HISTORIE Den 14. november 1779 ble den danske skalden Adam Oehlenschläger født. Han er kjent for å ha skrevet Danmarks nasjonalsang og for å ha ført den nordiske oldtiden inn i kulturen. Av Esaias Tegnér ble han betraktet som «kongen av nordisk poesi».
Adam Oehlenschläger ble født den 14. november 1779 i København og skulle bli kjent som skald og dramatiker.
Han virket i den danske gullalderen – perioden i dansk kunst- og kulturliv fra omkring 1800 til 1850 da Danmark fikk et kulturelt oppsving. Det som kjennetegner Oehlenschlägers diktverk, forfatterskap og drama er fremfor alt at det ofte tar utgangspunkt i den nordiske fortiden.
Oehlenschlägers interesse for sine forfedre begynte i tolvårsalderen da han kom i kontakt med den norske poeten Edvard Storm, som da var bosatt i Danmark. Etter en diskusjon seg imellom ble Oehlenschläger nominert til skolen hvor Storm var rektor og underviste i nordisk mytologi.
23 år gammel innledet Oehlenschläger den danske høyromantikken med diktet «Guldhornene». Guldhornene, eller Gallehus-hornene, var to drikkehorn fra romersk jernalder som ble funnet i Danmark og ble regnet for å være danske nasjonalklenodier. Hornene ble stjålet av en gullsmed og smeltet ned, hvilket var det som fikk Oehlenschläger til å skrive diktet. Diktet var noe helt nytt i Danmark da det er skrevet på et versemål som minner om sagaene som ble skrevet av fortidens skalder på Island.
Oehlenschläger skrev utallige verk om de nordiske gudene, einherjene og vikinger som Ragnar Lodbrok og Palnatoke. Han ga de entusiastiske danskene, i såvel diktform som i de fremførte dramaene, kunnskap og forståelse om hvordan deres forfedre levde og betraktet livet.
Oehlenschlägers diktning vakte snart interesse også utenfor Danmark, spesielt hos den svenske skalden Esaias Tegnér som selv diktet om forfedrene.
I 1829 ble Oehlenschläger, som i Danmark representerte en dansk form for götisisme, invitert som hedersgjest til skaldemøtet som ble holdt i Lund domkirke i forbindelse med avslutningsseremonien for magisterkandidatene. Tegnér plasserte en laurbærkrans på Oehlenschlägers hode og utnevnte ham til «kongen av nordisk poesi». Samtidig hilset Tegnér sin nordiske dikterbror, med henvisning til Nordens forening, med dette nye diktet:
Söndringens tid är förbi (och borde ej funnits i andens fria, oändliga värld), och besläktade toner, som klinga Sundet utöver, förtjusa oss nu, och synnerligt dina. Därför Svea dig bjuder en krans, här för jag dess talan: tag den av broderlig hand och bär den till minne av dagen!
Oehlenschläger er sannsynligvis mest kjent for Danmarks nasjonalsang, «Der er et yndigt land», som han skrev i 1819. I nasjonalsangen synges det om den danske naturen og om Danmarks fortid. Det blir referert til såvel «Frøyas sal» som til «rustningskledde krigere» og Oehlenschläger forsikrer oss om at det forsatt i dag finnes sterke menn og edle kvinner som opprettholder landets ære.
I den opprinnelige nasjonalsangen, med tolv vers, finnes strofer som «Hill konge og fedreland, Hill alle dansker!» og enda flere hentydninger til den norrøne mytologien. Blant annet hylles Allfader, det vil si Odin, «med hellig ærefrykt». Nedenfor gjengis noen utdrag:
Med hellig Varetægt
Bevare du, Alfader!
Vor gamle Kongeslægt.Hil Drot og Fædreland!
Hil hver en Danneborger,
Som virker hvad han kan.
Vort gamle Danmark skal bestaae,
Saalænge Bøgen speiler
Sin Top i Bølgen blaa.
