HISTORIE Motstandsmannen og den høyt dekorerte offiseren Svein Blindheim kjempet mot tyskerne under okkupasjonen. Etter krigen ble Blindheim historiker og kom som dette til å kraftig forsvare sine tidligere fiender.
Svein Blindheim kom i de siste tiårene av livet som historiker til å kritisk stille spørsmål til Norges eksilregjering, landets etterkrigspolitikk og oppgjøret med nasjonalsosialistene. Da Blindheim gikk bort tidligere i år var det sikkert en og annen forræder i Norge som pustet lettet ut.
Okkupasjonen og andre verdenskrig
Svein Blindheim ble født den 29. august 1916 i Voss, som sønn av Severin Nicolai Blindheim og Ragna Lavik, som begge var lærere. Svein selv skulle ikke bli lærer, ihvertfall ikke med det første, men satset i stedet på militæret. Han kom til å bli en av virkelig få motstandsmenn med grunnleggende militærteoretisk utdannelse.
Blindheim gikk på offiserskolen i årene 1937 og 1938 og tjenestegjorde ved krigsutbruddet i 1939 som sersjant i hæren. Den 9. april 1940 startet Operasjon Weserübung, den tyske invasjonen av Norge. Interessant nok tilsto Blindheim senere at han den gangen trodde at det var engelskmennene som invaderte Norge. Dagen før hadde også de allierte forsøkt å invadere Norge og Sverige, hvilket var det som tvang Tyskland til invasjonen av Norge. Den 12. til 13. april 1940, bare dager etter den tyske invasjonen, deltok han som troppleder i kamper mot de tyske styrkene ved Fossum bru i Østfold. Etter kapitulasjonen reiste Blindheim i 1941 til Sverige der han etter lange omveier, via Russland og Asia, til slutt kom til Skottland der han ble en del av Kompani Linge, en norsk militæravdeling som var opprettet av det britiske Special Operations Executive (SOE). Kompani Linge hadde blitt stiftet for å delta i britiske operasjoner i Norge, drive etterretningsvirksomhet samt lede og organisere den Norske motstandsbevegelsen i og utenfor Norge.
I april 1943 ble Blindheim sluppet med fallskjerm nord for Drammen for å organisere Milorg i stor-Oslo. Milorg skulle drive etterretningsvirksomhet, sabotasjeaksjoner samt legge til rette for en eventuell alliert invasjon av landet. I november samme år ble Blindheim pågrepet, men lyktes å skyte seg ut av situasjonen og rømme til Sverige. Han vendte tilbake til Norge noen måneder senere og gjenopptok arbeidet med å organisere Milorg-gruppene sine. Blindheim stiftet og ledet sabotasjegruppen Aks 13000 som det oppgis at utførte 100 sabotasjeaksjoner, hvorav 75 var vellykkede.
Ved slutten av andre verdenskrig var Blindheim stabssjef over Milorg-distrikt D13. Han mottok utmerkelser flere ganger. Krigsmedaljen to ganger, blant annet for å ha reddet en såret kamerat ved Fossum bru med fare for sitt eget liv, og Krigskorset med sverd for den innledende fasen av den hemmelige operasjonen Operasjon Puffin.
Spion under den kalde krigen
Etter krigen tok Blindheim ytterligere to års utdannelse ved hærens krigsskole, og etter to år ved Tysklandsbrigaden ble han i 1949 beordret til forsvarets etterretningstjeneste. Under denne tiden kom han til å organisere Stay Behind-grupper og deltok på forelesninger av CIA og Special Forces i USA og Tyskland. Blindheim fikk dog avsmak for denne virksomheten og hadde nå dessuten kommet til å revurdere visse saker. Han hadde allerede nå startet å kritisere etterkrigspolitikken og blitt motstander av NATO og atomvåpenpolitikken. Etter å ha trent finske agenter i Finland og sendt dem på oppdrag i Sovjetunionen anslo han seg til Heimevernets stab og begynte å trappe ned sin militære virksomhet. Da han i 1966 tok avskjed fra militæret hadde han graden major.
Skrev om norske frontkjempere
Blindheim startet nå en sivil karriære. Han leste filosofi med fokus på moderne historie og arbeidet samtidig ved siden av som lærer. I 1974 var Blindheim ferdigutdannet lektor med historie som hovedfag.
Etterkrigstidens Svein Blindheim kom til å bli en ytterst kontroversiell person ettersom han i bøker og artikler førte et helt annet syn enn det som var gjeldende på den tyske invasjonen, den norske eksilregjeringen, norsk etterkrigspolitikk med mer. I løpet av etterkrigstiden i Norge, der det ble utdelt mengder av fengselsstraffer og dødsdommer mot nasjonalsosialister, der «tyskertøser» ble behandlet ekstremt dårlig uten at regjeringen grep inn, og der de som kjempet for eller sympatiserte med nasjonalsosialismen i prinsippet var rettsløse, var det slett ikke sikkert at man kunne føre et annet syn. Blindheim var en av de første som prøvde.
