Om Carl von Ossietzky og hvorfor Det tredje riket forbød Nobels fredspris

HISTORIE Den 23. november 1936 mottok Carl von Ossietzky Nobels fredspris. Ossietzky var en tyskfiendtlig venstrejournalist som hadde begått høyforræderi mot Tyskland.

I oktober 2013 skrev den svenske avisen Metro den sterkt vinklede artikkelen «Derfor forbød Hitler Nobelprisen», men når Metro i artikkelen skjønnmaler Carl von Ossietzky for at han gjennomførte en «vaskekte journalistisk avsløring» forteller avisen bare den halve historien som passer deres agenda. I virkeligheten hadde Ossietzky, som var dårlig likt av mange, begått høyforræderi mot Tyskland. Dette i en tid da den tyske nasjonen var på randen av undergang grunnet Versaillestraktaten som ble innstiftet av første verdenskrigs seiersmakter.

Etter at Tyskland tapte første verdenskrig vedtok seiersmaktene den såkalte Versaillestraktaten hvori de bestemte absurde vilkår med hensikt å fornedre og knuse Tyskland én gang for alle. Dagens historikere holder med Versaillestraktatens ytterst uverdige vilkår.

Tyskland ble tvunget til å erklære seg den eneste skyldige til første verdenskrig og avstå en mengde landområder. Den innebar også en gigantisk krigsskadeerstatning på 132 milliarder mark, noe som ville tatt Tyskland med sin daværende økonomi frem til 1988 å betale. Adolf Hitler advarte tidlig mot at Versaillestraktaten ville føre til massearbeidsløshet og enorm lidelse for millioner av tyskere, hvilket også skjedde. Noen tyskere var så fattige at de ikke så noen annen utvei enn å begå selvmord.

Utover dette skulle Tyskland i prinsipp stå forsvarsløs med en ubetydelig hær og intet flyvåpen overhode. Det var på denne tiden som Ossietzky virket – mot Tysklands vilje til å reise seg fra undergangen.

Ossietzky var en såkalt pasifist og journalist. Han var dog ingen vanlig journalist, men kommunist og engasjert i jødiske intellektuelle kretser hvor han spredte undergravende og antinasjonale tekster.

I 1927 ledet han tidsskriften Die Weltbühne (Verdensarenaen) som hadde en mengde jødiske redaksjonsmedlemmer og medarbeidere, blant annet Lion Feucthwagner, Kurt Tucholsky og Carl Zuckmayer. Avisen angrep ofte den tyske «militarismen», selv i en tid da Tyskland var praktisk talt ubevæpnet.

For å kunne forsvare seg overhode begynte Tyskland å så smått ruste opp i hemmelighet, men da transportdepartementet begynte å bygge opp et tysk flyvåpen ble dette avslørt i en artikkel i Die Weltbühne. Det var Ossietzky som avslørte dette og, som på grunn av dette sviket, senere ble belønnet med Nobels fredspris.

I 1931 ble Ossietzky tiltalt og dømt for høyforræderi og spionasje i den såkalte Weltbühne-prosessen. Han fikk 18 måneders fengsel for å ha forrådt militære hemmeligheter. Etter noen måneder fikk han imidlertid amnesti og ble sluppet fri.

I 1936 ble Ossietzky tildelt Nobels fredspris. Han hadde da blitt fengslet etter riksdagsbrannen, et attentat som ble begått av kommunister, da det nye nasjonalsosialistiske styret satt inn personer som var innenlandske fiender og utgjorde en trussel mot den tyske staten.

Nobelprisen var egentlig for 1935, men det året våget de ikke gi Ossietzky prisen og prisutdelingen ble avlyst. Ossietzky hadde unektelig støtte av jøder og tyskfiendtlige, som Albert Einstein og Thomas Mann, som prøvde å skape opinion for ham. Men det var mange, spesielt i Norge hvor prisen ble utdelt, som var imot at den dømte forræderen Ossietzky skulle få fredsprisen.

Flere høytstående politikere i Norge, blant annet utenriksminister Halvdan Koht og Venstres partileder Johan Ludwig Mowinckel, valgte på grunn av opinionen å distansere seg fra Nobelkomiteen.

Flere aviser oppfattet det hele som en antitysk demonstrasjon og blant annet Aftenposten skrev at den ble brukt for å slå ned på annerledestenkende nasjoner: «Det norske folk har ikke hatt noe med utdelingen å gjøre. Fredsprisen er blitt brukt som en utfordring og et kårdestøt mot annerledes tenkende».

Forfatteren og litteraturprisvinneren Knut Hamsun ville heller ikke at prisen skulle gå til Ossietzky. Den 22. november 1935 skrev han i Aftenposten og Tidens Tegn:

Hva om hr Ossietzky heller hjalp til litt positivt nu i denne svære overgang, da hele verden flekker tenner mot myndighetene i det store folk han tilhører? Hva vil han – er det den tyske opprustning han nu som fredsvenn vil demonstrere mot? Så denne tysker heller at hans land fremdeles lå knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde?

En uenig fredspriskomité valgte den 23. november 1936 å gi prisen til Carl von Ossietzky. Nobelfamilien protesterte mot utdelingen og Kong Haakon uteble fra seremonien, noe som aldri har skjedd hverken før eller senere.

Den tyske regjeringen betegnet det hele som «skamfullt» og Joseph Goebbels sendte følgende beskjed: «Utdelingen av Nobels fredspris til en notorisk landsforræder er en så uforskammet handling og fornærmelse mot det nye Tyskland at det kommer til å få et like tydelig svar.» Dette tydelige svaret bestod i at Hitler forbød alle tyskere fra å motta noen av nobelprisene i fremtiden. Istedet innstiftet Hitler i 1937 prisen Deutscher Nationalpreis für Kunst und Wissenschaft som erstatter for nobelprisen i Tyskland.

Carl von Ossietzky hylles så klart av de som i dag styrer i Tyskland.