HISTORIE: OL er i full gang og den greske trestegshopperen Voula Papachristou, som har støttet Golden Dawn, har blitt stoppet fra å delta da hennes meninger strider i mot «den olympiske bevegelsens verdier og ideer». Hva mange dog ikke kjenner til, er at mange av de tradisjoner som hører til dagens olympiske leker, har sin opprinnelse i det nasjonalsosialistiske Tyskland.
OL i 1936 var den ellevte gangen sommer-OL ble arrangert. Det ble gjennomført i Berlin i Tyskland mellom den 1. august og den 16. august. Ca. 3,8 millioner tilskuere så begivenhetene.
Lekene var et unikt arrangement på mange vis, og idrettsmenn, tilskuere og journalister fra hele verden sendte positive rapporter hjem. Berlins Olympiastadion var et praktbygg og har blitt et eksempel på den fantastiske arkitekturen som var typisk for det Tredje riket.
OL-fakkelen
Tradisjonen med å bære fakkelen fra Olympia i Hellas til den plassen der lekene skal finne sted, ble oppfunnet av Carl Diem. Diem var generalsekretær i den tyske olympiske komiteen. Nasjonalsosialistene, som ofte anordnet fakkeltog ved marsjer og massemøte, anså at ideen var god og fakkelløpet er nå en del av den olympiske tradisjonen.
Ildens vei mot Berlin startet i Olympia den 20. juli i 1936 og gikk via Athen, Delphi, Sofia, Belgrad, Budapest, Wien og Praha. Den 1. august klokken 11.42 nådde fakkelen Berlin og lekene kunne innvies. Lekene ble filmet av Leni Riefenstahl for den klassiske OL-filmen «Den store olympiaden». Leni Riefenstahl er en av historiens absolutt mest dyktige filmskapere. Tros Riefenstahl koblinger til det nasjonalsosialistiske Tyskland, kan ikke moderne filmmakere se bort ifra hennes verk. Riefenstahls uovertrufne evne til å skape propaganda blir ofte brukt som gode eksempler i skoler og kurs.
Direktesendinger
Sentrum for de olympiske lekene var Berlins olympiaområde, som da het Reichssportfeld, med hovedarenaen Olympiastadion, i bydelen Charlottenburg. Den første gangen et idrettsevenement noen sinne ble direktesendt var under OL i Berlin. Kameraene på Reichsportfeld filmet lekene og bildene ble sendt via en sender i forstaden Witzleben, ikke langt i fra stadion. Idrettsplassen var også forbundet med et radiotårn i Berlin. Lyd og bilde ble sendt hver for seg, så kommentatorene kunne ikke se de bilder han kommenterte. Til tross for visse mangler i bildekvaliteten, så flokket TV-seerne til de små teaterliknende stuene som postvesenet hadde satt opp i Berlin og forstaden Potsdam. Historikere antar at de totalt 72 timene med direktesendt sport ble fulgt av ca. 160 000 personer. Blant de trofaste seerne var naturligvis idrettsmennene selv. De konkurrerende hadde fått en egen TV-skjerm installert i de felles lokalene i OL-byen.
Olympisk boikott
Før OL i Berlin ble en intensiv boikott diskutert, men til slutt var det kun Spania og individuelle jødiske idrettsmenn som valgte å utebli. Boikott var da noe helt nytt ved de olympiske lekene.
En stemme fra den tiden om deltagelsen i OL i Berlin
Leif Landin i SR intervjuet nylig Harriet Gunnevall om hennes opplevelser fra de olympiske leker. Gunnevall var en del av en gymnastikktropp fra Sverige som var spesielt invitert til lekene. Landin forsøker naturligvis å vinkle innslaget og han beviser også hvor historisk ukyndig han er når han påstår at Hitler vegret å dele ut medalje til den sorte løperen Jesse Owens. En propagandaløgn som tidligere har blitt tatt opp. Harriet Gunnevall har dog bare gode minner fra OL i Berlin og forteller om det vennlige møtet med det nasjonalsosialistiske Tyskland. I radioinnslaget fremgår det også at mange tyskere hadde hengt opp flagg med hakekors i vinduene sine, og at Hitler ble værende i stadion når de svenske gymnastene opptrådte.
