KOMMENTAR Den nordiske motstandsbevegelsens leder kommenterer i to artikler dommen, sikkerhetspolitiets vitneforklaring og medias hets. Her er del én.
Den 12. august gikk vi i Den nordiske motstandsbevegelsens svenske riksledelse ut med en uttalelse etter at det ble reist tiltale mot et medlem for forberedelser til drap og våpenlovbrudd. For å gi en bakgrunnshistorie velger jeg å begynne med å sitere deler fra denne uttalelsen:
I begynnelsen av mai skulle politiet gjøre en husransakelse mot mannen for å beslaglegge konkurransevåpen han hadde lisens for. Årsaken til dette var ikke at han hadde begått noe lovbrudd eller misbrukt sin lisens, men for at han hadde politiske meninger som ikke ble satt pris på av systemet. Når politiet gikk gjennom huset fant de også et par gamle arvede jaktvåpen, en laserpeker, en støysender, en agentveske for pistol, en del gammel ammunisjon fra tiden da det var lovlig å kjøpe dette uten lisens, en vekterbatong, deler fra et par ulike våpen og papirer med det aktor mener er tegninger av ulike våpen. Dette medførte at mannen ble tatt hånd om og at hans datamaskiner og telefoner ble beslaglagt …
… Mannen nekter for alle lovbrudd, og etter å ha lest forundersøkelsesprotokollen kombinert med den kjennskap vi har om mannen kan Den nordiske motstandsbevegelsen istemme i denne benektelsen. Det kan være at mannen muligens har gjort seg skyldig i våpenlovbrudd for de arvede geværene og for den gamle ammunisjonen og/eller våpendelene, men at det skulle handle om forberedelse til drap er rent latterlig …
… At mennesker generelt bevæpner seg, finner vi ikke rart i det hele tatt. I takt med at utryggheten øker i samfunnet samtidig som politiets ressurser minsker kommer helt sikkert stadig flere svensker å ta de forbehold som behøves for å kunne forsvare sine hjem og familier. Dette gjelder så vel for våre medlemmer som for ikkemedlemmer …
… Frikjennelse eller justismord spiller nok en mindre rolle for aktor. I stedet er det tydelig at interessen for saken ligger i at media skulle kunne få noe å spytte ut krigsoverskrifter om gjeldende Den nordiske motstandsbevegelsen. At tiltalen reises først nå og at rettergangen kommer til å holdes akkurat innen valget kjennes knapt heller som noen tilfeldighet. Ikke heller at media allerede utpeker den mistenkte som skyldig.
Den nordiske motstandsbevegelsen tenker aldri å la folkefiendtlige krefter sette agendaen for vår relasjon til våre medlemmer, men gjør i stedet i samtlige tilfeller en egen utredning. I denne utredningen har ingen feilaktigheter blitt funnet, og vi stiller oss således fullstendig bak medlemmet det gjelder.
I går kom dommen, og ganske riktig ble medlemmet frikjent fra den alvorligste anklagen om forberedelse til drap. Heller ikke ble han felt for den alternative og like absurde mistanken om forberedelse til grov mishandling.
Media har dog allerede på forhånd dømt mannen det gjelder. Flere aviser i hele verden har skrevet om saken og ikke bare at han har stått tiltalt for denne forbrytelsen, men at han har begått den. Flertallet av lederskribenter og politiske skribenter har også allerede henvist til forholdet som om det var bevist og pådømt, for å agitere til forbud mot Den nordiske motstandsbevegelsen. Dette også i eksempelvis Norge og Danmark.
Også nå etter at dommen har falt rapporterer flertallet av medier løgnaktig om hvordan medlemmet har kartlagt journalister tross at dommen fastslår at det som i denne saken, når kun helt offentlige opplysninger fra Hitta.se har blitt lagret på en datamaskin, knapt er noe anmerkningsverdig eller ulovlig. Hele medias rapportering er åpenbart et forsøk på å til dels legitimere et forbud mot organisasjonen og til dels påvirke utfallet av det kommende valget.
Medlemmet ble dog dømt for grovt våpenlovbrudd da politiet kunne bygge opp en fungerende hagle av ulike rørdeler som fantes spredt i medlemmets garasje og bolig. Årsaken til at lovbruddet regnes som grovt er anmerkningsverdig.
