FINLAND Kansallinen Vastarinta har intervjuet en nasjonalist som var tilstede under knivangrepet i Åbo for to uker siden og som deltok i jakten på terroristen. Intervjuet publiseres først nå da nasjonalisten ikke ville at man skulle fråtse i hendelsene som traumatiserte offerets pårørende.
Terrorhandlingen i Åbo ville ikke ha skjedd om Finlands regjering hadde prioritert innbyggernes sikkerhet fremfor sine egne karrierer. Politikerne er beredt til å ofre befolkningens liv ettersom de vil tjene sine globalistiske overordnede i Finland, EU og internasjonalt. Globalistene krever åpne grenser og Finlands «beslutningstakere» gjør det de blir bedt om å gjøre.
Massemedia har ikke våget erkjenne at de uskyldige ofrenes død skyldes en ansvarsløs innvandringspolitikk med åpne grenser. Istedet fortsatte mediene å lobbe for flerkulturen ved å hevde at de som stoppet terroristen var alle ikke-finsker.
Man in a far-right shirt helped a victim in #Turku. A migrant stood by doing nothing. Guess which one media painted as the hero? @ramzpaul pic.twitter.com/qYCvH6laT7
— Tiina Wiik (@SwanOfTuonela) 20. august 2017
Vi har intervjuet en finsk nasjonalist som mener at den upatriotiske elitens politisering av ugjerningen er motbydelig. Han var en av de modige finnene som risikerte sin egen sikkerhet for at Finlands gater skal være sikre, til tross for regjeringens forræderi.
Til å begynne med: gratulerer og en stor takk på alle finners vegne for den modige innsatsen!
Takk. Situasjonen gnager uansett fortsatt og flere ganger om dagen tenker jeg på hvordan vi kunne ha handlet bedre. Det var på håret at vi fikk ned terroristen allerede på torget, men det er unødvendig å tenke «hvis jeg bare …».
Hvordan føler du deg i dag nå det har gått et par uker siden hendelsen? Har du kunnet prate om hendelsen med kamerater? Er det noe spesielt som har satt seg i minnet?
Hendelsen har blitt diskutert. Som jeg svarte på forrige spørsmål så er min egen handling og et slags hat mot gjerningsmannen daglig i tankene. Samtidig finnes det en viss forståelse også ettersom terrorismen ikke er et fenomen som har blitt skapt av en tilfeldighet. Dette skal vi sikkert prate om senere i intervjuet.
Fortell hvordan situasjonen utviklet seg. Hvordan la du merke til angrepet? Hva slags mennesker blandet seg inn i episoden og hvordan handlet terroristen?
Jeg kom litt døsig til sentrum på ettermiddagen for å kjøpe grønnsaker på torget og drikke min morgenkaffe da jeg hadde vært på en fysisk anstrengende feriereise i Øst-Finland og hadde sovet lenge.
I begynnelsen hørte jeg en slags lyd av slagsmål fra torgkanten, hvor det første offeret mistet livet, og da jeg nærmet meg stedet sprang rundt 10–15 utenlandske menn mot meg. Først virket det som et oppgjør dem imellom. Men så stakk knivmannen en kvinne, som var ute med barnevogn, i nakken. Da forsto jeg at det handlet om terrorisme, eller jeg ante det i hvert fall. Og senere viste det seg jo at det var akkurat det. Visst forsøkte denne innvandrergruppen til å begynne med å hindre terroristen, men minst like mange finner jaget også terroristen, spesielt etter det andre knivhugget.
Om terroristens handling kan jeg kort si at han kunne håndtere kniv og løp jævla fort.
Hvordan handlet andre forbipasserende?
Hvordan det var i begynnelsen vet jeg ikke. Jeg så meg ikke rundt så veldig mye. En ganske vanlig fredelig fredag ble raskt kaotisk og av en eller annen grunn ante jeg at majoriteten ikke engang forsto hva som foregikk. Mennesker flyktet løpende fra stedet og andre sto bare stille. Slik var det i begynnelsen kan jeg huske.
Hva gjorde du?
Jeg ble nysgjerrig på situasjonen med én gang jeg hørte skrik. Ganske raskt forsto jeg hva det var som skjedde. Etter at kvinnen med barnevognen hadde blitt stukket så begynte jeg umiddelbart å jage gjerningsmannen. Kvinnen fikk umiddelbart hjelp så jeg bestemte meg for å fortsette å løpe etter gjerningsmannen. Målet var bare å få ham ned. Jeg følte egentlig ingen redsel ettersom vi var mange som løp etter ham. Et titalls personer og noen var bevæpnet med verktøy.
Hva skjedde med ofrene? Hvem gikk dit for å hjelpe dem?
Ofrene falt raskt sammen etter knivhuggene, men de fikk alle raskt hjelp av forbipasserende.
Hvordan løste situasjonen seg? Så du da terroristen ble skutt?
Selve skytingen ble litt skjult av folk foran meg. Politipatruljen som kom til stedet gav gjerningsmannen sjokk med en elpistol, det rakk jeg hvertfall å se.
Hva skjedde rett etter episoden?
Etter episoden fikk terroristen i det minste ett slag med balltre og flere spark mot kroppen samtidig som politiet lå på ham, noe som politiet selvfølgelig grep inn mot.
Hvordan følte du deg under hendelsens gang? Ble du sjokkert eller gira av adrenalinet?
