HISTORIE Den 8. februar 1967 fløy den første prototypen av SAAB 37 Viggen med Erik Dahlström ved stikkene. Svenske politikere, med press utenfra, stoppet deretter Sveriges eksport av flyet.
Hadde det ikke vært for innenlandske, og en del utenlandske, aktører hadde SAAB 37 Viggen blitt en svensk eksportsuksess. Det fantes nemlig virkelig stor interesse i utlandet for å kjøpe Viggen, som ble lansert på 70-tallet som «Eurofighter». Svenske politikere satte definitivt stopp for eksport av den hittil største svenske industrisatsingen.
Allerede før SAAB 35 Draken fløy for første gang i 1955 begynte man å se på forskjellige konsepter for en etterfølger til flyet og SAAB 32 Lansen: Mellom 1952 og 1956 ble over 100 forskjellige flytyper studert, og et stort antall mulige prosjekter ble vurdert.
Et av disse, prosjekt 1300, hadde flere utgaver hvorav prosjekt 1357 var det første med den nye nesevingen som skulle bli så karakteristisk for Viggen. Nå gjaldt det å komme frem til den beste løsningen utfra mange synsvinkler.
Utviklingen av Viggen skjedde i et klima av konstant kritikk fra media. Hadde Sverige virkelig behov for et så avansert og dyrt våpensystem? Rent økonomisk var det nødvendig å utvikle et såkalt flerbruksfly som kunne tilfredsstille kravene til angrep, jakt og rekognosering. I prosjektstadiet på 50-tallet og tidlig på 60-tallet var det ikke mulig å bytte våpenplattform i luften slik man i dag på JAS 39 Gripen kan gjøre det med et par knappetrykk. Så til tross for at de skulle bygge et flerbruksfly innebar det ytterligere tillegg på angrep-, jakt- og rekognoserings-utgavene.
Grunnkravene var dog de samme for alle utgavene, nemlig kort start- og landingsstrekning samt ekstremt god fart. Det var også et krav om at flyet skulle kunne nå en høyde på 10 000 meter to minutter etter at piloten hadde sluppet bremsene på startbanen. Viggen fortsatte å bruke Sveriges veibasesystem BAS 60. Billig vedlikehold og høy tilgjengelighet samt rask klargjøring mellom flyvningene var også blant grunnkravene.
Vel ute på flotiljer og veibaser hadde Viggen en klargjøringsgruppe på 7 mann. En klargjøringsgruppe besto av et fast ansatt befal og 6 vernepliktige soldater. For en slik gruppe tok det 10 minutter å gjøre en JA 37 klar for et nytt oppdag. Ingen andre flyforband i verden klarer samme oppgave på denne tiden.
I februar 1961 overleverte KFF (Kungliga Flygförvaltningen) sin godkjennelse til å fortsette utviklingen av Flygemaskin 37 og i desember samme år besluttet KFF at den amerikanske motoren Pratt & Whitney JT8D-D skulle brukes i Viggen. JT8-D var en motor som skulle brukes sivilt i Boeing 727 og 737. Samme motor fantes også i de kjente DC 9-flyene. Det fantes en utgave som hadde betegnelse JT8-22 som var en, av USA, tenkt militær utgave, og denne motoren ble det endelig valget av motor til Viggen.
SFA (Svenska Flygmotor) ble tvunget til å nesten fullstendig ombygge motoren fra grunnen av for å kunne bruke den i Flygemaskin 37 under de krevende militære forholdene. Etter ombygging og påbygd svenskkonstruert etterbrenner fikk motoren betegnelsen RM8A. Den hadde en trekkraft på 6 690 kp uten etterbrenner og 11 800 kp med etterbrenner. Denne motoren var på den tiden den kraftigste motoren i et kampfly i hele verden. Senere fikk jager-utgaven av Viggen en forbedret RM8, nå kalt RM8B med 7 415 kp uten etterbrenner og 13 125 kp med etterbrenner.
I april 1962 ble SAAB valgt til hovedleverandør og det var tenkt at 830 fly skulle bygges. Som vi alle vet begynte andre ting enn forsvaret å prioriteres og det ble til slutt bare bygd 330 fly av alle utgavene samt 9 testfly.