Da grovt våpenlovbrudd ble innført i lovverket i 1993 skrev departementslederen følgende i proposisjonen for å avgjøre om lovbruddet skulle regnes som grovt eller ikke:
Som grovt brudd bør, som jeg nevnte, særskilt regnes brudd under former som medfører risiko for at våpnene kommer til ulovlig anvendelse, eksempelvis innehav av livsfarlige våpen som mangler lovlig bruksområde og innehav av en større mengde våpen.
Ved fastsettelsen av straffeverdien ved ulovlig våpeninnehav er mengden av våpen overhodet av stor betydning. Å ulovlig samle seg en stor mengde våpen av særskilt farlig art (hovedsakelig av militær karakter), som aldri med rimelighet kan forvares på betryggende måte fra et spredningsperspektiv, utgjør i seg selv en stor fare for en større krets personer og må anses å ha en høy straffeverdi.
Det finnes en del veiledende dommer for å avgjøre når et våpenlovbrudd skal regnes som grovt eller ikke. Eksempelvis fremgår det at en pistol eller revolver ikke utgjør et grovt våpenlovbrudd, i visse tilfeller ikke en gang om det så ble båret skarpladd på offentlig sted, men at derimot automatgeværer og maskingeværer gjør det.
Er det virkelig rimelig at et sammensatt rørvåpen klassifiseres mer likeverdig med et automatgevær enn en revolver?
Som et annet interessant eksempel kan en dom fra 2017 tas opp der fem automatgeværer og et hundretalls skarpe patroner ble påtruffet i en bil på offentlig sted. Dette falt innenfor rammen for grovt våpenlovbrudd, men oppfylte ikke kriteriene for særdeles grovt våpenlovbrudd.
Det anses altså i denne saken å være noenlunde likeverdig (straffefølgen ble her noe lavere, men falt altså under samme rubrikk) å ha rørdeler spredt i sitt hjem som politiet kan montere sammen til en hagle og å ha et flertall av skarpe automatgeværer med tilhørende ammunisjon på offentlig sted.
I denne saken ble våpenlovbrudd bedømt som grovt med følgende begrunnelse:
I vitneavhør med kriminaltekniker Urban Hagström har han fortalt at det er hans oppfatning at et rørvåpen er vanskeligere å sikte med og rette ettersom man ikke har noen retikkel. Han har videre ansett at det er en stor risiko for at noen i nærheten blir skadet når man skyter med et rørvåpen. Han har også oppgitt at det ikke finnes noen sikring på et rørvåpen …
… Tingretten finner at forekomsten av rørvåpen er av særskilt alvorlig art. Våpenet er diskré og vanskelig å oppdage …. … Våpenet er dessuten farlig, ettersom de ikke har noen sikring, hvilket gjør risikoen for at våpenet avfyres og noen – også skytteren – skades større … … Dessuten har rørvåpen ikke noe lovlig bruksområde …
Begrunnelsene for at det i denne saken skal utgjøre et grovt våpenlovbrudd i stedet for et vanlig våpenlovbrudd er altså eksempelvis at dette våpenet er dårligere enn et vanlig våpen da det er vanskeligere å sikte med og at det er større risiko for at man kommer til å skade seg selv ved et uhell om man bruker det. Det bør også nevnes at den siste setningen i sitatet over er selvmotsigende da det i vitneavhør med Urban Hagström fremgår følgende angående det sammensatte rørvåpenet:
Denne typen våpen er som å skyte med en vanlig hagle foruten at det er vanskeligere å sikte og rette våpenet ettersom man ikke har noen retikkel.
En vanlig hagle har et lovlig bruksområde og dette rørvåpenet er altså som en vanlig hagle, men vanskeligere å sikte med, hvilket altså gjør at også dette våpenet burde ha et lovlig bruksområde.
En forvanskende omstendighet synes ifølge dommen også å være at SÄPO villedende har uttalt seg om at denne typen rørvåpen er «et utbredt fenomen» hos Den nordiske motstandsbevegelsens medlemmer. Denne uttalelsen begrunner man i tre påviste tidligere saker der denne typen utrustning ble påtruffet.
Tre saker på 21 år for en organisasjon som er virksom i fem land regnes altså ifølge SÄPO som et utbredt fenomen.
Det forekommer i dommen også flere anmerkningsverdige og løgnaktige uttalelser fra SÄPO gjennom vitneforklaringer fra analytikeren Ahn-Za Hagström. Disse kommer jeg til å kommentere i en andre del av denne artikkelen som publiseres senere på dagen.