Adrenalin og sinne. Jeg var forbannet over at politiet rakk til stedet ettersom vi var på vei til å få ned terroristen. Når jeg tenker etter så forhindret politiets ankomst ytterligere et dødsoffer den dagen, så det er vel bra. Den første reaksjonen var dog at det hadde vært trivelig å bli av med uhyret med en lynsjing. En naturlig reaksjon ifølge meg.
Forhørte politiet deg etter hendelsen? Hva spurte de?
De stilte spørsmål om situasjonen og hva som hendte etter angrepet. Hendelsenes gang ganske enkelt. Ikke noe spesielt.
Er du mistenkt for å ha mishandlet terroristen?
Nei. Den risikoen fantes så klart, og finnes kanskje fortsatt. Men jeg har ikke hørt noe om det i alle fall. Vi får se. Det hadde vært latterlig, men dog veldig vestlig.
Var du skuffet over andre finners oppførsel? Mange sto visst bare og filmet blodbadet?
Det var jeg, men jeg er ikke det så veldig mye lenger. Man må «forstå» at vi lever i en tid der smarttelefoner er som limt i folks hender uansett situasjon. Det vitner bare om vår tids apati ifølge meg. Ofrene fikk dog alles hjelp så flokken med kamerafolk er på den måten en bagatell, men som fenomen er det komisk. Men kanskje klarte noen å spille inn brukbart materiale.
Hvordan har media og politikerne handlet ifølge deg med tanke på ugjerningen? Løy media eller snakket den for det meste sant? Anser du at politikerne er hyklere?
Politikerne har utnyttet situasjonen som de alltid gjør, uansett parti. Media var overraskende ærlig og vi vet nok at heltehistorier selger bra. Bortsett fra terroristen var det tilfeldigvis andre innvandrere på stedet og da media gravde frem dem var suppen ferdig. En flott «splitt og hersk»-episode med hjelp av rapporteringen. Det virket også å være veldig bevisst.
Hva mener du rent allment om den offentlige debatten om eksempelvis sosiale medier i sammenheng med ugjerningen?
Debatten om sosiale medier er fastlåst med sitt konstante gnål og meningsforskjeller. Jeg forsøker å unngå den nå for tiden og jeg er ikke lenger spesielt aktiv på sosiale medier. Jeg har ikke lest spesielt mye om denne hendelsen heller, bare litt og det holdt.
Var du tilstede under demonstrasjonen mot terrorisme? Hvordan var stemningen isåfall? Hvordan synes du at finnene burde reagere på ugjerninger som dette?
Jeg var ikke tilstede. Finnene burde virkelig interessere seg for politikk nå. Spesielt for det som hender utenlands ettersom vi befinner oss i et nyhetsmørke. Hva herrene bestemmer har direkte påvirkning på våre liv. Andre råd kan jeg ikke gi.
Hva slags politiske konklusjoner har du fattet av ugjerningen og dens ettervirkninger?
Ugjerningen var forventet og overrasket meg ikke i det hele tatt. Heller ikke «løsningene» som eliten har kommet med, altså den nye etterretningsloven. Politikerne og makthaverne fikk det de ville ha og også politiet har fått nye leketøy. Man tar ikke tak i voldens egentlige årsaker og vil ikke gjøre det heller. Dagens ord er overvåkning av folket.
Hvem er ansvarlig for at terrorismen har kommet til Finland?
De fremste rekkenes beslutningstakere helt siden 90-tallet. Terrorismen er en direkte konsekvens av stormaktenes ødeleggelse i Midtøsten på jakt etter olje og andre rikdommer. Alltid finnes det også noen som finansierer terrorismen. Hver og en må tenke utfra sitt eget perspektiv, spesielt når USA og Israel har fingrene sine med i spillet.
Skulle man kunne ta tak i terrorismen ved å eksempelvis endre på vestens utenrikspolitiske retning? Deler du tanken om at de Israel- og USA-ledede sionistiske krigene snarer tjener enn forhindrer islamsk terrorisme?
Jeg skriver under på det ett hundre prosent. Denne påvirkningen av «vestlig demokrati» har ikke ført noe godt meg seg. Til slutt har alt med penger å gjøre så hensikten har hele tiden vært å krige og gjennomføre denne «splitt og hersk»-politikken.
Hva for slags regjeringer skulle araberlandene trenge for å kunne løse problemet med terrorisme? Skulle en antisionistisk arabernasjonalisme som hos for eksempel Libyas Gaddafi og Syrias Assad kunne være en god løsning?
Akkurat nå er det vanskelig å si hva disse ødelagte landene trenger. Assad er svartmalt og Saddam og Gaddafi er i graven. Landene befinner seg i et hardt sionistisk grep. Jeg kan ikke tro at Midtøsten returnerer til en normaltilstand iløpet av en rask fremtid. Man tillater ikke at det skjer.
Hvordan kan finnene kjempe mot terrorismen? Hva slags holdningsendring kreves i Finland?
Finland må gå ut av EU. Alt begynner der. Det er unødvendig å engang diskutere noe annet, ettersom vi med to prosents beslutningsrett i Den europeiske union kun er et underdanig lydrike.
Takk så mye! Hva vil du si til våre lesere?
Det er trivelig å leve i nået, men iblant burde man tenke på hvordan verden kommer til å se ut om for eksempel hundre år. God høst til alle! Glem ikke at Finland er et enestående land.
Opprinnelig publisert på Vastarinta.com.
