MOTSTANDSBEVEGELSEN Lørdag den 16. juni holdt den finske grenen av Den nordiske motstandsbevegelsen sine fremtidsdager.
Lørdag den 16. juni ble Den nordiske motstandsbevegelsens fremtidsdager avholdt i Østre Nyland i Finland. En begivenhet som for øvrig ble omtalt i forrige avsnitt av Frontlinjen.
Arrangementet ble innledet med en åpningstale av Nordenrådsmedlemmet Otto Rutanen, der han påminnet deltakerene om at denne dagen var meget spesiell. Ikke bare i anledning av at årets fremtidsdager skulle avholdes, men også fordi det på denne dag var nøyaktig 114 år siden den politiske motstandsaktivisten Eugen Schauman skjøt og drepte Generalguvernør Nikolai Bobrikov, lederen for den russiske undertrykkelsen, for deretter å ta sitt eget liv. Denne handlingen skapte en stridsvilje mot undertrykkerene og forente det finske folk. Rutanen formante tilhørerene til å anse dagens dato som en påminnelse om at det igjen er tid for å løfte frem den nasjonalistiske ånd og oppfordre dem til aktivisme.
Etter Rutanens åpningstale samlet alle de tilstedeværende seg for å beskue heising av Motstandsbeveglsens fane akkompagnert av en perfekt nordisk morgensol.
Dagens andre taler holdt en meget omfattende og informativ forelesning om greve Richard Coudenhove-Kalergi. Mannen som er kjent for sin visjon om en pan-europeisk union (kalergi-planen) der målet er å ødelegge det europeiske folk gjennom å skape en ny euro-asiatisk-negroid rase i Europa som i sin tur skal ledes av en ny adelsklasse.
Presentasjonen gikk detaljert inn på hvordan disse giftige visjoner allerede er blitt en del av virkeligheten i dagens Europa gjennom virksomheten til ulike lysskye organisasjoner og politiske partier. Blant dem Den europeiske unionen (EU) og Bilderberg-gruppen som nå aggressivt driver Europa mot Coudenhove-Kalergis drøm om en globalisert og raseblandet europeisk føderasjon.
Etter forelesningen holdt nyhetsredaktøren for Den nordiske motstandsbevegelsens finske nettside Michael Hovila en presentasjon om fornyelsen av Vastarinta.com og om redaksjonens generelle fremtidsmål. Av de største endringene som nylig har funnet sted nevnte Hovila spesielt en markant økning av innhold i tillegg til en ny og profesjonell redaksjon. Hovila informerte videre om hvordan redaksjonen arbeider, og at man til forskjell fra tidligere også har åpnet dørene for skribenter som ikke er direkte tilknyttet Motstandsbevegelsen. Under sin presentasjon oppmuntret Hovila også de tilstedeværende til å søke kontakt med nyhetsredaksjonen om de har interesse av å skrive for Vastarinta.com.
I tillegg til nye redaksjonsprosedyrer og en kraftsatsning på nyheter har Vastarinta.com også fått et nytt utseende. Relasjonen mellom sosiale medier og leserantallet ble også fremholdt. Fornyelsen av nettsiden har ifølge Hovila ledet til en kraftig økning i antall lesere.
Etter Hovilas presentasjon holdt arrangementets australske gjest Darren Atkinson en tale. Atkinson forklarte hvor velfungerende det etnisk-europeiske samfunnet i Australia historisk sett har vært, hvordan forholdene har endret seg siden den første masseinnvandringen fra Kina og hvordan dette har bidratt til etniske konflikter i landet. Blant dem det store oppløpet på 1860-tallet.
Atkinson fortalte videre om hvordan Australia etter de første etniske konfliktene med kineserene innførte en praksis kalt «White Australia Policy», en anordning som bare tillot innvandring av personer med europeisk opprinnelse. Denne praksis ble fulgt frem til 1973.
Avskaffelsen av denne regel medførte ifølge Atkinson at ikke-hvite igjen begynte å strømme inn i landet, med den følge at Australia i dag er belastet med no-go soner i sine byer.
