Hjem Nasjonal kamp Motstandsbevegelsen Total seier for Den nordiske motstandsbevegelsen på årets Almedalsuke

Total seier for Den nordiske motstandsbevegelsen på årets Almedalsuke

KOMMENTAR Med politikeruken på Gotland avrundet for denne gang kommer her en kommentar fra Den nordiske motstandsbevegelsens leder.


I fjor kom Den nordiske motstandsbevegelsen til å totalt dominere Almedalsuken. Som den sanne opposisjon vi utgjør ble vi svært ubekvemme for de etablerte politikerne. Vi gav Almedalen noe den aldri hadde sett før: rakryggete og ærlige menn og kvinner som var på Gotland først og fremst for å diskutere politikk, ikke for å supe rosévin. Som jeg sa i min første tale på torsdag: vi «demokratiserte» Almedalsuken.

Det samlede etablissementet var meget bestemte på at vi ikke skulle få gjenta vår suksess i år og valgte derfor å hetse mot oss i omtrent seks millioner ulike artikler samtidig som Region Gotland brøt mot sine egne vedtekter, og kanskje svensk lov, da de vegret å gi oss tillatelse til å leie mark og sette opp et telt. Til politikernes forargelse var dog ikke politiets tillatelsesenhet utgjort av like korrupte tjenestemenn, og derfor fikk vi i stedet tillatelse den veien, i det minste til å sette opp et informasjonsbord og holde taler fra havnetorget i tre dager.

Denne tillatelsen i kombinasjon med den grunnlovfestede retten til å få spre vårt budskap på offentlig plass skulle være tilstrekkelig for at våre aktivister skulle ha de verktøy som trengtes for å igjen ta plass i rampelyset. Med nærmere 150 av våre medlemmer på øya, understøttet av sympatisører og mennesker fra andre nasjonale grupperinger, skulle vi igjen komme til å synes og høres mest av alle. Uten et spor av konkurranse. Flere er de journalister, politikere og synsere som har uttalt seg om at det tidligere gjeldende skjemaet der alle riksdagspartier har hver sin dag ikke lenger stemmer overens med virkeligheten, i stedet er det Den nordiske motstandsbevegelsens dag hver dag!

Hvor man enn vendte seg inne på Almedalsområdet stod nasjonalsosialister i hvite poloskjorter og delte ut nytrykte og profesjonelle valgbrosjyrer. Ved vårt bord ble det budt på kaffe, svart på spørsmål og debattert. Ved folkeforrædernes arrangement fantes vi for å protestere med bannere og bu-rop. Ved havnetorget ble det deretter holdt så høyenergiske taler at de som pleier å mase om høy energi fremstod som dovendyr med rullatorer i forhold. På veien til havnetorget ble det dessuten under våre dager der holdt verdige demonstrasjoner.

Når man gikk til en forelesning så man nasjonalsosialister både på veien dit og på plass. Når man gikk for å handle så man nasjonalsosialister både på veien dit og inne i butikken. Når man gikk for å spise så man nasjonalsosialister både på veien dit og i køen for å bestille mat. Det var nasjonalsosialister nettopp overalt. Faktum er at vår dominans var så overveldende at om man som utenforstående besøkte Almedalsuken uten å vite hva det var for noe kunne man nok ganske enkelt få en oppfatning av at hele arrangement var avholdt av Den nordiske motstandsbevegelsen!

I både løgnmedia og på sosiale medier skrives det om organisasjonen i proporsjon med at vi skulle være landets største parti. Visst er det mye løgner og overdrivelser, men at vi fanger menneskers interesse bedre enn andre synes veldig tydelig. I våre egne direktesendinger og på Nordfront har dessuten trafikken vært høy.

Jeg overdriver ikke ens det grann når jeg sier at Almedalsuken 2018 var en total seier for Den nordiske motstandsbevegelsen!

Det finnes som vanlig visse som mener at vi burde agert annerledes under visse av våre aksjoner eller at vi burde akseptert å bli spyttet på, dyttet og trampet på uten å slå tilbake. Disse kommer jeg ikke til å bemøte på noe dypere vis i denne artikkelen enn gjennom å si at handling alltid er bedre enn passivitet. Hadde bare flere av vårt folk forstått dette i stedet for å være så forferdelig redde for å «se dårlige ut» hadde vi aldri befunnet oss i den situasjonen vårt folk og land står foran i dag. Hadde vi så bare kunnet få alle nasjonale til å akseptere dette, hadde motstanden stått betydelig mer sterkt og forent.

For øvrig henviser jeg til den fremdeles aktuelle artikkelen Borgerlig sutring eller revolusjonær kamp?, samt til denne ukens kommende avsnitt av Lederperspektiv, som utkommer nå på torsdag der emnet diskuteres enda mer.

Takk til våre aktivister og medlemmer som har ofret tid og penger for å kunne delta og som dessuten gjorde dette med bravur. Takk til de som hadde ansvaret for losji og andre praktiske gjøremål. Takk til våre fantastiske talere. Takk til alle våre sympatisører for oppmuntrende ord, klapp på skulderen og generøse bidrag både kontant på plass og til det midlertidige (det er allerede sperret av banken) Swish-nummeret som ble satt opp. Takk til meningsmotstandere som holdt god tone og gikk an å holde interessante diskusjoner med. Til slutt takk til We are Dalarna, Antifas to representanter på øya og KRIS for deres tragikomiske oppførsel.

Jeg avslutter med å sitere Fredrik Vejdeland: Almedalen tilhører oss nasjonale!