KULTURKAMP Propagandafilmen «Den 12. mann» går i disse dager på norske kinoer, men hvordan er det egentlig med sannheten i denne historien? Ble Baalsrud virkelig jaget av tyskere?
Hollywood-regissøren Harald Zwarts propagandafilm «Den 12. mann» ruller i disse dager over norske kinolerreter og lokker til seg både unge og gamle. Utover å stilne nordmenns appetitt for action og spenning, gjør naturligvis filmen alt i sin makt for å svartmale det tredje riket og nasjonalsosialister.
Men utover de åpenbare overdrivelsene man kan forvente seg å finne i en politisk korrekt «hollywood»-produksjon, hvordan er det så med sannhetsgehalten i denne historien?
Filmen handler, i grove trekk, om den den britisksponsede sabotøren Jan Baalsruds flukt fra tyske soldater – fra Toftefjord i Norge og til Sverige. Handlingen er basert på Baalsruds rapport, som han avla på sykehus i Sverige cirka fire måneder etter flukten.
Bakgrunn
Det var i mars 1943 at Baalsrud og elleve andre menn befant seg ombord på kutteren «Brattholm». Ferden gikk fra Shetland til Troms, og deres oppdrag hadde fått kodenavnet «Martin Red». Oppdraget var en del av krigshetseren Winston Churchills plan for å invadere Nord-Norge, kalt «Operasjon Jupiter». Med seg hadde i skipet hadde mennene store mengder sprengstoff.
Oppgaven til besetningen var å utføre sabotasjeaksjoner på Bardufoss flyplass og sjøflyhavnen i Tromsø, men da «Operasjon Jupiter» ikke ble en realitet, ble planene endret. De nye direktivene gikk ut på å etablere sabotasjegrupper i ytre Troms.
Den 29. mars ble Baalsrud og kompani oppdaget av en tysk minesveiper i havgapet utenfor Tromsø. En skuddveksling oppstod og skipet ble sprengt i et forsøk på å ramme det tyske skipet.
Baalsruds rapport vs. tyske rapporter
I en rapport fra den tyske overkommandoen i Tromsø kan man lese at skipet «Brattholm» ble sprengt som følge av tre eksplosjoner. Flukten til besetningen ble forhindret av maskingevær- og maskinkanonild. Resultatet? Én mann drept, én mann alvorlig skadet, én mann lettere skadet og én død som følge av sprengningen.
Omtrent klokken 17.00 så man fra minesveiperen sabotasjekutteren i Toftefjorden. Da minesveiperen nærmet seg, ble to båter (fra kutteren) satt ut og kutteren ble sprengt. Etter tre detonasjoner gikk kutteren i luften. Ved dette oppdaget ett av besetningsmedlemmene på minesveiperen en attasjeveske som fløy i luften som han fikk berget da det ble satt ut en båt. Attasjevesken inneholdt ulike kart og sabotasjehenvisninger. Flukten til kutterbesetningen ble forhindret med maskingevær- og maskinkanonild. Ved dette ble en mann drept, en mann alvorlig og en mann lettere såret. Ett besetningsmedlem omkom ved sprengningen.
En annen tysk rapport fra den 6. april bekrefter opplysningene. Det samme gjør et øyenvitne, Ottmar Immler, som var ombord på minesveiperen «Abwehr».
Alt i alt var det 12 menn (om bord i «Brattholm»), en var blitt drept av eksplosjonen, og det fantes ingen ting igjen av ham.
Man kan med andre ord konkludere med at tyskerne kunne redegjøre for elleve menn, og at de antok at den tolvte (Baalsrud) hadde blitt drept som følge av sprengingen av båten.
Baalsruds rapport skiller seg ikke uventet litt fra tyskernes. I denne forteller han at han svømte til land, og deretter skjøt to tyske soldater.
Den første tyskeren, en løytnant fikk et dobbeltskudd, kastet armene i været og rullet over ende. Den neste ble også truffet, men ikke dødelig.
Baalsruds påstander blir dog ikke bekreftet av tyskernes rapporter. Ikke et eneste sted nevnes de påståtte drapene.
Men hvordan er det da så med den påståtte jakten av Baalsrud – som skal ha pågått i hele to måneder – før han kom seg over svenskegrensen? Hadde han, som han selv påstod, drept to tyske soldater hvorav en var offiser – så kunne man jo forstå en slik reaksjon fra tyskernes side.
Nei, sturmbannführer Kurt Stage beordret aldri noen jakt på sabotøren Baalsrud, ettersom de trodde han var død. Hvorvidt Baalsrud selv trodde han ble jaget, er en annen sak.
Baalsrud hevder videre i rapporten at han svømte fra Rebbensøya og over til Hersøya. Dette er feil. To jenter, Olaug Hågensen og Dina Pedersen, rodde ham over. Han påstår også at han måtte true to samer med pistol for å frakte ham videre, etter de oppdaget en tysk patrulje i grenseområdet mellom Sverige og Finland. Han hevder også at samene fikk en pengesum for transporten. Begge deler er løgn.
Summa summarum
Avslutningsvis kan man så konstatere at propagandafilmen «Den 12. mann» er basert på en rapport som er full av løgner. Premisset for hele filmen er oppdiktet, ikke ulikt mange andre såkalte historiske hendelser som brukes til å svartmale og motarbeide nasjonalsosialismen.
Kilder:
Sannheten om Jan Baalsrud
Tyskerne jaktet ikke på Jan Baalsrud
