HISTORIE Den 25. februar 493 ble det inngått en fredsavtale hvor goterkongen Teoderik den store etter langvarig kamp ble hersker over Vestromerriket.
I 493 beseiret Teoderik den store den germanske krigerhøvdingen Odovakar i Vestromerrikets hovedstad Ravenna. Odovakar hadde i 476 styrtet den siste keiseren av Vestromerriket, Romulus Augustulus, og erklært seg konge over Italia. Krigen hadde startet i 489 og endte den 25. februar 493 ved at Teoderik og Odovakar inngikk en fredsavtale hvor begge skulle dele makten. Måneden etter ble det holdt en bankett hvor Teoderik, etter å ha reist en skål, drepte Odovakar. Teoderik og hans gotere ble nå eneherskere over riket.
Til tross for Teoderiks kriging fulgte det nå en tid av fred. Den engelske historikeren Edward Gibbon (1737–1794) har i sitt verk «Romerrikets nedgang og fall» skrevet en del om dette styret i Vestromerriket. Ifølge ham fulgte det med Teoderik en lang tid av fred og blomstring:
Teoderiks seier reiste allmenn uro blant barbarene i vest. Men så snart det viste seg at han var fornøyd med sine seire og lengtet etter fred ble frykten forvandlet til respekt, og de underkastet seg hans kraftfulle mekling som hele tiden rettet seg mot allmennytten ved å ende deres tvister og sivilisere deres skikker. Ambassadørene som ankom Ravenna fra Europas mest avsidesliggende land beundret hans visdom, hans storhet og hans høflige væremåte, og selv om han noen ganger i gave tok imot slaver eller våpen, hvite hester eller sjeldne dyr, et solur, en vannklokke eller en musiker, påminte han også de galliske fyrstene om sine italienske undersåtters overlegenhet i håndverk og vakre kunster.
Teoderiks nærmeste slektninger inngikk ekteskap med andre germanske stammer som frankerne, burgunderne, vestgoterne, vandalene og thüringene. Dette var en av grunnene til at harmonien og maktbalansen kunne opprettholdes. Gibbon skriver også om koblinger til Sverige:
Han hadde livlige og vennskapelige forbindelser med landet som den gotiske nasjonen hadde sine røtter i. Italienerne gikk kledd i dyrebare sobelskinn fra Sverige, og en av dette landets herskere fikk etter en frivillig eller påtvunget abdikasjon gjestfri asyl i det kongelige palasset i Ravenna.
Teoderik den store styrte sitt rike fredelig, men kunne også gå til krig når det var nødvendig:
En regjeringstid på trettitre år gikk til fredelige regjeringsoppgaver, og de fiendtligheter som han iblant var innblandet i ble raskt ført til en seiersrik slutt takket være hans underbefalhaveres krigeregenskaper, troppenes gode disiplin, de alliertes støtte og skrekken som hans navn ga fienden.
Et av Teoderiks bidrag til riket var støtte til kunst og kultur:
Disse to hovedstadene [Ravenna og Verona], slik som Pavia, Spoletto, Napoli og andre byer i Italia ble under hans regjeringstid prydet med nyttige og praktfulle bygninger, kirker, akvedukter, romerske bad, kolonnader og palasser.
