1984 En ny diskrimineringslov, som trer i kraft fra og med neste år, vil også omfatte familieliv og personlige forhold.
Den 16. juni vedtok Stortinget en ny likestillings- og diskrimineringslov. I loven er de gamle unntakene om familieliv, personlige forhold og trossamfunns diskriminering på bakgrunn av religion strøket. I tillegg er listen over diskrimineringsgrunnlag som omfattes av loven ikke bare vesentlig forlenget, men også gjort til gjenstand for vilkårlig utvidende tolkning.
Den nye loven forbyr diskriminering og trakassering på bakgrunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person». I tillegg gjelder den for alle kombinasjoner av de nevnte eksplisitte grunnlagene, og det er ikke noe krav om at den som mener seg utsatt for diskriminering og personen forholdet gjelder, er samme person.
Adgangen til positiv særbehandling for å fremme minoriteters stilling er videreført, og ved påstått diskriminering er det selvsagt fremdeles den anklagede som har bevisbyrden.
Lovens definisjon av trakassering omfatter som tidligere ikke bare handlinger og ytringer, men også unnlatelser, og for å bli dømt for trakassering er det tilstrekkelig at handlingen, unnlatelsen eller ytringen oppleves som «krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende», uten krav til subjektiv skyld. For eksempel vil en kunne ilegges erstatningskrav om en ikke aktivt bifaller en annens kjønnsforvirring, hvorved denne føler seg krenket, eller om en krenker noens religiøse følelser ved å spise bacon i dennes nærvær.
Det som er nytt er den eksplosive veksten av situasjoner som loven gjelder for. Rent teoretisk kan en for eksempel tenke seg at utenlandske barn som ikke blir innbudt til en bursdag, vil kunne kreve erstatning av bursdagsbarnet og tre års fengselsstraff for foreldrene. Som følge av det uavgrensede spekteret av handlinger og unnlatelser som dekkes av loven, vil i prinsippet ethvert valg mennesker gjør, eller ikke gjør, være gjenstand for erstatningskrav, bøter eller fengselsstraff. Det anses sannsynlig at loven vil bli benyttet for å vilkårlig forfølge politiske motstandere.
Som om ikke det var nok, pålegges barnehager og skoler å gi undervisning og benytte læremidler som «bygger på formålet med loven». I praksis vil dette si at undervisningen for eksempel aktivt skal sidestille såkalte samkjønnede familier med den naturlige familien, homo- og transseksualitet med heteroseksualitet, og rasefremmed kultur med vår egen.
Lovvedtaket har naturligvis blitt forbigått i total stillhet i norske medier.
Kilde:
Stortinget
