HISTORIE Den 25. august 1991 publiserte den finske studenten Linus Torvalds et innlegg i Usenet-gruppen comp.os.minix som annonserte at han utviklet en ny operativsystemkjerne.
I akademia ble det på denne tiden ofte brukt en eller annen form for UNIX-operativsystem på de vanligvis store og veldig dyre datamaskinsystemene som ble brukt til forskning og utdannelse. Disse UNIX-systemene kostet veldig mye i lisensavgifter, og tidlig på 80-tallet oppsto en bevegelse på amerikanske universiteter som hadde til hensikt å lage et UNIX-kompatibelt operativsystem som var helt gratis, med all kildekode tilgjengelig. I 1983 ble GNU-prosjektet grunnlagt av Richard Stallman med opprettelsen av GNU General Public License (GPL), som er en lisens for åpen kildekode-programvare.
Linus Torvalds ble født den 28. desember 1969 i Helsingfors, Finland. Foreldrene Anna og Nils Torvalds tilhører begge den svensktalende minoriteten i Finland. Linus var fra ung alder interessert i datamaskiner og skrev sine første programmer i programmeringsspråket BASIC på en Commodore VIC-20. Han lærte seg senere assembler-programmering på sin neste datamaskin og skrev sin egen assembler og kode-editor samt modifiserte maskinens operativsystem.
Da Linus Torvalds begynte sine studier ved universitetet i Helsingfors på slutten av 80-tallet kom han i kontakt med MINIX, som hadde blitt utviklet av en amerikansk dataingeniør og kunne brukes fritt av studenter. Bakdelen med MINIX var at det var tilpasset eldre maskinvare samt at lisensen stipulerte at koden ikke fikk modifiseres.
I april 1991 begynte Linus Torvalds arbeidet med å skrive sin helt egne versjon av et mer moderne operativsystem. Etter noen måneders utviklingsarbeid publiserte han den 25. august 1991 et innlegg i nyhetsgruppen for MINIX-operativsystemet:
Hello everybody out there using minix –
I’m doing a (free) operating system (just a hobby, won’t be big and professional like gnu) for 386(486) AT clones. This has been brewing since april, and is starting to get ready. I’d like any feedback on things people like/dislike in minix, as my OS resembles it somewhat (same physical layout of the file-system (due to practical reasons) among other things).
I’ve currently ported bash(1.08) and gcc(1.40), and things seem to work. This implies that I’ll get something practical within a few months, and I’d like to know what features most people would want. Any suggestions are welcome, but I won’t promise I’ll implement them 🙂
Linus ([email protected])
PS. Yes – it’s free of any minix code, and it has a multi-threaded fs. It is NOT portable (uses 386 task switching etc), and it probably never will support anything other than AT-harddisks, as that’s all I have :-(.
— Linus Torvalds
Til å begynne med hadde Torvalds planer om å kalle sitt nye operativsystem for Freax, en kombinasjon av det engelske ordet «Free» og «x» (som henviste til slektskapet med UNIX). Senere da filene til prosjektet skulle lastes opp til universitets server valgte systemadministratoren å bytte navnet på prosjektet til «Linux», et navn som Linus Torvalds selv tidligere hadde forkastet som altfor egoistisk.
Da versjon 0.1 ble publisert skrev Torvalds i nyhetsgruppen:
Sadly, a kernel by itself gets you nowhere. To get a working system you need a shell, compilers, a library etc. These are separate parts and may be under a stricter (or even looser) copyright. Most of the tools used with linux are GNU software and are under the GNU copyleft. These tools aren’t in the distribution – ask me (or GNU) for more info.
I begynnelsen ble Linux-kjernen sluppet under sin egen lisensmodell og i desember 1992 ble versjon 0.99 sluppet med en GPL-lisens som gjør programvaren helt fri til å brukes og endres. Linus Torvalds selv mener at hans beslutning om å slippe Linux-kjernen under GPL var den beste beslutningen han noen sinne har tatt.
I dagens moderne verden tenker nok de fleste som ikke er teknisk dyktige at Linux er noe for nerder og at det er noe som de selv aldri skulle røre. Sjansen er dog veldig stor for at disse bruker og er avhengige av en form for Linux uten at de selv vet om det. Linux i dag er så fleksibelt at det kjører på alt fra superdatamaskiner til armbåndsur.
En stor majoritet av alle verdens webservere som viser folk deres favorittnettsider bruker i dag en variant av Linux. Det finnes også en hel sjø av Linux-varianter for bruk på PC-en hjemme, som også er helt gratis å bruke til forskjell fra andre operativsystemer. Et annet område hvor Linux dominerer er i smarttelefoner, hvor operativsystemet Android (som bygger på Linux) har den absolutt største markedsandelen.
Oppsummert kan man lett konstatere at Linux er en suksess uten like. Linux har erobret verden og er i dag det mest brukte operativsystemet på planeten.
