MOTSTAND Gjesteskribent Tor Bjørnsen tegner i denne artikkelen opp et bilde av dagens sosiopolitiske situasjon, og maner til motstand.
Vi lever i en tid med store sosiale omveltninger og omfattende folkeforflytninger, hvor et hvitt mindretall spås innenfor en ramme av korte tidsaspekter i det ene europeiskættede landet etter det andre, som skyldes en masseinnvandring av rasefremmede som vil ta vår plass ved å utkonkurrere oss i og ved deres høye fødselstall og territoriale atferd, og ved å blande sitt blod med vårt eget. Dette er den brutale kjensgjerning vi står overfor.
Stadig flere kjenner kosmopolitikkens ringvirkninger på kroppen. Samfunnsforfallet rammer oss alle i ulik grad, og vil øke i både styrke og omfang. Det multietniske samfunn vi har blitt påtvunget, dette biologiske prosjektet, viser til stadighet sitt sanne ansikt i og ved dets kaotiske og kyniske karakter. Samtidig som vi bevitner en alarmerende desimering av vårt folk grunnet en suksessiv nedgang av barnefødsler, som for øvrig er en direkte konsekvens av det 20. århundrets intense og aggressive seksual- og kjønnsrevolusjoner, og vi sakte men sikkert fortrenges fra våre egne landområder, opplever vi en subversiv nihilisme uten sidestykke, med utbredt raseblanding, promiskuitet, alkoholisme, oppfordring og idealisering av homoseksualitet og andre abnormale seksuelle legninger, kjønnsnøytrale sentimenter og pornografi (som utelukkende skaper en kunstig seksualitet) samt allmenn sosial degenerasjon.
For ikke å snakke om den hovmodige industrielle rovdriften av naturens ressurser og den kolossale miljøforurensningen, som våre etterkommere skal måtte ta følgene av. Alle symptomer på en sivilisasjon i fritt fall, men bare noen få overgripende momenter og et beskjedent utvalg fra et vell av eksempler. Parallelt med dette har vi det hedonistiske og materialistiske verdisyn, som i denne egoismens tidsalder synes å ingen ende ta, med en ensformig global monokultur som med sine ferdigkomponerte pakkekonsepter har svært så lite å tilby av kulturell verdi.
Ungdommen lider av alvorlige identitetskriser, og tyr til substitutter for å bøte på den genuinitet som uteblir. Korrumpert av årelang indoktrinering under egalitetens og multikulturalismens fane i statens institusjoner, og eksponert for selvdestruktive idéstrømninger fra populærkulturen, har ungdommen forkastet sin egen arv og stolthet.
Vi ser tendenser hvor kriminaliteten har nådd dimensjoner hvor styresmaktene ikke lenger kan håndtere den. Narkotikahandelen er ute av kontroll, med et marked som praktisk talt flyter over av substanser man kan anskaffe seg. Denne narkotikaepidemien bringer med seg omfattende fysiske og psykiske følger for de mange folkefeller som faller under dens vold. Stadig flere blir stående utenfor i et samfunn hvor man ikke blir hørt, eller hvor prioriteringene og velferdsgodene de facto går i de innvellende rasefremmedes favør.
Den nære sammenhengen mellom de rasefremmedes innvandring til vårt land, og det høye antall voldtekter, som på ingen måte synes å avta, er evident. Landets kvinner er praktisk talt fritt vilt for menneskeraser med primitive rovdrifter. Stilltiende tillater vi overgrepene, og sviker våre søstre i nødens stund. Fra kontinentet ellers hører vi om de mest hårreisende overgrep, som ikke bare rammer Europas kvinner, men også barna og ungdommen. Alt som kan krype og gå er et seksuelt objekt, et middel for tilfredsstillelse, for Europas kulturberikere. Dog ties disse kjensgjerninger i hjel fra politisk hold. Ei heller er massemediene genuint interessert i å presentere et bilde av virkeligheten som er sannferdig.
I kjølvannet av det politiske apparatets manglende foretakender og udugelighet kommer de uhederlige elementene, samfunnsparasittene, som utnytter situasjonen. Spekulantene, profitørene, hemmelige selskap, seksuelle rovdyr – bare for å nevne noen. Obskure grupperinger og enkeltindivider, hvis morbide natur og virksomhet, har fått fritt spillerom til å utfolde seg i vårt liberaldemokratiske samfunn.
Mens vanstyret av vårt land går sin gang, og samfunnsforfallet når stadig nye høyder, iakttar du begivenhetenes gang på sidelinjen. Er du selv tilfreds med vårt lands egen tilstand, eller har du en stakket stund, i et ledig øyeblikk, ofret disse kjensgjerninger en tanke? Hva skyldes denne gnagende stillheten og mangelen på motstand mot tidsåndens destruktive uttrykk? Er materiell velstand alene rot til lykke og tilfredshet? Og er manglende mobilisering en bekreftelse på det siste? Kanskje kjenner du deg ikke igjen i min samfunnsanalyse?
