HISTORIE Den 3. januar 1892 ble den britiske forfatteren J.R.R. Tolkien født. Tolkien er mest kjent for sine bøker om blant annet Bilbo og Ringenes herre.
Da første del av filmatiseringen av J.R.R. Tolkiens «Ringenes herre» hadde premiere i 2001, hevdet visse at filmen inneholdt rasistiske budskap. Filmen var renset for den flerkulturelle og rasefiendtlige smørjen som vi ellers finner i filmer skapt av den jødisk-amerikanske propagandafabrikken Hollywood. Det vestlige og nordiske mytologiske innholdet i filmen, samt fraværet av asiatiske og afrikanske skuespillere, fikk mange kosmopolitiske individer til å heve på øyenbrynene. I en tid som vår må det vel betraktes som et under at en film som dette kunne bli skapt.
Det skulle dog ikke vare evig. I Hobbit-filmen «Smaugs ødemark» representeres den «gode siden» av et flerkulturelt samfunn av svarte, asiater, hvite og mulatter. I boken er det dog annerledes. Der gjør Tolkien tydelige oppdelinger mellom rasene. I bøkene som inngår i trilogien «Ringenes herre», forsøker den mørke herren Sauron å forslave Midgards folk med hjelp av mørke og araberlignende folk fra sør og øst. Det gode representeres av hvite mennesker, alliert med alver og dverger, ledet av Aragorn med sverdet Andúril – flammen fra vest.
I Tolkiens bøker er raseblanding, som han beskrev som «ondskapens blanding», et vanlig tema. I siste del av trilogien, «Atter en konge», skriver Tolkien i et tillegg om Gondors historie om hvordan de lyse og høye numenorene ble truet av en invasjon av de rasefremmede kjerrerytterne fra øst som var allierte med Sauron. En av de aller største truslene ved invasjonen var den etterfølgende raseblandingen med «mindre menn»:
After the return of Eldacar, the blood of the kingly house and other houses of the Dunedain became more mingled with that of lesser men. For many of the great had been slain in the Kin-strife. This mingling did not at first hasten the waning of the Dunedain, as had been feared, but the waning still proceeded, little by little, as it had before…
Tolkien var i 20 år, helt frem til sin død, en trofast abonnent på avisen Candour. Candour ble utgitt av A. K. Chesterton som var leder for The League of Empire Loyalist og senere grunnlegger og leder for National Front. At Tolkien sympatiserte med Chestertons idéer, må man derfor kunne anta. Tolkiens komplette samling av Candour har blitt bevart og hans egne notater i avisene avslører hans interesse og sympati med budskapet.
Notatene viser også at han forkastet den kosmopolitiske storfinansen og hadde en negativ innstilling til demokratiet som et lydig redskap for disse krefter. Tolkien hadde blant annet understreket det følgende:
Det karakteristiske for moderne styrer er at vi ikke vet hvem som regjerer. Vi ser politikeren, men ikke hvem som er bakom. Og enda mindre ser vi hvem som er bakom ham igjen. Eller det viktigste av alt – bankmannen som støtter det hele. […] Den virkelige ligningen er «demokrati» = verdensfinansens regjering.
