MASSEINNVANDRING Den utenrikspolitiske forskeren Asle Toje har skrevet et debattinnlegg i Dagens Næringsliv hvor han ikke lar det være tvil om at det pågår en masseinnvandring til Europa – en masseinnvandring som ikke er ønsket av befolkningen.
Asle Toje er forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt og fast spaltist i flere aviser. Han konstaterer at det foregår en voldsom innvandring til vår verdensdel: «Størrelsen på innvandringen til Europa mangler sidestykke.» «Asylinnvandringen har økt dramatisk.»
Toje beskriver masseinnvandringen som et særskilt europeisk problem ettersom befolkningen i Europa utgjør bare 7 prosent av verdens befolkning, står for 25 prosent av verdens verdiskapning og tar imot hele 80 prosent av verdens asylsøknader.
Han skriver at antallet innvandrere til Europa overstiger de europeiske landenes evne og vilje til å ta dem imot. Han retter søkelyset mot EU, hvis «asylinnvandringssystem er bankerott».
Mot innbyggernes vilje
EUs innvandringspolitikk er dessuten udemokratisk fordi EU går imot innbyggernes vilje: «Innvandringsskepsisen er økende i Europa. Det skeptiske flertallet har i liten grad fått sine synspunkter omsatt i færre innvandrere. EU-reglene gjør innstramning vanskelig.»
Et eksempel er folkeavstemningen i Sveits i år. Europakommisjonen reagerte «med forferdelse» da Sveits gjennom en folkeavstemning besluttet å begrense arbeidsinnvandringen. Sveits ville få bukt med to problemer. Det ene er at folk fra nye EU-medlemsland flytter til andre Schengen-land for å få velferdsytelser fremfor å jobbe. Det andre problemet er at asylsøkere som har fått opphold i ett land, i praksis har tilgang til alle land. Selv om det i teorien bare er som «turister», viser «de fem til åtte millioner innvandrerne som, ifølge The Financial Times, lever i europeiske land uten lovlig opphold», noe annet. Med andre ord: Det er ikke arbeidskraft det er fri flyt av. EU på sin side vil forsvare fri flyt av «arbeidskraft» og ønsker ikke at stater på egen hånd reforhandler avtaleverket.
Myten om at vi trenger innvandring
Masseinnvandringen er ikke et resultat av et behov for innvandrere i mottagerlandene. Den drives frem av forhold i innvandrernes opprinnelsesland, skriver Toje. Innvandringstrykket mot Europa er så å si ubegrenset: 40 prosent av befolkningen i fattige land sier at de ville emigrert hvis de kunne. «Derfor har innvandringen tiltatt på tross av at Europa er i økonomisk krise.» «Asylinnvandring fremstilles ofte som noe uunngåelig. Det er det naturligvis ikke. Det er valgt», skriver Toje.
Strøm av ulovlige innvandrere nordover – Norge forholder seg passiv
EUs asylpolitikk innebærer en relativt streng asylpraksis i de landene innvandrere først kommer til, noe som fører til en strøm av ulovlige innvandrere nordover.
EUs felles asylpolitikk dikterer at asyl må søkes i landet som søkeren først kommer til. Disse landene har gjennomgående streng asylpraksis. Resultatet er en stor økning i ulovlig innvandring. Et sinnrikt nettverk av smuglerruter sluser asylsøkere mot nord, hvor praksisen blir progressivt snillere.
Norge og Sverige har noen av de mest generøse asylordningene. I 2012 innvilget Portugal 0 asylsøknader per 100 000 innbyggere. Frankrike innvilget 22 og Danmark 38 asylsøknader. Til sammenligning innvilget Norge 123 og Sverige 161.
Toje skriver at Norge forholder seg passiv i «omkampene som nå ryster Europas innvandringsforvaltning», «på tross at vi er blant dem som mottar flest asylsøkere» – og til tross for at «[l]andene i nord mottar flere innvandrere enn hva borgerne er villig til å akseptere».
Kilde:
Hauk og Due