I 1977 gav Blindheim ut «Nordmenn under Hitlers fane», en bok som fortsatt regnes som et standardverk om de norske frontkjemperne som kjempet for Hitler. Boken ble kontroversiell ettersom Blindheim skrev objektivt og respektfullt om de menneskene som han kjempet mot under andre verdenskrig.
Ved å undersøke 307 frontkjemperes sosioøkonomiske situasjon, hvor de kom fra, utdannelse, familieforhold, motiv og annet, kom Blindheim i boken frem til konklusjonen at de som kjempet for Hitler var hvilke nordmenn som helst. De var ikke kriminelle eller mordere, men tvertimot noe bedre enn gjennomsnittet. Blindheim konstaterte at en ung nordmann som ble med i Motstandsbevegelsen i 1940 like gjerne kunne ha blitt med i Norske Legion.
En utfordrer av myten om den norske motstanden
Nå ble Blindheim mer åpen om meningene sine og førte dem i artikler, bøker og intervjuer. Han talte om at myten om at Norge bestod av tre millioner motstandere til 40 000 nazister var helt feil. I stedet mente han at motstandsviljen var minimal hos store deler av befolkningen. Motstandsbevegelsen bestod maksimalt av noen tusen mennesker og tre millioner nordmenn gjorde som tyskerne sa, mente Blindheim.
I 2007 skapte Blindheim nye overskrifter da han lot seg intervjue i boken «Vi sloss for Norge» av forfatteren Arvid Bryne.
Boken bygger på intervjuer av Svein Blindheim og Bjørn Østring som var Vidkun Quisling sin livvakt og som helt til siste slutt uttrykte beundring for Quisling. I boken kaller Blindheim frontkjemperen og mottageren av jernkorset, Bjørn Østring, for en krigshelt. Hele boken handler om hvordan de tidligere fiendene forsonte seg.
I sammenheng med denne bokutgivelsen ble Blindheim intervjuet av flere aviser der han fortsatte å utfordre myten om Norge. Blant annet sa han til ABC Nyheter at det tyske styret av Norge var forholdsvis bra, men at det ble betydelig verre etter krigen:
– I mellomkrigsårene var Norge det reneste Afrika-land. Folk sultet.
I samme intervju sier Blindheim:
– Fremstillingen av de alliertes innsats under krigen er helt jævlig. I Norge lever vi med en seierherreversjon av historien den dag i dag. Visste du at det var britene som drepte flest folk i Norge under andre verdenskrig?»
Blindheim opplyser så journalistene om den britiske bombingen av en skole i Bergen der 193 sivile døde og et mislykket bombeattentat mot Gestapos hovedkvarter i Oslo som i stedet traff en trikk (77 sivile døde).
I en artikkel i Aftenbladet fremgår det også hvordan Blindheim la stor skyld på den norske regjeringen for den tyske invasjonen. Tysklands ambassadør i Norge forsøkte å få Norge til å ikke godta gjentatte britiske krenkelser av norsk suverenitet. At det ikke ble fulgt opp bidro til den tyske invasjonen den 9. april 1940, mente Blindheim. Hadde Norge tatt en væpnet nøytralitet mot begge sider hadde hverken England eller Tyskland valgt å invadere Norge da det hadde innebåret for store kostnader. Nå ble Tyskland tvunget til å agere da Norge lot England krenke deres suverenitet og minelegge norsk farvann.
Mot slutten i et TV-intervju går Blindheim hardt ut mot «Rettsoppgjøret» som han mener var i strid med grunnloven. Blindheim var selv til stede ved rettsaken mot Quisling og ble forferdet over den rettsløsheten som fantes der. I samme intervju sier Blindheim:
[…] men jeg hadde ikke mot til å si sånt i en offisersmesse i Norge eller Tyskland, eller i Det militære Samfund eller i Hærens offisersforbund. Jeg vil se den som hadde våget å stå opp og si at «dette landsvikeroppgjøret det er egentlig ulovlig og fullstendig meningsløst». Da hadde man blitt tatt med en gang.
Drevet av en sterk rettferdighetssans viste Svein Blindheim til sist, som en av de aller første, mot nok til å uttrykke disse sannheter. Blindheim gikk bort den 17. mars i 2013. Han ble 96 år gammel.
Kilder:
Vil krigshistorien til livs
Frontkjemper og motstandsmann
Ei bok å bli støtt av
Vaklende norsk nøytralitet provoserte Hitler
Svein Blindheim
