En ny nettside lansert av Justis- og politidepartementet i Norge skal bekjempe radikale holdninger hos nordmenn. På hjemmesiden finnes kontaktinformasjon for å ringe sitt lokale politikontor, kontakte PST eller Kripos.
Radikalisering.no
Den 6. desember lanserte Justis- og politidepartementet i Norge nettsiden radikalisering.no.
Eirik Øwre Thorshaug, statssekretær i Justis- og politidepartementet, uttalte til Aftenposten.no at:
Her skal folk kunne finne ut hvem de skal kontakte når de ser noe som bekymrer. Da skal du kontakte lokalt politi.
Han forteller videre:
Radikale holdninger er ikke ulovlige. Når det radikale går over til vold, da krysser man en grense. Det handler om å forebygge vold, mens meninger må møtes med ord.
Metodikk
Metodene de skal benytte for å bekjempe radikale holdninger er først og fremst bekymringssamtalen. Ungdommer man antar kan ha knyttet seg til høyreekstreme miljøer skal bli tatt inn til samtale på politihuset med sine foreldre. Etter deres erfaring, kan man «snakke vedkommende ut av miljøet».
Angiveri satt i system
På hjemmesiden kan man lese:
hvis du er bekymret for at noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det, kan du kontakte politiet for råd og veiledning.
I sin nyttårstale tok statsministeren opp dette selv, da han oppfordret det å ta til motmæle mot ekstremisme på nett og bli «gode digitale nabokjerringer».
Det som faktisk oppfordres her, er en form for angiverkultur, hvor man kontakter politiet om noen man kjenner (eller har hørt om) har meninger som er utenfor status quo. Skal man som politisk meningsmotstander bli innkalt til det lokale politikontor om man er nasjonalsosialist, mot masseinnvandring eller skeptisk til sionistisk makt? Eller får å vende på det, skal vi angi alle innvandrere vi tror kan være i ferd med å bli «radikalisert»?
22. juli
Det er klinkende klart at 22. juli her benyttes til å gå til frontalangrep mot politiske meningsmotstandere av det etablerte systemet. For å hindre gjentagelser av 22. juli, skal altså sivilbefolkningen angi personer de mener kan ha radikale politiske eller religiøse meninger til det offentlige, slik at de, på sin side kan skremme befolkningen fra å ha meninger som er radikale.
Er det slik vi svarer terror med mer demokrati?
