HISTORIE Historisk sett, men også i moderne tid, har det alltid vært forrædere som har funnet veien inn i de kjempendes rekker. Den tyske feltmarskalken Friedrich Paulus er selve arketypen på et individ som lar sitt svik utnyttes som våpen.
Da den tyske feltmarskalken Friedrich Paulus kapitulerte i Stalingrad bemerket Adolf Hitler seg at en mann som von Paulus, som til tross for at han hadde beordret tusentalls unge menn i døden, ikke hadde motet til å ta sitt eget liv fremfor å la seg bli tatt til fange. Paulus var godt kjent med at ingen tysk feltmarskalk i historien hadde latt seg bli tatt til fange, og at han ble forfremmet til feltmarskalk av akkurat denne grunnen og som kommandant for de omringede styrkene i Stalingrad skulle kjempe til døden for å binde opp så mange sovjetiske tropper som mulig slik at den tyske hæren kunne vinne dyrebar tid.
Hitler forutså at man snart ville få høre Paulus i sovjetiske propagandasendinger. Hitlers resonnement var at en så feig mann som Paulus raskt skulle brytes ned av russerne, og deretter være villig til å utbringe deres propaganda. Det fryktede ble oppfylt, og Paulus’ røst kunne siden regelmessig høres i sovjetiske propagandasendinger hvor han angrep Tysklands regjering og oppfordret det tyske folket å gi opp.
Da Hitler senere diskuterte Paulus’ forræderi med sin stabledelse, sa han:
I Tysklands fredstid valgte omkring 18 000 eller 20 000 mennesker å begå selvmord hvert år uten å være i en slik situasjon engang. Her har vi en mann som ser 50 000– 60 000 av sine soldater dø, mens de tappert forsvarer seg til siste slutt. Hvordan kan han overgi seg til bolsjevikene?
Paulus ville ikke forstå at han hadde forrådt det tyske folket og vanæret den tyske hæren. I stedet gikk han til personangrep mot Hitler, og under fangenskapet uttalte han seg på dette foraktelige viset mot sin overordnede: «Jeg har ingen hensikt i å skyte meg selv for denne bøhmiske korporal.»
Under Nürnbergprosessen stilte Paulus opp for påtalesiden og vitnet mot de samme menneskene som han tidligere hadde forrådt. Paulus levde videre i Øst-Tyskland til han døde 2. februar i 1957.
Paulus anså som de fleste av 20. juli-konspiratørene at deres egne interesser var viktigere enn folkets vel, hvilket hans uttalelser om Hitler antyder. Det finnes en von Paulus blant en del nasjonale også i dag. Individer som setter sin egeninteresse foran folkets beste. De som samarbeider med systemet, de som gir informasjon til Expo, de som blir med i Exit og de som dolker tidligere kamerater i ryggen, har alle trekk fra karakterer som Paulus.
