KAMPEN OM SPRÅKET: Det foregår en «etnisk rensing» av språket. «Neger» og «hottentott» er fy fy. «Nordmann» er ikke lenger ensbetydende med «nordmann». Den såkalte kulturberikelsen gjør språket, og tanken, fattigere. Kampen om virkeligheten har banket på døren til en barnehage på Jessheim.
Gjennom tolv år har Sørholtet barnehage hatt en hottentottklubb, der en gruppe av barna en dag i uka starter dagen med allsang av Thorbjørn Egners «Visen om vesle Hoa» og navneopprop, før de går over til andre aktiviteter som har fint lite med hottentotter å gjøre. Det har de fått gjøre i fred, helt til Baba Buntu ble gjort oppmerksom på klubben.
Reaksjonen: «fortvilelse» og selvmotsigelser
Baba Buntu, som har vært med å starte opp Afrikan History Week i Oslo, ble ifølge NRK «fortvilet» da han ble klar over hva som foregikk i Hottentottklubben. Han hevder å vite hva motivene til dem som bruker ordet «hottentott», er. Det handler om «å skade og latterliggjøre» og om «å se ned på». Buntu selv oppfatter hottentottene i Egners vise som «rare» mennesker «som løper rundt i en jungel».
Buntu, som sier hottentottene «er et fantastisk folk, som folk vet lite om», mener i samme sekund at det er «skammelig og verre enn flaut» at dette folket er en del av i undervisningen i barnehagen.
Ifølge National Geographic ble hottentottene fratatt beitearealer, utryddet eller gjort til slaver av innvandrere. I løpet av noen generasjoner forsvant de fra sine opprinnelige landområder. Med den masseinnvandringen folket vårt nå utsettes for, ser vi dessverre ut til å kunne dele skjebne med hottentottene. En historieleksjon om dette folkets skjebne hadde kanskje vært på sin plass for landets oppvoksende generasjoner, til skrekk og advarsel?
De farlige hypotetiske konsekvensene av en barnesang
Baba Buntus ryggmargsrefleks var å varsle Antirasistisk senter og Organisasjonen mot offentlig diskriminering da han ble kjent med at man i Sørholtet barnehage tok ordene «hottentott» og «neger» i sin munn. Buntu påstår at sangen bidrar «til å danne farlige verdier om hvordan mennesker er». Han «håper myndigheter, skoleverk og alle som har en ansvarsstilling, virkelig slår hardt ned på dette».
Psykolog Sunil Loona, som arbeider for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring i høyskolen, støtter Buntu. Loona velger å fremheve akkurat følgende hypotetiske konsekvenser av sangen:
– De etnisk norske barna kan utvikle følelser av overlegenhet overfor afrikanere, for eksempel. Minoritetsbarna kan derimot ha utviklet det motsatte, en mindreverdighetsfølelse.
Etterspill
Kommunaldirektør for skole og barnehage i Ullensaker kommune, Gry Sjødin Neander, vil gi følgende råd til barnehagen:
– Vårt råd til Sørholtet barnehage vil være at de skal unngå å bruke sanger som kan oppfattes negativt ikke bare for mennesker som har en annen hudfarge, men for alle mennesker.
Det spørs hvor mye allsang det blir i barnehagen fremover.
Det er uvisst hvorvidt kommunaldirektøren overhodet rakk å gi sine råd til barnehagen før barnehagens styreleder, Kjetil Dypaune, for øvrig den eneste fra barnehagen som ville uttale seg, la seg paddeflat og beklaget. Hottentottklubbens klubbnavn er allerede en saga blott og Egners sang forkastet – barnehagen har gjort sitt «for å vise at vi tar ansvar».
Dermed er Hottentottklubbens tolvårige virksomhet brått slutt. I løpet av tolv år har ingen, blant verken personalet eller foreldrene, reagert på klubbens navn eller den ukentlige syngingen av sangen. Alt som skulle til, var en … kulturberiker.
Relatert artikkel:
Kardemommeloven = høyreekstrem retorikk?
