HISTORIE I dag er det 88 år siden (først publisert 2018) Fridtjof Nansens død. Han ble kåret til Norges store nasjonalhelt og var vitenskapsmann, friluftsmenneske, eventyrer, oppdager, kunstner og forfatter. Erik skriver her om Nansens mindre kjente anti-marxistiske arbeid.
Alle nordmenn kjenner Fridtjof Nansen. Mindre kjent er hans politiske innsats i den tidlige anti-marxistiske bevegelsen i Norge. Bevegelsen spilte en viktig rolle ved stortingsvalget i 1930.
Nansen ønsket et sterkt, handlekraftig og effektivt statsstyre i Norge. Etter 1905 mente han at den politiske situasjonen på Stortinget var en helt annen. Den daglige politikken var preget av særinteresser, intriger, ulne kompromisser og hestehandel. Han skrev til en venn i 1907 om norsk politikk: «Det syntes mig at være plukfisk og småtteri og personspørsmål det hele» (Sørensen, 1993).
Videre mente Nansen at den farligste trusselen mot Norge var den sterke veksten i Arbeiderbevegelsen og tilhengerne av marxismens idéer om klassekamp. En krig mellom samfunnsklassene ville rive Norge sønder og sammen, og dette fryktet Nansen og hans meningsfeller. Det ble løst diskutert av meningsfellene; en politisk aksjon og et mulig alternativ frem mot 1920. Det ulmet, men ikke tilstrekkelig ennå.
Det Norske Arbeiderparti (DNA) var fra 1919 til 1923 medlem av Den tredje kommunistiske internasjonalen og gikk åpent inn for klassekamp og revolusjon i Norge. Selv etter bruddet med internasjonalen i 1923 ble ikke dette av DNA selv oppfattet som et brudd med de revolusjonære idéene. Den politiske kampen tilspisset seg (Egge, 2006).
Etter 1918 var Stortinget preget av svake mindretallsregjeringer som stadig avløste hverandre. Det var umulig å få på bena et sterkt og stabilt regjeringsalternativ. Videre var nå arbeidslivet preget av mange og harde konflikter. Klassekampen i lys av marxismens idéer var et faktum og vokste utover på 1920 tallet. Dette satte et sterkt preg på samfunnslivet.
Nå var tiden kommet for en politisk aksjon. Som en motreaksjon på den politiske og samfunnsmessige situasjonen, ble det i januar 1925 stiftet en tverrpolitisk, borgerlig organisasjon: Fedrelandslaget. Nansen ble en av lederskikkelsene. Organisasjonen dannet front mot den kommunistiske og marxistiske trusselen. En samling av nasjonen var visjonen, mot alle andre splittende krefter. Da organisasjonen ble stiftet holdt Nansen en tale, hvor han blant annet sa:
Når vi ser hvor gjærende og usikker ungdommen er i alle land i denne tid, da må vi med glede hilse en bevegelse som den som her søkes reist blandt norsk ungdom, og den må vi alle støtte efter evne. Fedrelandslagets program er å få sveiset det norske folk, by og land, alle klasser, sammen til ett folk med samfølelse, med følelse av at vi alle arbeider for et stort felles mål – Norge, for å gjøre fremtiden, kårene i dette vårt fedreland så rummelige og så fri som mulig er for alle borgere.
(Cappelen Damm)
Ingeniøren Joakim Lehmkuhl regnes som initiativtaker til Fedrelandslaget. Hovedorganet var avisa Norges Fremtid og ukeavisa ABC. Organisasjonen ble først og fremst støttet av Bondepartiet og Frisindende Venstre, mens Høyres holdning var noe varierende. Vidkun Quisling var en tid nestleder. Organisasjonen ble oppløst etter Josef Terbovens tale den 25. september 1940. Som med de fleste organisasjoner gikk en del medlemmer inn i Nasjonal Samling.
I februar 1928 gikk Nansen inn i Fedrelandslagets råd. 26. august samme år holdt han et foredrag på et eget Nansen-stevne i Tønsberg med 15 000 tilhørere. Han sa dette om partipolitikken i Norge: «Den er ikke naturlig, og sund lenger; den har ikke fulgt med i tiden og har ikke livets rett». Han sa også at det nå var nødvendig å enes og samarbeide under en felles ledelse. Videre sa han at alle samfunnsbevarende krefter måtte samle seg mot den kommunistiske trusselen (Sørensen, 1993).
Fedrelandslaget var i sterk fremmarsj og hadde på sitt meste rundt 100 000 medlemmer. Organisasjonen siktet mot stortingsvalget i 1930 og oppfordret alle til å stemme borgerlig for å hindre marxismen i å seire i Norge. I 1929 la Nansen ut på en foredragsturné for Fedrelandslaget. Turnéen startet i Bergen og fortsatte nordover langs kysten med båt. Det ble en dundrende suksess med Nansen som fanebærer.
Stortingsvalget i 1930 ble suksess for Fedrelandslagets strategi og mål. De borgerlige vant frem med en økning på 15 mandater.
Fridtjof Nansen døde 13. mai 1930 og ble bisatt 17. mai på nasjonaldagen. Avisen Arbeiderbladet skrev en nekrolog som blant annet slo fast at han hadde vært «reaksjonær og forståelsesløs i sin klassepolitikk», at han hadde vært «den fascistiske arbeiderfiendtlighets bannerfører», og at han hadde «manet borgerskapet til samling for å slå ned arbeiderklassens kamp for tilværelsen» (Sørensen, 1993).
/ Erik
Kilder:
Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget
Statistisk årbok 2000, Tabell 2: Stortingsvalg. Valgte representanter, etter parti. 1906-2001
«Fridtjof Nansen: Mannen og myten», Universitetsforlaget AS 1993
«Komintern og Norge. DnA-perioden 1919–23. En dokumentasjon», Unipub forlag 2006
