Tycho Brahe – en av den moderne astronomiens giganter

HISTORIE Den 14. desember 1546 ble den dansk-svenske astronomen Tycho Brahe født. Han er den «moderne observasjonsastronomiens far» og en hovedperson bak vårt moderne verdensbilde.

Det er takket være en nordisk vitenskapsmann at den moderne astronomien ble utviklet videre. Tycho Brahes empiriske målemetoder og hans observatorium på Ven var grunnleggende for den fortsatte astronomiske forskningen og påvirket andre vitenskapsmenn direkte, slik som Johannes Kepler og Ole Römer. Det heliosentriske verdensbildet vi har i dag kan vi i stor grad takke Tycho Brahe for.

Tycho Brahe ble født den 14. desember 1546 på Knutstorp i Skåne, som da tilhørte Danmark. Han var sønn av Otto Brahe og Beate Bille som begge tilhørte den danske høyadelen.

Familien hadde tenkt at Tycho skulle bli en høy embetsmann og sendte ham til København ved 13 års alder for å studere filosofi og retorikk; en solformørkelse i 1560 fikk ham istedet interessert i astronomi. På fritiden begynte han å studere himmelen og han begynte senere, uten tillatelse, å studere astronomi ved universitetet i Leipzig. Tychos foreldre aksepterte til slutt sin sønns fritidsinteresse da det viste seg at han raskt fikk en viss fremgang.

Det som etablerte Brahe som verdensberømt astronom var da han i 1572 oppdaget en supernova i stjernebildet Kassiopeia. Han gjorde nøyaktige observasjoner de 17 månedene som stjernen var synlig og skrev senere om den sensasjonelle oppdagelsen i boken «De nova stella» (Om den nye stjernen). Det sensasjonelle i oppdagelsen var at han kunne vise at stjernehimmelen var i forandring, og det førte til at Brahe fikk holde en serie forelesninger om sine observasjoner.

Brahe oppdaget tidlig, etter at han hadde studert bøkene om astronomi, at observasjonene som hadde blitt gjort ikke alltid var pålitelige. Av denne anledningen bygde han i 1576 sitt observatorium og forskningssenter Uranienborg på øya Ven, hvor han installerte datidens beste måleinstrumenter. Brahe hadde fått øya av den danske staten som len og tilbrakte 20 år i Uranienborg og det underjordiske observatoriet Stjerneborg (oppført i 1584) som også lå på Ven.

Fra Ven utførte Brahe meget nøyaktige og systematiske målinger av planeters, stjerners og kometers baner. Brahe fikk også laget sin egen papirkvern for å lage eget papir samt et trykkeri som gjorde det mulig for ham å raskt spre sine oppdagelser til omverdenen.

Forskningen omfattet ikke bare astronomi, men også medisin, planteforedling, kartografi, meteorologi og kjemi. Tycho Brahe kalles på grunn av sine empiriske studier for den «moderne observasjonsastronomiens far» – på denne øya mellom Danmark og Sverige ble Europas mest avanserte forskning utført.

Men det var i astronomien som Tycho Brahe gjorde sine største oppdagelser og en av hans store bedrifter var at han med sine måledata kunne vise at det geosentriske verdensbildet ikke kunne stemme. Å utfordre dette verdensbildet, at jorden er universets sentrum, var farlig og førte senere til kjetterbål, eller trusler om det, for vitenskapsmenn slik som Galileo Galilei. For den katolske kirken var det religiøse grunner til å beholde det geosentriske verdensbildet, som beviste at mennesket måtte være Guds avbilde (ettersom jorden var i sentrum).

Teorien om et heliosentrisk verdensbilde, med solen i sentrum og elliptiske planetbaner, bygger på teorier som i moderne tid først ble fremlagt av Kopernikus og som senere ble bekreftet av Tycho Brahes forskning. Brahe holdt visselig fast ved teorien om jorden i sentrum, men la til at noen av planetene kretser rundt solen og ikke jorden. Hans måledata la grunnlaget for at hans lærling, den tyske astronomen Johannes Kepler, senere kunne bevise og formulere det heliosentriske verdensbildet.

Tycho Brahe gikk bort den 24. oktober 1601.