HISTORIE Statsdannelsen Unionen av sosialistiske rådsrepublikker, USSR, bedre kjent som Sovjetunionen, ble dannet den 30. desember 1922.
Da Sovjetunionen ble erklært den 30. desember 1922 hadde Den røde armé mer eller mindre slått ned all væpnet motstand i Russland gjennom den bolsjevikproklamerte «røde terroren». Dagen etter ble konstitusjonen hvor kommunistpartiet var det eneste tillatte partiet vedtatt.
Rådsrepublikkene Russland, Ukraina, Hviterussland og Transkaukasia inngikk i statsdannelsen. Det offisielle navnet var Unionen av sosialistiske rådsrepublikker, USSR (eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker, SSSR). Sovjetunionen som statsdannelse besto frem til systemet kollapset i 1991.
Formelt var Sovjetunionen et frivillig forbund mellom republikkene, som var tillatt et visst selvstyre. Den betydelige makten lå dog hos kommunistpartiet og ikke hos de statlige institusjonene. Dannelsen av Sovjetunionen skjedde fem år etter at bolsjevikene hadde styrtet den provisoriske regjeringen i datidens russiske hovedstad Petrograd (nå Sankt Petersburg) gjennom den såkalte oktoberrevolusjonen i 1917. Da bolsjevikene hadde tatt kontroll over Petrograd og Moskva var det fortsatt mange grupper som sterkt opponerte seg mot bolsjevikene.
Vladimir Lenin utnevnte Lev Trotskij (født Bronstein) til krigskammissarie for Den røde armé og mot deres fiender ble «den røde terroren» proklamert.
Borgerkrigen mellom Den røde armé og de «hvite» varte fra 1918 til 1922 (kamper pågikk lengre) og endte med seier for bolsjevikene. Grensene til det gamle tsarveldet hadde dog krympet: Finland, Polen og de baltiske statene hadde erklært sin selvstendighet.