Atkinson avsluttet sitt innlegg ved å gjøre det klart at hvite har rett til å forsvare seg selv og sine samfunn: vi må sloss nå, slik at neste generasjon ikke behøver å gjøre det.
Etter lunsjen steg Niklas Suomi opp på talerstolen og holdt en presentasjon om den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsens syn på forsvaret av det biologiske mangfoldet.
I sin presentasjon gikk Suomi gjennom tunge men viktige punkter med hensyn til hvordan man i dag utnytter naturen og hvilke konsekvenser dette har for vår natur og våre omgivelser. Bland annet ble skogsområdenes betydning sett ut i fra en økologisk synsvinkel vektlagt og hvordan industriell hogst av skog påvirker både mennesker, dyr og grunnvannets tilstand. Ett annet moment som ble omtalt var bruken av kjemikalier i det industrielle jordbruket og dyrking av genmodifiserte avlinger.
Suomi vektla videre hvor viktig det er å motvirke dette misbruket av naturressursene i regi internasjonale stor-konserner med kun kortsiktig gevinst for øye. Han poengterte også betydningen av at nasjonalsosialister agerer på et organisk og naturlig vis og på slik sett motsetter seg den grådige kapitalismen.
Etter Suomi steg lederen for Motstandsbevegelsen norske gren Haakon Forwald opp på scenen. Forwald holdt en tale om Motstandsbevegelsens utvikling i Norge. Han fortalte blant annet om det økte antallet aktiviteter man har hatt, og hvordan organisasjonen har beveget sine posisjoner fremover. Forwald kunne også opplyse om en generell tiltakende radikalisering i Norge, hvilket man har kunnet registrere under offentlige aktiviteter i Norge.
Forwald vektla videre betydningen av at medlemmer i så vel Norge som Finland bør engasjere seg i forbindelse med det kommende valget i Sverige. Dette da både Finland og Norge har et stort antall svensker bosatt i sine respektive land. Forwald utdypet videre at disse stemmeberettigede naturligvis også må gis anledning til å stemme på Den nordiske motstandsbevegelsen.
Dagens siste taler var lederen for Den nordiske motstandsbevegelsen i Finland, Antti Niemi som holdt en presentasjon av Motstandsbevegelsens 10 år i Finland. Storparten av presentasjonen ble forebeholdt et meget følelsesladet tilbakeblikk i alt Motstandsbevegelsen har gjennomført og oppnådd under sitt virke i Finland. Mye av dette ble presentert for publikum gjennom fremvisning av videomateriale fra forskjellige aktiviteter som har funnet sted opp gjennom årene.
Når den siste talen var avholdt utnevnte Niemi Motstandsbevegelsens nye aktivister, utnevnte årets aktivist og utdelte en pris til årets aktivistgruppe. Årets aktivist ble Rami Joukanen og årets aktivistgruppe ble Helsingsforsgruppen.
Etter den høytidelige seremonien fortsatte programmet med idrettsaktiviteter. Grenene for årets fremtidsdager var øksekast, stenstøt og drakamp. De tilstedeværende ble inndelt i ulike lag som med pågangsmot og godt humør tevlet mot hverandre.
Når de sportslige aktivitetene var avsluttet og det seirende laget utropt var det tid for en avkjølende dukkert i en nærliggende sjø, hvorpå det igjen var tid for å nyte den gode maten og omgås.
Etter at alle hadde rukket å bade, og spist seg gode og mette, gled dagen mot sin slutt. Årets utgave av fremtidsdagene ble avsluttet med et besøk ved Eugen Schaumans grav for med det å hedre denne kjempen. Ved Schaumans grav ble en respektfull minnetale avholdt, etterfulgt av en kort stillhet til hans ære.
Etter å ha hedret Schaumans minne ble det offisielle programmet avsluttet. Kvelden var dog fortsatt ung slik at deltakerene fikk anledning til å omgås hverandre mer sosialt og benytte anledningen til å ha en trivelig kveld.
