Ungarn: Forrige helg deltok representanter fra Den Nordiske Motstandsbevegelsen i en minnemarsj for Waffen-SS i Ungarn.
Fredag den 8. februar ankom en delegasjon fra Den Nordiske Motstandsbevegelsen til Ferihegy flyplass i Budapest, Ungarns hovedstad. Etter en kort biltur møtte aktivistene kamerater fra MNA (den Ungarske Nasjonale Fronten). Man rakk raskt å oppdatere hverandre om fremganger i ens respektive bevegelse og diskutere situasjonen i Europa rent allment. Etter innkvarteringen var avklart så var det klart for enda en bilreise.
«Deres blod fløt for oss»
Vel fremme i en by tre mil utenfor hovedstaden møtte aktivistene kamerater fra MNA og Tyskland. Felles reiste man til en plass der den tyske fronten lå i februar 1945. Et sted et stykke inn i skogen hadde nasjonalsosialister fra både Ungarn og Tyskland reist en minnestein for de SS-divisjoner som klarte å bryte seg løs fra beleiringen i Budapest. En ild ble tent og to kortere taler ble holdt – som hedret de falne heltene, men også manet til å fortsette kampen mot de krefter som vil desimere Europa. Det hele ble avsluttet med en kampsang fra en svunnen tid.
Lørdag i Budapest
Neste morgen begav aktivistene seg ut i Budapest. Flere minnemonumenter fra det ungarske opprøret mot det sovjetiske diktaturet i 1956 ble besøkt. Ved et av disse fremfor det ungarske parlamentet havnet man midt i en demonstrasjon mot det internasjonale finanssystemet og de korrupte ungarske bankene. Demonstrasjonen var ei knyttet til noen spesifikk partipolitikk og mennesker fra alle aldre hadde samlet seg. Motstandsbevegelsens delegasjon benyttet situasjonen til å diskutere med folket.
På veien tilbake til den kamerat som aktivistene var innkvartert hos passet man på å besøke den minnetavle som ble tilegnet Karl XII når han tilbrakte natten i Budapest etter sammenstøtet i Bender.
4,6 mil i vinterkulde
MNA organiserer årlig en minnemars hvis rute er den samme som SS-soldatene gikk når de brøt seg løs i 1945. Ungarske og tyske SS-divisjoner var beleiret i Buda-slottet i sentrale Budapest. Man antar at rundt 40.000 soldater valgte å bryte løs fra beleiringen for å nå den tyske linjen. Mot seg hadde man hundretusener av den Røde Armés soldater. Under konstant ild gikk SS meter for meter i over fem mil. Vinteren i 1945 var en av de kaldeste i moderne tid. På grunn av ekstrem utmattelse i kombinasjon med mangel på ammunisjon og en hardnakket vilje til å ikke kapitulere, så sees dette på som en av de mest heroiske innsatsene under andre verdenskrig. Man regner med at rundt 800 overlevde.
På ettermiddagen samlet MNAs Budapestavdeling seg utenfor byen. MNAs aktivister stilte opp i formasjon fremfor sin leder og mottok direktiv for kvelden. Deretter ble marsjen innledet.
En tale i faklenes skinn
Etter en times marsj så stoppet man ved en soldatgrav der man tente fakler og formet seg i en halvsirkel. I midten stod lederen for MNA og en representant for Motstandsbevegelsen. Disse var flankert av fanebærere som holdt både MNAs faner og en Riksrunefane. Både Motstandsbevegelsen og MNA holdt en tale denne kveld. Først talte Motstandsbevegelsens representant som vektla det å bekjempe årsaken til problemene, den internasjonale sionismen og dens håndlangere. Han talte om europeiske bevegelsers tendens til å relativisere jødespørsmålet til fordel for islamofobi. Videre tok han opp hvor sjeldne organisasjoner som Motstandsbevegelsen og MNA er, som ikke inngår kompromisser med sannheten uansett hvor ubekvem den enn måtte være.
Deretter talte István Györkös jr, leder for MNA. Györkös talte blant annet om alvoret i Europa der den regjerende folkemordpolitikken kommer å innebære vår undergang om ingenting blir gjort. Videre fortalte han om sine egne samtaler fra personer som overlevde utbrytningen. Dette fikk lytterne til å måpe over hvor heltemodige de hadde vært denne natt for 68 år siden.
Som på fredag ble kvelden avsluttet med sang. Marsjen fortsatte gjennom for det meste kupert skogsterreng, men også over kulturlandskap og igjennom byer. Etter rundt ti timer med et par matpauser nådde man til slutt sitt mål. Der ble det holdt et minutts stillhet og siden takket Györkös deltakerne og delte ut utmerkelser til de som gikk marsjen for første gang. Man hadde nå gått 4,6 mil og deltagerne begav seg på hjemveien.
Etter en kort stopp hos den ungarske aktivist som man bodde hos dro man videre til flyplassen.
Oppsummering
Minnemarsjen i Ungarn er ikke noe for sveklinger, den krever såvel god fysikk som en sterk psyke. Gjennom marsjens hardere etapper falt tankene på de SS-menn som gjennomførte det samme, men under ufattelig hardere omstendigheter. Aktivistene kjente, til tross for sine gode form, anstrengelsene fra marsjen. Dette til tross så besluttet man allerede på veien hjem at man skulle delta på marsjen til neste år.
Vi vil takke våre ungarske kamerater for deres gjestfrihet og gode organisering av helgen.
