HISTORIE Den 29. desember 1940 holdt Franklin D. Roosevelt sin «Arsenal of Democracy»-tale, som ble opptakten til Amerikas inntog i andre verdenskrig. Talen inneholder grove forvrengninger av en tale som Hitler hadde holdt tre uker tidligere.
En av de aller verste krigshisserne ved andre verdenskrig var USAs president Franklin D. Roosevelt. Til tross for utallige forslag til fred og nedrustning fra Tysklands side påstod Roosevelt på falskt grunnlag at Tyskland og Adolf Hitler ønsker å «dominere hele verden». For å bevise dette for den amerikanske befolkningen brukte Roosevelt flere uredelige løgner.
Flere av disse løgnene fremkommer i hans tale «Arsenal of Democracy» som han holdt den 29. desember 1940. Talen er et svar på Hitlers tale tre uker tidligere, hvor han ifølge Roosevelt skal ha uttrykt å ville dominere verden. Problemet er at Roosevelt på den simpleste måte lyver, feilsiterer, forvrenger og utelukker relevant informasjon fra Hitlers tale. Dette sier blant annet Roosevelt i sin tale:
Three weeks ago their leader stated: «There are two worlds that stand opposed to each other.» Then in defiant reply to his opponents, he said this: «Others are correct when they say: `With this world we cannot ever reconcile ourselves.’ I can beat any other power in the world.» So said the leader of the Nazis.
Den Hitler-talen som Roosevelt refererer til, er den som den tyske lederen holdt for arbeiderne i Berlin den 10. desember 1940. Men Hitler snakker om helt andre saker enn det som Roosevelt beskriver og impliserer.
Når Hitler taler om to verdener som står imot hverandre, mener han at den andre siden styres av globale kapitalister og at det er disse som etterstreber verdensherredømme. Hvis Tyskland taper den krigen som på denne tiden hadde startet, ville ikke bare nasjonalsosialismen, men også det tyske folket opphøre å eksistere (at andre verdenskrigs seierherrer blant annet innførte flerkultur og masseinnvandring viser forøvrig at Hitler hadde rett). Hvis derimot den siden som styres av den globale kapitalismen skulle gå under, ville ikke bare det tyske folket reddes, men det ville også oppstå en situasjon der «nasjonene blir frie for første gang». Hitler snakker altså om to forskjellige ideologiske verdener som står imot hverandre, ikke om en krig mellom folkeslag og nasjoner slik som Roosevelt antyder.
Når Hitler så taler om at «andre har helt rett når de sier at vi ikke kan forlike oss med denne verdenen» sier han at det er den andre verdenen, den globale kapitalismen, som ikke kan forlike seg med en verden av frie nasjoner. Ikke at Tyskland ikke skulle kunne forlike seg med verden forøvrig, slik som Roosevelt gir inntrykk av. Under står hva Hitler virkelig sa, oversatt til engelsk:
The fact remains that two worlds are face to face with one another. Our opponents are quite right when they say: ‘Nothing can reconcile us to the National Socialist world.’ How could a narrow-minded capitalist ever agree to my principles?
Og når Roosevelt påstår at Hitler har sagt «I can beat any other power in the world», så sier Hitler egentlig at han kan konkurrere suksessfullt med dem. Og det handler igjen om de to ideologiske verdenene. Dette sa Hitler:
The German capacity for work is our gold and our capital, and with this gold I can compete successfully with any power in the world. We want to live in houses which have to be built. Hence, the workers must build them, and the raw materials required must be procured by work. My whole economic system has been built up on the conception of work. We have solved our problems while, amazingly enough, the capitalist countries and their currencies have suffered bankruptcy.
Sammenlign selv talene nedfor for å se hvordan Roosevelt bevisst forvrenger Hitler tale.
Utdrag fra Hitlers tale:
Opposed to this there stands a completely different world. In the world the highest ideal is the struggle for wealth, for capital, for family possessions, for personal egoism; everything else is merely a means to such ends. Two worlds confront each other today. We know perfectly well that if we are defeated in this war it would not only be the end of our National Socialist work of reconstruction, but the end of the German people as a whole.
On the other hand, that other world says: ‘If we lose, our world-wide capitalistic system will collapse. For it is we who save hoarded gold. It is lying in our cellars and will lose its value. If the idea that work is the decisive factor spreads abroad, what will happen to us? We shall have bought our gold in vain. Our whole claim to world dominion can then no longer be maintained. The people will do away with their dynasties of high finance. They will present their social claims, and the whole world system will be overthrown.
I can well understand that they declare: ‘Let us prevent this at all costs; it must be prevented.’ They can see exactly how our nation has been reconstructed. You see it clearly. For instance, there we see a state ruled by a numerically small upper class. They send their sons to their own schools, to Eton. We have Adolf Hitler schools or national political educational establishments. On the one hand, the sons of plutocrats, financial magnates; on the other, the children of the people. Etonians and Harrovians exclusively in leading positions over there; in this country, men of the people in charge of the State.
These are the two worlds. I grant that one of the two must succumb. Yes, one or the other. But if we were to succumb, the German people would succumb with us. If the other were to succumb, I am convinced that the nations will become free for the first time.
Utdrag fra Roosevelts tale:
The Nazi masters of Germany have made it clear that they intend not only to dominate all life and thought in their own country, but also to enslave the whole of Europe, and then to use the resources of Europe to dominate the rest of the world. It was only three weeks ago that their leader stated this: »There are two worlds that stand opposed to each other.» And then in defiant reply to his opponents he said this: »Others are correct when they say: ‘With this world we cannot ever reconcile ourselves.»’ I can beat any other power in the world.» So said the leader of the Nazis.
In other words, the Axis not merely admits but the Axis proclaims that there can be no ultimate peace between their philosophy — their philosophy of government — and our philosophy of government. In view of the nature of this undeniable threat, it can be asserted, properly and categorically, that the United States has no right or reason to encourage talk of peace until the day shall come when there is a clear intention on the part of the aggressor nations to abandon all thought of dominating or conquering the world.
Takket være den innbilte trusselen som Roosevelt beskrev i sin tale kunne han kort tid etterpå, i mars 1941, uten alt for mye motstand drive gjennom den såkalte Lend-lease Act som innebar at USA gav krigsmateriell og annen militær utrustning til de allierte samtidig som de selv forble «nøytrale». Dette var imidlertid praktisk talt en krigsforbrytelse, slik som Roosevelts okkupasjon av Island og okkupasjonen av Grønland tidligere samme år.
I oktober 1941 fortsatte Roosevelt sin løgnkampanje mot Tyskland ved å vise frem et oppdiktet «hemmelig kart» (som var forfalsket) som skulle bevise at Tyskland hadde planer om å erobre det nøytrale USA via Sør-Amerika.
Da han så til slutt medvirket til angrepet på Pearl Harbor gjennom en amerikansk drivstoffblokade og tilbakeholdelse av informasjon om et nært forestående angrep for sine befalhaver, var den amerikanske opinionen til slutt klare for å følge krigshisseren Roosevelt med inn i andre verdenskrig.
Det var altså gjennom et stort løgnarsenal og falske premisser som demokratiets leder Franklin D. Roosevelt fikk Amerika med inn i andre verdenskrig. Alt for å forsvare den globale kapitalismen, som i hans tale indirekte kalles for «vår filosofi».
