HISTORIE Den svenske frivillige flystyrken F19 ankom Finland den 10. januar 1940, midt under den rasende vinterkrigen.
I og med vinterkrigens utbrudd den 30. november 1939 satt flystaben (staben til sjefen for det svenske flyvåpenet) igang med forberedelser for et svensk frivillig flyforband parallelt med forsvarsstabens opprettelse av det svenske frivilligkorpset. Sverige hadde ikke utstedt noen nøytralitetserklæring i konflikten mellom Finland og Sovjetunionen, bare erklært seg ikke-krigførende, og derfor anså de å ha frie hender til å sette opp frivilligkorps samt låne ut materiell fra forsvaret til disse forbandene.
Den 14. desember kom det formelle klarsignalet fra regjeringen for opprettelsen av F19; sjef for forbandet ble major Hugo Beckhammar fra flyvåpenet. Forbandet besto av en jagerdivisjon, en lett bombegruppe og en transportflygruppe med tilhørende flotiljestab og stasjonskompani på totalt 276 personer.
Jagerdivisjonen besto av 12 jagerfly av typen Gloster Gladiator fra flotilje F8 i Barkaby. På denne tiden var dette omtrent en tredjedel av det totale antallet jagerfly i Sverige. Bombegruppen besto av 4 lette bombefly av typen B-4 Hawker Hart fra F4 i Östersund. Transportflygruppen besto av 1 Junkers F-13, 1 Waco ZQL-6 og 1 Raab-Katzenstein RK-26; totalt 3 fly.
Etter rekognosering i området rundt Kemi fant de et sted som oppfylte kravene for en flybase: sulfittfabrikken i Veitsiluoto. Lokaler i fabrikken og nærliggende bygninger ble innkvartering for personalet, mens fjorden nedenfor fabrikken ble forbandets flystripe. Veitsiluoto ble dermed F19s hovedbase. Avstanden fra basen til fronten var ca. 200 km, så baser nærmere fronten måtte også anlegges hvor flyene kunne tankes og lades før innsats.
Før overfarten til Finland var planen at styrken skulle samles på flystripen i Boden ved årsskiftet 39–40 for tanking og få videre ordrer, men været ville det anderledes. Etter mange dagers dårlig vær lettet det til slutt såpass at hele F19s styrke var samlet på Boden flystripe den 9. januar. Til tross for at været dagen etter ikke var det beste ble det besluttet at styrken skulle lette; kl. 13.30 forlot de 12 jagerflyene og 4 lette bombeflyene Boden og fløy mot basen i Veitsiluoto. Etter en del problemer med navigeringen i den tette tåken landet til slutt forbandet på den nye basen rundt kl. 14.30 den 10. januar 1940.
Et par dager senere fikk F19 sin ilddåp ved et angrep mot en fiendtlig troppkolonne i traktene av Märkäjärvi. Dette var første gang i krigshistorien som svenske piloter havnet i virkelig kamp. Visselig ikke under svensk flagg, men med fly merket med det finske flyvåpenets blå swastika på hvit bakgrunn.
Ved angrepet mot den sovjetiske troppkolonnen fikk de også øye på et antall sovjetiske jagerfly oppstilt på isen som også ble angrepet. Noen av dem rakk å starte og da ble den første svenske luftseieren registrert da Ian Iacobi, en 23 år gammel fenrik, skjøt ned et sovjetisk I-15 jagerfly. Dessverre sluttet oppdraget alt annet enn bra da to av de lette bombeflyene kolliderte med hverandre da de forsøkte å unnvike luftvernsild, og enda et fly ble såpass skadet av et sovjetisk jagerfly at det måtte nødlande.
En fra besetningen omkom i krasjen og fem andre ble strandet. Av disse klarte tre etter vanskelige prøvelser å ta seg tilbake til sine egne linjer. To ble tatt til fange av en sovjetisk skipatrulje og måtte tilbringe 5 måneder i sovjetisk krigsfangenskap.
Fra overfarten til Finland den 10. januar frem til våpenhvilen den 13. mars rakk forbandet F19 å skyte ned 12 sovjetiske fly til prisen av 6 egne, hvorav 4 ble mistet i kamp og 2 i den tidligere nevnte kollisjonen. 3 svenske piloter falt.
