10. februar reiste en gruppe aktivister fra Finske motstandsbevegelsen til Dresden, byen som ble offer for de alliertes bombeangrep 13-14 februar i 1945. Så mange som 250 000 sivile tyskere mistet livet. Derfor holdes en årlig minnesmarkering i byen.
Sent på fredagskvelden landet gruppen vår i Dresden, hvor lokale kamerater imøtekom oss på flyplassen og tok oss med til et koselig losji, hvor vi tilbrakte natten. Vi utnyttet kvelden til å planlegge helgen og mandagens demonstrasjon. Deretter valgte aktivistene å hvile seg, ettersom det hadde vært en lang dag.
På lørdagen våknet aktivistene uthvilte og ble servert en god frokost som de tyske kameratene hadde sørget for. Etter det kom vi oss til et informasjonspunkt med oppslagstavler i sentrum, hvor man formidlet informasjon om bombingene i Dresden og den kommende minnemarkeringen. Aktivistene gledet seg over å se aktive fra flere generasjoner dele informasjon ved informasjonspunktet; alderen varierte mellom 20 og 80 år. På kvelden traff vi gamle venner og nye tyske kamerater.
På søndagen dro gruppen og våre tyske venner på en sightseeingtur; vi lærte oss en del om Dresdens historie, med alle sine vakre bygninger. På kvelden igjen spiste vi en god middag under en god samtale, samt forberedte oss til mandagens markering.
På mandagen sov vi og noen tyske kamerater fra andre steder, litt lengre. Deretter spiste vi frokost på en tradisjonell tysk restaurant. Da vi kom tilbake, hørte vi på radioen hvordan situasjonen utviklet seg. Antifa hadde allerede begynt å blokkere gatene. Vi tilbrakte dagen til å vente, og mens kvelden nærmet seg, økte også spenningen. Endelig ankom transporten vår og vi dro til møteplassen, for derfra å dra videre til selve demonstrasjonen.
Et stort antall politi var til stede, og det lå mye spenning i luften. Spenningen var ekstra stor, ettersom en representant for Finske motstandsbevegelsen skulle holde sin første tale under møtet. Talen ble holdt på finsk mens en tysk kamerat oversatte til tysk. Etter talen var tiden inne for demonstrasjonen, som i det små kunne begynne å innledes.
Minnesmarsjen gikk fint for seg og uten problemer, med unntak av motdemonstrantenes uvesen og ble avsluttet ved møteplassen hvor representanter for NPD holdt tale om Dresdens offer og seiermaktenes forfalskning av historien.
Etter at marsjen var over, vendte vi tilbake til jernbanestasjonen hvor vi var vitne til noen konflikter mellom et par tyske kamerater og politiet. Etterhvert beveget vi oss tilbake til losjiet. Vi tilbrakte vår siste kveld sammen med våre tyske kamerater. Rundt midnatt, etter å ha sagt farvel til våre venner, returnerte vi til flyplassen og tok flyet hjem til Finland.
