HISTORIE Den 19. november 2005 henrettet en gruppe amerikanske soldater 24 sivile irakere i byen Haditha. Til tross for at flere innrømmet massemordet var det bare én som ble dømt – for tjenestefeil.
Irak-krigen startet i 2003 med en invasjon av en USA-ledet koalisjon og opphørte først da de siste amerikanske soldatene forlot landet i 2011. Da hadde landet blitt «demokratisert» ved at et nytt styre, mer vennlig innstilt til den sionist-kapitalistiske verdensordningen, hadde blitt innsatt.
Falske påstander om koblinger til 11. september-angrepet og at Irak skulle ha hatt masseødeleggelsesvåpen var motivene som lå til grunn for å angripe landet. Krigen ble av de amerikanske lederne sagt å være en «krig mot terror» og en av målsetningene var å innføre demokrati i Irak. Operasjonen het «Iraqi Freedom».
Men de selvutnevnte «befrierne» og demokratiets korsfarere var sjelden betraktet som noe annet enn undertrykkere av det irakiske folket; dette på grunn av de mange sivile som ble drept. Dokumenter som Wikileaks slapp i 2010 viser at 60 prosent av de 109 000 døde som den amerikanske hæren registrerte mellom 2004–2009 var sivile. I noen tilfeller er det snakk om rene henrettelser av sivile og mye har blitt mørklangt. For eksempel kunne Wikileaks også avsløre at amerikanske soldater fra et helikopter skarpskjøt på irakiske sivile på bakken og lo av det.
En av de mer kjente av de amerikanske krigsforbrytelsene under krigen som skulle demokratisere Irak var Haditha-massakren som fant sted den 19. november 2005. I byen Haditha henrettet en gruppe amerikanske marinekorpssoldater og et befal 24 sivile ubevæpnede irakere, blant annet flere barn, kvinner og eldre. Ifølge granskningen gikk de amerikanske soldatene fra hus til hus og skjøt ihjel mennesker.
Massakren ble hemmeligholdt lenge og den amerikanske hæren løy om hva som hadde hendt i en pressemelding dagen etter, den 20. november 2005. Pressemeldingen rapporterte om at en marinekorpssoldat og 15 irakiske sivile døde av samme veibombe og skylden for de døde sivile ble derfor lagt på irakiske frihetskjempere.
Men det fantes flere vitner til massakren. Eman Waleed, en 9 år gammel jente, ble vitne til hvordan de amerikanske soldatene stormet inn i deres hus: «I couldn’t see their faces very well – only their guns sticking into the doorway. I watched them shoot my grandfather, first in the chest and then in the head. Then they killed my granny.»
Hun forteller videre at mennene deretter skjøt mot et hjørne i stuen, hvor hun og hennes yngre bror gjemte seg, men at de voksne i huset stilte seg i veien og reddet deres liv. Syv personer, hvorav ett barn, ble drept i angrepet. Amerikanerne begav seg så til en naboleilighet hvor de henrettet ytterligere åtte personer, blant annet en 2 år gammelt gutt og hans tre unge søstre.
Disse opplysningene fremkom i Time magazine som også kunne publisere film- og bildemateriale som viste de massakrerte likene. Til slutt kunne ikke den amerikanske hæren mørklegge det hele lenger og åpnet en etterforskning i begynnelsen av 2006.
Fire av de åtte marinekorpssoldatene ble tiltalt for uoverlagt drap. En av disse ble også tiltalt for uaktsomt drap og en annen for å avgi falsk forklaring. Befal, troppssjef og stabssersjant Frank Wuterich ble tiltalt for 12 uoverlagte drap og for drap på seks personer. Andre ble tiltalt for blant annet falsk forklaring og tjenestefeil og høyere offiserer for å ha forsøkt å mørklegge hendelsen og sabotere etterforskningen. Sammenlagt ble 13 personer tiltalt.
Sersjanten Sanick De la Cruz, som fikk immunitet for sitt vitnemål, vitnet om hvordan han så Wuterich henrette fem irakere som hadde gitt opp. Cruz vitnet også om at han selv hadde urinert på en av de døde irakerne.
Fra april 2007 til juni 2008 ble alle tiltaler droppet, til tross for at flere hadde innrømmet å ha deltatt i massemordet, bortsett fra tiltalene mot Frank Wuterich, som i januar 2012 måtte stå ovenfor en militærdomstol. På dette tidspunktet hadde de opprinnelige drapstiltalene mot ham blitt redusert til drap og grov misshandel. Wuterich påtok seg ansvaret og innrømmet at han instruerte sine soldater til å «skyte først og spørre etterpå». Til gjengjeld for at han påtok seg ansvaret ble han kun dømt for uaktsom tjenesteforsømmelse mens alle andre anklagelser ble droppet.
Wuterich, som var den eneste som ble straffet for massakren på 24 sivile, ble dømt til inndragelse av to tredjedeler av sin lønn i tre måneder og nedgradering av grad til menig.
