontrollerte Königsbergsradion som sendte på svensk under andre verdenskrig. Etter krigen sendte Hedin matpakker til Karl Dönitz og Erhard Milchs koner da deres menn satt fengslet. At Hedin ikke tenkte å ta avstand fra nasjonalsosialismen viste han med all tydelighet den 2. mai, da han i en nekrolog over Adolf Hitler beskrev ham som «en av de største menn som verdenshistorien har hatt.»
Sven Hedin døde i 1952. I løpet av sitt 87 år lange liv klarte han å bli en verdensberømt oppdagelsesreisende, medlem av Svenska Adakemien, den siste personen som ble adlet i Sverige, åpningstaler under OL, forfatter av et 60-talls bøker samt personlig venn med en av verdenshistoriens største menn.