Kan hende vil du ikke erkjenne disse øyensynlige faktum, skjønt sannheten er vel for meget å fordøye. Det enkleste er vel å snu hodet en annen vei, og la det fare, hva du ikke kan forandre. Du glemmer bare, folkefelle, at det er nettopp hva du kan! Mens nordiske kvinner og menn står i ilden og vier seg helhjertet til kampen for vårt folks oppvåkning, betrakter du kampen på trygg avstand. Oppofrelsene vi yter i vår tid vil besegle vår fremtid eller dens uteblivelse; vår eksistens som biologisk og kulturell egenart eller et identitetsløst blandingsfolk.
Du skal ikke sitte i din trygge avkrok og beklage andres innsats, om du selv ikke er villig til å handle og yte etter beste evne. Det holder ikke å kaste store ord rundt seg, om man ikke også er beredt til å leve opp til dem. Vår kamp for vårt lands gjenfødelse krever mer enn ord. Den krever overbevisning, lojalitet, betingelsesløs oppofring og kontinuitet. Vi har alle vår plass og tjener alle en hensikt. Som mennesker har vi alle ulike forutsetninger. Vi skal verdsette våre evner og kultivere disse, men også være ydmyke nok til å erkjenne våre begrensninger. Derfor finner vi styrke i det organiserte fellesskap, hvor vi oppgår i en høyere enhet og danner en enhetlig organisme.
Dine bidrag er med på å bygge en stabil, synergisk og mangefasettert organisasjon, som, når tiden er moden, vil stå beredt til å ta over ledelsen av landet når statsapparatet til slutt bryter sammen, på grunn av inkompetente og opportunistiske lederes årelange vanstyre og manglende ansvarstakende, samt demokratiets splittende karakter og dets manglende mobiliseringsevne. Det er bare gjennom en samlet front hvor vi alle bidrar etter beste evne at vi kan nå våre mål. De som har forstått dette har sluttet seg til vår bevegelse. Og jo flere vi blir jo sterkere vil vi stå i tiden som kommer. Tiden for å handle er overmoden, og det finnes bare én politisk organisasjon som tør å berøre problematikkens kjerne, og har mot nok til å tale åpent om drivkreftene bak dem, nemlig Den nordiske motstandsbevegelsen.
Motstandsbevegelsen er det eneste reelle politiske alternativet til de reaksjonære, og oftest sionistiske, organisasjoner og partier som er virksomme på den politiske arenaen per i dag. Vårt program, nasjonalsosialismen, er den eneste helhetsløsning som er slagkraftig nok til å blåse en ny vind over landet, og mobilisere nordiske kvinner og menn til kamp for vår tilværelse. Vi skyr intet i vår streben etter å vekke vårt folk ved konsekvent å eksponere globalistenes direkte og indirekte kontroll over det politiske og økonomiske liv, samt det intellektuelle og kulturelle liv, både her hjemme og ute i verden.
Makttriangelet, hvor bankvesen, politiske instanser og partier samt massemedia inngår, dets innvirkning på verdenssamfunnet, og det fremmedvelde det representerer i vårt land, må forstås, belyses og imøtegås. Likeledes skal vi belyse og konfrontere forræderske elementer og undergravende virksomhet som opererer her i vårt eget land. Karrierejegere som har solgt ut sitt land for et kort øyeblikk i begivenhetenes sentrum, samt de grupperinger og enkeltmennesker som opptrer folkefiendtlig, og aktivt jobber for vårt folks egen undergang, skal ikke gå upåaktet hen.
Folkefelle, jeg proklamerer: Det finnes ingen unnskyldninger for å utebli. Denne kampen angår oss alle! Vi kan ikke lenger være redd for hva andre måtte mene om våre standpunkter, eller hvilke eventuelle følger vårt engasjement skulle medføre privat. Alt dette er sekundært, for hva betyr vel det når vi til sist har mistet alt? Vi skal kaste feighetens tunge lodd på båten en gang for alle! Vår nasjon og den genetiske egenart vi tilhører gjennomgår i denne stund en dyptgripende biologisk forandring som er både irreversibel og skjebnesvanger. Identitetsløse og ignorante mennesker refererer så gjerne til og forfekter dette suksessive rasemord som et naturlig evolusjonært fenomen, når det i realiteten fra første stund har vært et påtvunget og artifisielt demografisk eksperiment, forutbestemt og initiert av svikerske makthavere med internasjonalistiske sentimenter, helt og holdent mot folkets egen vilje, for å ryste vår biologiske egenart i sine grunnvoller.
