HISTORIE Den 28. april 1937 ble Volkswagen grunnlagt av den tyske nasjonalsosialistiske staten.
I 1937 ble Gesellschaft zur Vorbereitung des Deutschen Volkswagens mbH stiftet, som senere i 1938 ble omdøpt til Volkswagenwerk GmbH. Prosjektet var et av Adolf Hitlers mange folke-fremmende handlinger, som et ledd i Kraft durch Freude (KdF, Kraft gjennom Glede). I sammenheng med at Volkswagen startet opp arbeidet ble en helt ny by bygget i Niedersachsen med navnet Stadt des KdF-Wagens. De britiske okkupantene døpte senere byen om til Wolfsburg, men Volkswagen finnes fortsatt i denne byen.
Tanken bak Volkswagen var å kunne tilby hele det tyske folket biler av god kvalitet til samme pris som en lett motorsykkel, slik at hver familie skulle kunne reise fritt. En «volkswagen» (folkevogn) var en bil for hele folket. Prosjektet ble på samme måte som mye annet godt i det tyske riket, hindret av den påtvungne verdenskrigen, som gjorde at krigsproduksjonen ble prioritert. Prosjektet ble dog gjenopptatt senere, og «boblen» har blitt en av de mest ikoniske bilene i historien.
Foto: Panamaherbie at English Wikipedia, Public domain, via Wikimedia Commons
Det hele startet sommeren 1932 da Adolf Hitler satt på en restaurant i München og skisserte prototypen for det som senere skulle bli Volkswagen type 1, som på folkemunne kom til å bli kalt for «boble», eller «käfer» på tysk. Hitler gav så skissen til Jakob Werlin, sjef for Daimler-Benz, med ordren: «Ta denne med deg og snakk med personer som forstår mer om dette enn det jeg gjør. Men glem det ikke. Jeg vil høre fra deg snart om de tekniske detaljene.»
Idéen om en folkevogn var ikke ny, og andre hadde gjort forsøk på å lage en bil for arbeiderne. Å kjøre bil var en luksus reservert for de øverste klassene, og kun én av femti personer eide en bil. Å drive gjennom et slikt prosjekt var dog noe som viste seg umulig frem til Adolf Hitler i 1933 startet å sette planen ut i live sammen med Ferdinand Porsche, et medlem av NSDAP og SS-mann, som etter krigen skulle bli kjent for sine luksusbiler.
Kravene var at bilen skulle ha plass for tre barn og to voksne, at den skulle bruke lite bensin og fortsatt kunne kjøre i 100 kilometer i timen på Det tredje rikets store motorveisystem Autobahn. Den firesylindrede motoren og understellet ble designet av Porsche, men også Hitler selv gjorde forandringer som bidro til designet og navnet, med kommentaren at man bare behøver å se på biller for å se en naturlig strømlinjeform. Andre krav var at bilen skulle koste mindre enn 990 riksmark, kostnaden til en lett motorsykkel, å produsere.
Den aktuelle bilen ble kalt for KdF-wagen (Kraft durch Freude-wagen), ettersom den var et ledd i en lang rekke folke-fremmende handlinger rettet først og fremst mot den tyske arbeideren.
Bortsett fra KdF-wagen bekjempet de spekulasjon og internasjonal valuta til fordel for handelskreditt, en avansert form for byttehandel. De grunnla et statlig verk som regulerte og så til at arbeidernes og arbeidsgivernes rettigheter ble fulgt, økte Tysklands selvforsyning, bygde ny infrastruktur, gav barnefamilier barnebidrag, innførte arbeidsmiljøbestemmelser, bygde hundretusenvis av hus til unge familier slik at barna slapp å vokse opp i byer, og så videre.
Ved krigsutbruddet i 1939 fantes det trolig ikke et mer velstående folk enn det tyske, som for mindre enn et tiår siden, frem til 1933, hadde vært det fattigste og mest demoraliserte folket i Europa.
Produksjonskostnaden var et vanskelig problem å løse, men den 28. mai 1937 hadde det under Deutsche Arbeitsfront blitt bygget en egen by for arbeidere (KdF-Stadt) og en gigantisk fabrikk hvor de snart kunne starte produksjonen av den tyske folkebilen.
De lagde motoren luftkjølt i stedet for vannkjølt slik at ingenting skulle kunne fryse og gå i stykker i det noen ganger harde tyske klimaet, og de så til at bilen var strømlinjeformet for å bruke så lite bensin som mulig, hvilket gjorde at man med god effekt kunne bruke den lille motoren på mellom 25 og 50 hestekrefter (avhengig av modell).
Over 300 000 personer investerte i prosjektet. Dessverre rakk de ikke å produsere mer enn et flertall prototyper og 700 ferdige KdF-wagen-biler før Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig.
Ved krigsutbruddet i 1939 ble KdF-stadt og Volkswagenwerk endret fra folkelig bilproduksjon, til å lage såkalte Kübelwagen, et tysk motstykke til den amerikanske militærjeepen, samt Schwimmwagen, en amfibiejeep. Under krigen ble 14 000 Schwimmwagen og 52 000 Kübelwagen produsert.
I 1946, ett år etter krigen, ble det blåst nytt liv i prosjektet, da det var mangel på sivile kjøretøy i det sønderbombede Tyskland. Vi er i dag kjent med Volkswagens forskjellige modeller, blant annet de tre storhetene boblen, golfen og passaten.
Ti år etter den ødeleggende krigen hadde over en million eksemplarer av Hitlers og Porsches boble blitt produsert i det som nå kalles for Wolfsburg, og Volkswagen var nå en del av Tysklands voksende eksport. I 1955 begynte de å produsere en sportsligere variant av boblen med navnet Volkswagen Karmann Ghia. Den siste boblen som ble produsert, kom ut fra fabrikken i Wolfsburg i januar 1978, men produksjonen fortsatte i blant annet Brasil og Mexico helt frem til 2003. Få biler har noensinne hatt et så langt liv som den tyske Volkswagen.