Den første utgaven som var serieprodusert var grunnutgaven AJ 37. Angrepsoppdrag mot sjø- og bakkemål var hovedoppgaven til AJ 37, men også lette jageroppdrag (bekjempelse av luftmål) kunne utføres. Det første serieproduserte flyet ble levert til Flygvapnets Försökscentral FC den 21. juni 1971 og ble etterfulgt av ytterligere 5 fly for videre test- og instruktørutdannelse av piloter i flyvåpenet. I 1973 ble de første AJ 37 levert til forband. Det var flotilje F7 i Såtenäs som var først ute. AJ 37 hadde ingen indre bevæpning med automatkanon, men all bevæpning ble hengt opp i kapsler under vingene. Det fantes også en automatkanonkapsel. Viggen ble utviklet under Vietnamkrigen og derfra kom tankene om at faste innvendige kanoner var umoderne; det var missiler og raketter som gjaldt nå. Denne beslutningen angret flyvåpenet på senere.
Flere havarier fant sted i begynnelsen av Viggens operative tjeneste. Disse var forårsaket av at vingebjelken ikke taklet de store påkjennelsene under kraftige manøvre og Viggen fikk flyforbud. SAAB hadde allerede før havariene begynt å forsterke vingebjelkene med kraftigere tykkelse, fra 12 mm til 41 mm i nye fly. 27 Viggen-fly hadde blitt produsert med de tynne vingebjelkene og ble modifisert umiddelbart. Flyforbudet ble hevet og etterpå var ulykkesfrekvensen lav for 37 Viggen.
Neste utgave ble SK 37: skoleutgaven med to seter hvis første prototype fløy den 2. juni 1970. Dette flyet beholdt Flygvapnets Försökscentral for diverse utprøvninger frem til 1995 da det ble overlevert til flyvåpenmuseet i Linköping. Den første leveransen av serieproduserte SK 37 begynte i juni 1972 til F7 i Såtenäs, som da hadde ansvar for Typinflygningsskolan 37 (TIS 37). Senere ble all utdanning flyttet til F15 i Söderhamn, og da F15 ble lagt ned ble alt flyttet videre til F4 på Frösön.
SK 37 hadde ingen bevæpning foruten noen angrepsraketter som kunne monteres under vingene. Flyet var fra starten av ment å kun brukes til utdannelse. Bortsett fra den ekstra plexiglasshetten er den større finnen det eneste ytre som skiller SK 37 fra de øvrige SAAB 37, med ett unntak: Ja 37 som har samme finne som SK 37. 10 stykk SK 37 ble modifisert til SK 37E (E for elektronisk krigføring) på F21 i Luleå. Dette flyet ble brukt på øvelse med elektronisk jamming mot angripende styrker.
Utviklingen av Viggen fortsatte og i mai 1973 fløy SF 37 for første gang. Denne utgaven var basert på AJ 37, men var beregnet for fotorekognosering og var utrustet med avansert kamerateknologi og kunne rekognosere i mørket med diverse IR-utrustning. Ikke mindre enn syv kameraer var montert på denne utgaven. Serieleveransene av denne utgaven startet i 1977 og gikk først til F13 i Norrköping etterfulgt av F17 i Kallinge, F21 i Luleå og F10 i Ängelholm.
Ytterligere en rekognoserings-utgave ble laget: SH 37 som var et avansert radarrekognoseringsfly beregnet for havovervåkning. SH 37 ble tilført F13, F17 og F21. Både SF- og SH-utgavene ble senere modernisert og oppgradert for å kunne utføre angrepsoppdrag og da fikk betegnelsen AJSF 37 og AJSH 37.
Den siste utgaven som ble laget av SAAB 37 var JA 37 Viggen. Dette var egentlig et nytt fly, men i utseende skilte det seg kun gjennom sin større finne samt at kroppen var forlenget med 13 cm på grunn av den større motoren RM8B.
Fra tiden da Viggen ble begynt bygget hadde datamaskiner og elektronikk gjort enorme fremsteg og det ble utnyttet i den nye utgaven, som hadde en sentraldatamaskin med fem ganger så stor kapasitet som i grunnutgaven. Dessuten fantes det fire eksternprogrammerbare datamaskiner ombord som heller ikke fantes i grunnutgaven. Radar samt radio- og navigasjonssystem var av en helt ny generasjon med betydelig forbedret prestasjonsevne.
Feilen fra grunnutgaven hadde nå blitt rettet ved å bygge inn en 30 mm Oerlikon automatkanon i flykroppen. Denne automatkanonen hadde ammunisjon som gav 6 ganger større slagkraft enn Adenkanonen som var i de eksterne kapslene til AJ 37. Autopiloten var en klasse for seg selv: Når piloten hadde låst seg inn på et mål overtok autopiloten kontrollen i gir- og stigningsplanet for å presisjonssikte med automatkanonen hvilket avlastet piloten slik at han kunne tenke på taktikk og situasjonsorientering. JA 37 Viggen kan på mange måter betraktes som et annengenerasjons kampfly. Det var få andre fly i verden som kunne måle seg med Viggen.