De rasefremmede kom først som gjestearbeidere. Deretter under påskudd av å være flyktninger, endog fra andre siden av kloden (!). Omsider, i stedet for å reise hjem som seg hør og bør en gjest, så skulle disse menneskene integreres i vårt samfunn, som er vel så fremmed for dem som disse menneskene er for oss. Velferdsbyggerne som skulle bøte på illusjonen om eldrebølgen våre udugelige politikere har forespeilet oss i flere årtier, ene og alene for å akseptere fremmedinnvandringen, i stedet for å initiere og iverksette programmer som kunne økt vår egen befolkning!
Frasen om innvandrere som tar jobber vertsfolket selv avstår fra er en populær myte, men sannheten er vel snarere at opphavsbefolkningen blir bortprioritert og presset ut av arbeidsmarkedet, fordi de rasefremmede tjener som billigere arbeidskraft for det private markedet, samtidig som statsapparatet gjennomsyres av mennesker som går i bresjen for å virkeliggjøre det multikulturelle samfunn, og derved prioriterer og kvoterer rasefremmede til jobber og posisjoner, som de hverken har intelligens, kompetanse eller kvalifikasjoner for å tilegne seg på en ærlig og redelig måte.
Vi har erfart forfallet og kjenner til dets perversiteter, vår tids subversive ideologiske strømninger og de populærpolitiske idéer som preger tiden. Vi ser ødeleggelsen av vårt land til det ugjenkjennelige på alle tenkelige områder – demografisk, biologisk, økonomisk, åndelig og kulturelt. I og ved dette bør vi finne drivkraft nok til å komme vårt lands problemer til livs. Det gjør du best ved å engasjere deg aktivt i vår bevegelse. Det er på høy tid å legge sine vrangforestillinger og sitt ego til side for hva som burde ligge i vår felles interesse, nemlig at vi består som folk og rase i fremtiden! Situasjonen vi befinner oss i er for prekær til å trette om bagateller. Det avgjørende nå er å oppnå et maktskifte som har folkets beste interesse i tankene. Samme hvor lite eller stort, er alle bestrebelser og bidrag til vår kamp med på å utgjøre en forskjell.
Vi skal gjenvinne vår nasjon og bygge et nytt og vitalt samfunn fra grunnen hvor folket blir satt i første rekke. Vi vil skape et fellesskap hvor alle drar lasset sammen, hvor vi gir mer enn vi tar, slik at vi på den måten skaper overflod og velstand. Vårt folks fremtidige ledere skal fremelske det beste i oss, og løfte oss opp som mennesker. Våre ledere skal i og ved sin virksomhet bygge og forhøye vår selvrespekt og stolthet – ikke tvert om. Den nordiske motstandsbevegelsen vil vekke vår selvbevissthet, og gi vårt folk tilbake troen på seg selv. Sammen vil vi skape en fremtid som vil gå inn i historien som en av de høyeste sivilisasjoner verden har sett, som vil tjene som forbilde og inspirasjon for fremtidens generasjoner i evinnelige tider. Men det krever at vi hengir oss med hele vårt vesen for vårt folks oppvåkning og gjenfødelse!
Vi kjemper for en lysere fremtid for deg og dine barn og deres kommende slekter. Glem aldri at du tilhører et unikt folk, som har all rett til å bestå og utvikles som egenart. Vi bærer en særegen, rik og mangfoldig arv vi med all grunn kan bære med stolthet. Hvordan vi velger å leve våre liv, her og nå, legger grunnlaget for vår egen selvaktelse i tiden som kommer. Vi kan leve et liv som gjør vårt ettermæle betydningsfullt, eller vi kan la være. Det er helt og holdent opp til oss selv. Vi befinner oss i disse dager midt i et paradigmeskifte, både i vårt eget land og ellers i verden. Ikke ovenfra og ned, men en dyptgripende forandring som utgår fra folket selv. Vår samfunnskritikk og våre idéer vinner større gehør blant folkemassene, ettersom stadig flere innser omfanget av det forfall vi erfarer, som for øvrig synes å kulminere i våre dager, samt den dysfunksjonalitet masseinnvandringen og det flerkulturelle samfunn representerer.
Flere folkefeller erkjenner betydningen av sin egen innsats for å rette opp i det uføret vi befinner oss i. De har forstått hva som kreves av dem i en tid hvor vi må velge side. Enten arbeider du direkte, eller indirekte i og ved din egen passivitet, med oppløsningen av vår sivilisasjon som vi kjenner den, eller så kjemper du med oss i Den nordiske motstandsbevegelsen i kampen for vårt folk og dets nyreisning. Valget er ditt.
